Redigerer Det republikanske parti (USA) (avsnitt)

== Velgergrunnlag ==
[[Fil:2004prescountymap2.PNG|miniatyr|250px|Fylkeskart som viser resultatet av [[Presidentvalget i USA 2004]]. Røde fylker stemte republikansk.]]
[[Fil:Fig_57_-_men_4-yr_college_degrees.JPG|miniatyr|250px|Graf som viser menn med 4 års utdanning eller mer og deres partitilhørighet.]]
'''Region''': Det republikanske parti står sterkest i [[Sørstatene]] og [[Midtvesten]]. Svakest står de i kyststater på [[Vestkysten]] og [[New England]]-regionen. Siden 1930-årene har også samtlige store byer stemt demokratisk, mens mindre byer, tettsteder og forsteder har stemt republikansk. 

'''Næringsliv''': GOP er ofte sett mer næringslivsvennlig og har stor støtte fra mange i næringslivet. Republikanske velgere er også 50 prosent mer sannsynlig til å drive egen forretningsvirksomhet.<ref>{{kilde www |url=http://www.sodahead.com/united-states/republicans/question-1973053/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120301110554/http://www.sodahead.com/united-states/republicans/question-1973053/ |arkivdato=2012-03-01 }}</ref> 

'''Kjønn''': Mellom år 1980 og 2010 har Det republikanske parti hatt flere mannlige enn kvinnelige velgere. I valget for Representantenes hus i 2006, stemte 43 % av amerikanske kvinner på republikanerne, mens 47 % av menn gjorde det samme.<ref>http://edition.cnn.com/ELECTION/2006/pages/results/states/US/H/00/epolls.0.html</ref> Denne trenden kan derimot ha sett ut til å snu. I mellomvalget i 2010 stemte amerikanske kvinner 49 % på Det republikanske parti og 49 % på Det demokratiske parti.<ref>http://abcnews.go.com/Politics/vote-2010-elections-results-midterm-exit-poll-analysis/story?id=12003775#.TwEShHp-fTo</ref><ref>http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=131039717</ref> 

'''Etnisitet''': Historisk har Det republikanske parti stått sterkt blant afroamerikanere. Partiet ble etablert for å avvikle slaveriet og hadde stor støtte fra [[afroamerikanere]] gjennom hele det 19. århundre samt deler av 1900-tallet. Partiet hadde for eksempel den første afroamerikanske senatoren ([[Hiram Revels]] i 1870) og den første afroamerikanske partilederen ([[John Lynch]] i 1884).<ref>{{kilde www |url=http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104195000/http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |arkivdato=2012-01-04 }}</ref> Populariteten blant den afroamerikanske befolkningen har derimot synket de senere årene. I de nasjonale valgene i perioden 1980 til 2010 har partiet fått i gjennomsnitt 15 % av de afroamerikanske stemmene. Partiet fikk derimot valgt to afroamerikanske representanter til Representantenes hus i 2010: [[Allen West (politiker)|Allen West]] fra Florida og [[Tim Scott]] fra South Carolina.<ref>{{Kilde www |url=http://politics.blogs.foxnews.com/2010/11/03/black-republicans-win-first-congress-seats-2003 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101104213733/http://politics.blogs.foxnews.com/2010/11/03/black-republicans-win-first-congress-seats-2003# |arkivdato=2010-11-04 |url-status=død }}</ref> Nylig har partiet også nominert afroamerikanske senatorer og/eller guvernører i delstater som Illinois, Ohio, Pennsylvania og Maryland. 

Partiet har i de seneste årene klart seg moderat blant latinamerikanere. I presidentvalget i 2004 fikk George W. Bush (R) 44 % av de latinamerikanske stemmene.<ref>http://edition.cnn.com/ELECTION/2004/pages/results/states/US/P/00/epolls.4.html</ref> Historisk sett så har Det republikanske parti for eksempel valgt den første latinamerikanske guvernør ([[Romualdo Pacheco]] i 1863) og den første latinamerikanske senatoren ([[Octaviano Larrazolo]] i 1928).<ref>{{kilde www |url=http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104195000/http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |arkivdato=2012-01-04 }}</ref> De sterke anti-kommunistiske fragmentene i partiet har gjort partiet populært blant innvandrere fra kommunistiske stater. Kubanere, koreanere, kinesere og vietnamesere har tradisjonelt stemt mer republikansk ved nasjonale valg.<ref>Jeffrey D. Schultz, ed., Encyclopedia of Minorities in American Politics (2000) Volume 1 pp 261-62</ref> Republikanerne fikk den første senatoren av asiatisk opprinnelse, [[Hiram Fong]] fra Hawaii i 1938. Partiet har eller har hatt to guvernører av indisk opprinnelse: [[Nikki Haley]] i South Carolina og [[Bobby Jindal]] i Louisiana, som var den første valgte guvernøren av indisk opprinnelse.<ref>http://www.deccanherald.com/content/31998/bobby-jindal-may-become-first.html</ref> 

For mer enn et århundre har et flertall av hvite amerikanere identifisert seg som demokrater. Dette endret seg i midten av 1990-årene; majoriteten av hvite amerikanere identifiserer seg nå som republikanere. 58 % av hvite amerikanere stemte på [[Donald Trump]] ved [[Presidentvalget i USA 2016|Presidentvalget i 2016]].<ref>http://www.nbcnews.com/politics/2016-election/president</ref><ref>https://www.nytimes.com/interactive/2016/11/08/us/politics/election-exit-polls.html</ref>

'''Familie''': Det republikanske parti har sin største støtte blant gifte par med barn som bor hjemme.{{tr}} Ugifte eller skilte stemmer i mye større grad demokratisk enn republikansk.  

