Redigerer Det norske landssvikoppgjøret (avsnitt)

=== Andre saker ===

[[Karl Marthinsen]] ble drept i et attentat i februar 1945. Marthinsen var sjef for [[statspolitiet]] og hadde trolig hovedansvaret for aksjonen mot de norske jødene.<ref name="Ringdal 1987">[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 236.</ref> [[Henrik Rogstad]] og [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] døde  i mai 1945, før de ble arrestert. [[Sverre Riisnæs]] ble tiltalt for en rekke forhold, blant annet jødeforfølgelsene under § 86, bistand til fienden. Straffesaken mot Riisnæs ble avbrutt på grunn av hans opptreden. Retten besluttet i stedet å legge ham inn på [[Reitgjerdet]]. Riisnæs ble skrevet ut i 1960, og saken mot ham ble aldri formelt avsluttet.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 21–24.</ref>

[[Ragnvald Kranz]] ble tiltalt for medvirkning til deportasjon av jødene etter § 86 «bistand til fienden». Straffutmålingen i lagmannsretten la vekt på mishandling av fanger, mens deportasjonen ikke ble nevnt. Saken ble anket til Høyesterett og dommen derifra omtaler ikke jødeaksjonen. Kranz ble dømt til livsvarig fengsel.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 34.</ref> Den norske NS- og [[Statspolitiet|Stapo]]-mannen [[Stian Bech]] jr. ble dømt til livsvarig fengsel og benådet i 1954.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 271</ref> [[Sverre Dürbeck]] ble dømt til seks års fengsel for sitt virke i Stapo.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 38.</ref>

[[Sverre Johansen]] ble tiltalt for «bistand til fienden» (straffeloven § 86) og det ble først lagt ned påstand om dødsstraff. Han ble dømt til livstid og løslatt i 1952.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 41.</ref> [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års fengsel etter § 86, han slapp ut i 1952.<ref>Erik Veum: ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'', Kagge forlag 2012, side 433</ref>

Advokat [[Haakon Høst]] var [[bobestyrer]] for omkring 40 bo tilhørende deporterte jøder. Høst ble dømt til døden for likvidasjonen av motstandsmannen [[Kaare Shetelig]]. Høst døde på sykehus før dommen ble fullbyrdet.<ref name=Kathe/> [[Hans Eng]] var lege på Bredtvet og ble i 1948 dømt til syv års tvangsarbeid og ble sluppet ut samme år, idet varetektstiden ble regnet med. Medvirkning til jødeforfølgelsene i Norge inngikk ikke i tiltalen.<ref>Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner.'' Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.135.</ref><ref>Svarstad, Asbjørn: «Norges verste nazister.» ''[[Dagbladet]]'', 12. oktober 2015, s.10.</ref> Grenselosene Håkon Løvestad og Per Pedersen erkjente [[Feldmann-saken|drapet på ekteparet Feldmann]]. De ble frikjent for drapene.

[[Øystein Ravner]], [[Erling Sandberg]] og [[Sigurd Johannessen (offiser)|Sigurd Halvorsen Johannessen]], medlemmer av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Terbovens kommissariske regjering]], ble frifunnet under dissens.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 243</ref>