Redigerer Dunderland Iron Ore Company (avsnitt)

====Den andre streiken i 1903====
[[Fil:Revelelva 20060925 DSCN2141.jpg|thumb|[[Revelelva]] ved [[Tverrånes i Rana]].{{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2006}}]]
Den 24. juni 1903 klokken 12 stanset maskinene i Gullsmedvika. Streiken var et faktum. [[Norsk Telegrambyrå]] meldte følgende: ''«Mo i Ranen 24de: Arbeidet i Dunderlandsdalen er idag nedlagt af alle arbeidere. Mandag kom ca 100 mand paa kontoret for at faa forskud, men dette blev dem næktet. De henvendte sig da til fogden om hjælp, men han kunne intet gjøre for dem. Et telegram med anmodning om raad sendes til amtmannen. Alt er roligt. Kompaniet truer med at stanse hele arbeidet en tid og afskedige hele arbeidsstyrken»''.<ref name="Berg36"/>

Samme dag sender DIOCs sekretær kaptein Pollen et telegram til den nye administrerende direktør Åkermann. Londonkontoret hadde ingen opplysninger fra før som indikerte streik. Han ønsker å bli informert, og forlanger at London-kontoret blir fullt informert om alle forhold som angår arbeiderne. Neste dag bekrefter Pollen telegrafisk å ha mottatt to kodede telegrammer om streiken, og instruerer Åkermann at ingen konsesjoner skal bli gitt arbeiderne uten at DIOC godkjenner det.<ref name="Berg36"/>

Streiken fikk ikke den oppslutning som komitèen forventet 21. juni. I Gullsmedvika stanset arbeidet, men opp gjennom Dunderlandsdalen var de fleste i full virksomhet. Komitéen innkalte til et nytt massemøte 25. juni. Spørsmålet var om streiken skulle fortsette eller ikke. A. O. Wibe, som selskapet hadde sparket, var mot den første streiken. Han mente den hadde et for løst grunnlag.<ref name="Berg36"/>

Det hele endte med et enstemmig vedtak om å fortsette streiken. De streikende marsjerte i tog langs jernbanelinjen. Arbeidertoget på ca 150 mann gikk fra Mo via Gullsmedvika til Tverrånes og oppover dalen. Over [[Tverråga]] / [[Revelelva]] ble brua sperret av et jernbanetog. Ingeniør O'Brein ville vise selskapets vilje til å stå i mot de streikende. Disse gikk en omvei og fortsatte langs jernbanesporet. På [[Skonseng]] møtte selskapets menn arbeiderne. Direktør Åkermann, Roberts, et par ingeniører, fogden og politibetjent Holte hadde kjørt langs veien og over elva til Skonseng.<ref name="Berg36"/> Ifølge Dunderlandsdølens øyenvitne av 27. juni 1903,<ref name="Berg37"/> møttes partene i en grusskjæring nedenfor brakkebyen. Fogden fremla påstand om at streikekomitéen fulgte en ulovlig fremgangsmåte. Rindal svarte med at man bor i et fritt land, og kan bevege seg fritt når man ikke har gjort noe galt. Fogden og Holte vurderte å arrestere Rindal, men lot han gå midlertidig. De samlet seg i møte bak brakkene, der Annæus Mykleland{{#tag:ref|Annæus Eriksen Mykleland (1875&ndash;1935) var redaktør i ''Ranværingen''. Dette var en avis som ble grunnlagt ettersommeren 1902. Mykleland forsøkte å holde seg til venstre for ''Dunderlandsdølen''. I 1910 skiftet avisen navnet til ''Helgeland''. I 1957 opphørte den, og var i mellomtiden blitt en høyreavis. I 1902 startet han ''Dunderlandsdalens Mineralvandfabrikk'' på Selfors, hvor han ble forhandler av både mange typer brus såvel som sterke drikkevarer.<ref name="Nordland"/> Våren 1903 startet han ungdomslaget «Fram» og ble første formann der. Laget ville ikke slutte seg til Noregs Ungdomslag på grunn av uenigheter i språkpolitikken.<ref name="Berg37"/>  Han gis en lite flatterende beskrivelse av Rana historielags årbok fra 2003: «Det oppsving som streiken fikk etter streikemøtet bør betraktes som en stemningbølge knyttet til Myklevands begavelse som streike- og folkeleder. Myklevand hadde i utgangspunktet ingen befatning med aksjonen, men havnet i ledelsen som en konsekvens av myndighetenes arrestasjoner av den første streikeledelsen. Han, brennevinsgauken, lurendreieren og [[anarkisme|anarkisten]], ble så å si dyttet fram av begivenhetens gang».<ref name="Lokalhistorie"/> |group="lower-alpha"|name="mykleland"}} ga veiledning om hvordan de skulle fortsette. Toget fortsatte oppover dalen, og antallet deltagere hadde steget til rundt 350.<ref name="Berg37"/>
[[Fil:Dunderland Iron Ore Company 1936a.jpeg|thumb|Dunderlandsanlegget i 1936. Prospektkort.{{byline|Foto: [[Anders Beer Wilse]]|1936}}]]
Ingeniør Unger dro oppover dalen foran de streikende og fikk arbeidere vekk fra linjen. I løpet av natten hadde streiketoget vært på Storforshei, og kom på dagtid ned til de ikke-streikende. Arbeidsformann Giftstad spurte sine folk om de ville arbeide eller streike. De ville arbeide. Ingeniør Kristie ville vite om det fantes noen komitè. Deretter grep Kristie ordet: ''«Hvilken vil I gå? Tilbage eller frem efter behov? Værsaagod !»'' De streikende ville fram og ingeniørene og arbeidsformennene ordnet de arbeidsvillige slik at streiketoget måtte passere gjennom flokken som stod med overhøyde og så ned på toget.<ref name="Berg38"/> Eriksen, formann i Plura arbeiderforening og arbeidsformann for et arbeidslag, tok ordet og sa at han betvilte at de streikende visste hva de gjorde.<ref name="Berg39"/>

London hadde mottatt et kodet telegram fra direktør Åkermann hvor han opplyser om at militæret ville ankomme 26. juni for å beskytte de arbeidsvillige.<ref name="DIOC2"/> Åkermann forventet at arbeidet skulle bli gjenopptatt mot slutten av måneden. Åkermann hadde lyktes med å få stedets øverste politimyndighet, fogd Ole Nilsen Ulshagen (f. 1855), på sin side. Han var den eneste fogden i [[Nordre Helgeland fogderi]] som var bosatt i Mo i Rana. Han ankom Mo i Rana i 1902 og satt til fogdembedet ble avviklet i 1910. Hvis det kom til uroligheter og voldshandlinger, ville det fra engelsk side bli tatt diplomatiske skritt. Samme måned hadde fiskere i [[Mehamn]] laget opptøyer, og militæret kom inn. Amtmann Rasmus Theisen kom til Mo i Rana, for å følge begivenhetene på nært hold. Dersom det var fogd Ulshagen som sendte telegrammet til Theisen og ba om råd, kan reisen ha vært en reaksjon på telegrammet.<ref name="Berg39"/>