'''Inntekt''': Amerikanere med lavere inntekt er noe større sannsynlig å stemme demokratisk enn republikansk, men det var arbeiderklassen som gav Trump seieren i 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Trump Won: Working-Class Whites|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2016/11/10/upshot/why-trump-won-working-class-whites.html|besøksdato=2018-04-27|etternavn=Cohn|fornavn=Nate|dato=2016-11-09|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Av de fattigste 20 % av befolkningen fikk [[George W. Bush]] bare 41 % av stemmene i 2004. Derimot fikk han 55 % av stemmene til de rikeste 20 % av USAs befolkning. Denne trenden er snudd av president Donald Trump, og arbeiderklassen i det såkalte rustbeltet var med på å gi Trump seieren på tross av at fagforeningene gav pengestøtte til Clinton.<ref>{{Kilde avis|tittel=Clinton got union money, but Trump won many workers' hearts and minds|avis=Center for Public Integrity|url=https://www.publicintegrity.org/2016/11/18/20480/clinton-got-union-money-trump-won-many-workers-hearts-and-minds|besøksdato=2018-04-27}}</ref> 

'''Militæret''': 57 % av aktive soldater i det amerikanske militæret identifiserer seg som republikanere og 66 % av offiserene gjør det samme. I de mer "aktive" grenene som USMC og spesialstyrkene stemmer en enda større andel republikansk.<ref>https://archive.today/20120518074004/http://www.lewrockwell.com/ips/lobe43.html</ref> 

'''Utdannelse''': Republikanske velgere er mer sannsynlig til og ha en utdanning. Dette til tross for at hele 89 % av professorer ved universiteter identifiserer seg selv som demokrater.<ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A8427-2005Mar28.html</ref> 

'''Seksualitet''': I valgene etter år 2000 har i gjennomsnitt bare 25 % av USAs homofile stemt republikansk ved nasjonale valg. Dette tallet økte til 31 % i 2010.<ref>http://www.huffingtonpost.com/2010/11/05/gay-voters-republicans-doubled-2008_n_779111.html</ref> Politiske hjertesaker som motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov, kjønnsnøytral adopsjonslover og ”[[Don't ask, don't tell]]” har bidratt til liten støtte hos homofile amerikanere. Disse kampsakene er derimot ikke gjeldende for alle republikanere, men særlig hos de sosialkonservative i [[Sørstatene]] og [[Midtvesten]].<ref>http://www.ontheissues.org/Republican_Party.htm#Civil_Rights</ref><ref>http://www.slate.com/articles/life/faithbased/2003/11/a_common_missed_conception.html</ref> 28 % av republikanske velgere støtter kjønnsnøytralt ekteskap i 2011.<ref>http://www.foxnews.com/us/2011/05/22/time-majority-americans-support-gay-marriage/</ref> Mens hele 78 % av homofile stemte på Hillary Clinton i 2016, stemte et flertall av heterofile på Donald Trump.<ref>http://www.nbcnews.com/politics/2016-election/president</ref><ref>https://www.nytimes.com/interactive/2016/11/08/us/politics/election-exit-polls.html</ref>

'''Religion''': Religion er og har alltid vært en viktig skillelinje i amerikansk politikk. Mens Det demokratiske parti har stått tradisjonelt sterkt blant katolikker og jøder, har Det republikanske parti stått sterkest blant protestanter. Dette har derimot endret seg i de seneste årene; til tross for at John Kerry er katolikk stemte 52 % av katolikker på George W. Bush i 2004. Hele 59 % av protestanter gjorde det samme. Metodister, lutheranere, presbyterianere og anglikanere stemte i gjennomsnitt 55 % republikansk ved valget i 2010. 59 % av protestanter stemte på Donald Trump ved valget i 2016.<ref>http://edition.cnn.com/election/results/exit-polls/national/president</ref> Mens jøder stemte 80 % demokratisk ved valget i 2004, stemte 80 % av muslimer på George W. Bush.<ref>{{Kilde www |url=http://tpmdc.talkingpointsmemo.com/2010/08/republican-muslims-to-gop-youre-on-thin-ice.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |arkiv-dato=2012-01-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120101190636/http://tpmdc.talkingpointsmemo.com/2010/08/republican-muslims-to-gop-youre-on-thin-ice.php |url-status=yes }}</ref> Det republikanske parti står veldig sterkt blant mormonere; hele 89 % av mormonere stemte på George W. Bush i 2004.<ref>Robert Booth Fowler et al., Religion and Politics in America: Faith, Culture, and Strategic Choices (2004)</ref>