Redigerer Den spanske borgerkrig (avsnitt)

=== Internasjonale brigader ===
[[Fil:Dabrowszczacy przysiegaja wiernosc sprawie Republiki.jpg|miniatyr|Polske frivillige i de internasjonale brigader]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-Z0806-036, Spanien, Internationale Brigaden.jpg|miniatyr|Tyske frivillige i ''Hans Beimler-divisjonen'' i [[de internasjonale brigadene|brigadene]]{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
{{Utdypende|De internasjonale brigadene}}
[[De internasjonale brigadene]] ble opprettet av [[Komintern]] og besto av mellom 32&nbsp;000 og 35&nbsp;000 utenlandske statsborgere fra rundt 53 land. Motivasjonen var å kjempe mot [[fascisme]]n og mange av deltakerne var [[kommunisme|kommunister]] eller fagforeningsmenn. Den viktigste rekrutteringssentralen var i Paris, hvor arbeidet ble koordinert av ledelsene i de franske og italienske kommunistpartiene. Den militære treningen og erfaringen blant disse mannskapene var svært varierende. Mange kom rett fra kroppsarbeid eller arbeidsledighet hjemme. Rundt 30 av de høyere offiserene var fra [[Den røde hær]], men kamuflert som frivillige og med dekknavn.<ref>Beevor 2009, side 230</ref>
Men de internasjonale brigadene hadde både en politisk og militær betydning. Uttrykket for internasjonalt engasjement på republikkens side var viktig for denne som slet med såpass store interne problemer. Videre utgjorde de 3&nbsp;000 internasjonale soldatene et viktig bidrag allerede da det første nasjonalistiske angrepet på Madrid ble slått tilbake høsten 1936. Senere i krigen, etter hvert som de internasjonale brigadene vokste og ble flere, ble deres militære betydning stadig større.

Mangelen på militære ferdigheter, spenninger i de spanske avdelingene på den republikanske siden, hvor spanierne opplevde dem som inntrengere, og vekslende disiplin og kampmoral, førte til uro innen brigadene. Videre ble de internasjonale brigadene rammet av en paranoia for utenlandske spioner, forsterket av den generelle frykten som [[Moskvaprosessene]] skapte blant de sovjetiske lederne. Særlig etter at [[Slaget ved Brunete|den republikanske offensiven mot landsbyen Brunete]] i juli 1937, var kampmoralen i de berørte styrkene svært dårlig. Det ble omfattende straffeaksjoner og henrettelser av offiserer og menige, og mange soldater, hvor seksmånederskontraktene hadde løpt ut, ikke fikk reise hjem.<ref name="Beevor 2009, side 378-379">Beevor 2009, side 378-379</ref>

Desillusjonerte soldater fra de internasjonale brigadene, herunder skandinaver, ble holdt fengslet i såkalte «omskoleringsleire» blant annet i Albacete, Murcia, Valencia og Barcelona, hvor de satt innesperret i konsentrasjonsleirlignende anlegg på ubestemt tid. Passene ble fratatt dem da de vervet seg, og disse skal ha blitt sendt til Moskva for bruk for NKVD-agenter på oppdrag. Mange ble henrettet, også for bagatellmessige forseelser. Samlet gjorde disse forholdene at mange opplevde at de var fanget i en felle, som gjorde at noen til og med deserterte over til nasjonalistene eller påførte seg selv alvorlige skader under kamp.<ref>Beevor 2009,, side 404-406</ref> I september 1938 ble de til slutt trukket ut, og 9&nbsp;934 hadde falt, 7&nbsp;686 var savnet, og 37&nbsp;541 var blitt såret.<ref name="autogenerated473">Beevor 2009, side 473</ref> Fortsatt i januar 1939 fant de internasjonale kommisjonene som overvåket tilbaketrekkingen rundt 400 internasjonale soldater fengslet av sine egne i Barcelona og andre steder, til dels på svært tvilsomt grunnlag.<ref name="autogenerated473" />