Redigerer Dionysos (avsnitt)

== Symbolisme ==
Den mytologiske [[okse]], [[slange]], [[eføy]] og [[vin]]en er tegn på den karakteristiske dionysiske atmosfære, og Dionysos er sterk assosiert med [[satyr]]er, [[kentaur]]er og figuren [[Silenos]] (den eldste satyr, drukkenskapens gud og Dionysos' læremester). Dionysos framstilles ofte i kunsten som ridende på en [[leopard]], være kledt i leopardskinn, eller i en stridsvogn trukket av leoparder. Foruten vinen og vindruene er den giftige eføyplanten og fikentreet hellige symboler for ham. [[Kongle]]n som toppet hans ''[[thyrsos]]'' knyttet ham til [[Kybele]], gudinne for naturen og fruktbarhet. Festivalene [[Dionysia]] og [[Lenaia]] i [[Athen]] var dedisert til Dionysos. Innvidde dyrket ham de dionysiske mysterier, som var sammenlignbare med de [[Orfisme|ofriske mysterier]], og kan ha påvirket [[gnostisisme]]n. [[Orfeus]] skal etter sigende ha funnet opp mysteriene til Dionysos.<ref name="Apollodorus1.3.2">Pseudo-[[Apollodorus of Athens|Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+1.3.2 ''Library and Epitome'', 1.3.2]. " Orfeus skal også ha oppfunnet mysteriene til Dionysos, og etter å ha blitt revet i stykker av mænadene ble han gravlagt i Pieria."</ref>

Dionysos var enda en gjenoppstandelsesgud som var sterkt knyttet til oksen. I en kulthymne fra [[Olympia (Hellas)|Olympia]], en festival for Hera, skal Dionysos ha blitt invitert til å komme som en okse. [[Walter Burkert]] har sagt i denne forbindelse, «Ganske ofte er [Dionysos] portrettert med oksehorn, og i [[Kyzikos]] har han et tauromorfisk bilde,» og refererer også til en arkaisk myte hvor Dionysos er slaktet som en oksekalv og ugudelig fortært av titanerne.<ref name="Burkert" /> I den klassiske tiden i Hellas, ble oksen og andre dyr identifisert med guddommene som var adskilte fra deres ''agalma'', en form for heraldisk visningsstykke som betegnet deres overnaturlige tilstedeværelse.<ref name="Burkert" />

=== Bakkanal ===
[[Fil:Senatus consultum de bacchanalibus.jpg|thumb|Bronsetavle funnet i 1640 i Tiriola i [[Calabria]], i dag i Wien. Teksten viser ''Senatus consultum de bacchanalibus'', ca. 186 f.Kr..]]
''Bacchanalia'', [[Bakkanal]], ble introdusert i [[Roma]] en gang rundt 200 f.Kr. fra [[Magna Graecia|greske kulturen i sørlige Italia]] eller via greskinfluerte [[Etruria]]. Bakkanalen ble holdt i hemmelighet og i begynnelsen var kun kvinner en del av den. Festen ble hold i lunden i nærheten av Simila ved Aventinerhøyden på den 16. og 17. mars. Til siste ble ritualene utvidet til at også menn fikk delta og de ble også utvidet til fem ganger i løpet av mars måned.

Kulten kan ha blitt oppfattet som en trussel til det politiske ''status quo'' i Roma. Det ble hevdet at ved mysteriekultens festival i mars ble mange former for kriminalitet og politiske konspirasjoner planlagt, og uansett ble det ved lovvedtak i [[det romerske senatet]] i 186 f.Kr — den såkalte ''Senatus consultum de Bacchanalibus'', innskrevet på en bronsetavle som ble gjenoppdaget i [[Calabria]] (1640), i dag i [[Wien]] — hvor Bakkanalen ble forbudt over hele Italia unntatt i særlige tilfeller som krevde en egen tillatelse fra senatet. Til tross for at harde straffer var gitt til de som forbrøt seg mot forbudet, ble ikke Bakkanalen utryddet i sørlige Italia for etter en meget lang tid.

Dionysos er likestilt med både Bacchus og den romerske gud [[Liber (mytologi)|Liber]] (også nevnt som ''Liber Pater''). Liber («den frie») var en mannlig fruktbarhetsgud, en gud for vin og vekst, og hans kvinnelige motpart var [[Libera (mytologi)|Libera]]. Hans festival var ''Liberalia'', feiret den 17. mars, men i en del myter ble festivalen også avholdt den 5. mars.<ref>[http://www.ancientsites.com/aw/Article/1260857 «Liberalia»]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, The Roman World</ref>