Redigerer Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 (avsnitt)

=== Kommentarer og analyser etter invasjonen ===
Historikeren [[Halvor Tjønn]] spådde 24. februar at de russiske styrkene ville møte en befolkning som er langt mer forent enn i 2014. Tjønn ventet at ukrainske styrker ville drive en form for partisankrig som ville påføre de russiske styrkene store tap. Han spådde også at vestlige land ville innføre mer omfattende sanksjoner enn noen gang og som ville være belastende for økonomien og de velstående i Russland. Tjønn mener at Putins perspektiv er preget av en tankegang er preget av imperietiden på 1700-1800-tallet.<ref>Tjønn, Halvor: [https://www.dagogtid.no/samfunn/ein-tragedie-for-ukraina-og-for-russland-6.3.25003.6172105b3d Ein tragedie for Ukraina og for Russland]. ''Dag og Tid'', 25. februar 2022, s2-3.</ref> I 2023 beskrev Tjønn Putins regime som revisjonistisk opptatt av å endre landegrensene satt ved oppløsningen av Sovjetunionen.<ref name="Tjonn2023">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/demokratia-vinn-autokratia-tapar-6.121.28600.7313e1ccf5|tittel=Demokratia vinn, autokratia tapar|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Halvor Tjønn|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

Karl Johan Mjør ved [[Universitetet i Bergen]] uttalte 24. februar at Kremls aggresjon og Putins sinne er vanskelig å forstå. Ifølge Mjør synes Putins betraktninger og uttalelser om Ukraina ekstremt i vesten, men er vanlig tankegods russisk debatt og det politiske miljøet. I noen tilfeller plukker Putin opp ideer og betraktninger fra andre før han selv fremfører det som sitt eget. Putin ønsker ifølge Mjør å gjenskape Russlands hegemoni i det tidligere sovjetiske området, blant annet gjennom en eurasisk økonomisk union (opprettet i 2014) der Ukraina var tiltenkt en sentral rolle. [[Oransjerevolusjonen]] (2004) skapte mye sterkere reaksjoner i Kreml enn at Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av NATO samme år. Ifølge Mjør dreier invasjonen av Ukraina seg om at Ptuin og Russland ønsker å sikre seg en posisjon som en viktig aktør i internasjonal politikk.<ref>[https://www.dagogtid.no/samfunn/vondt-blod-og-vilje-til-makt-6.3.25012.0191b3afd5 Vondt blod og vilje til makt]. ''Dag og tid'', 25. februar 2022, s. 4</ref>

Den russiske regjeringens avvisning av Ukrainas suverenitet og anerkjennelse av utbryterrepublikkene anser ''[[Washington Post]]'' som en krig mot og redefinering av [[suverenitetsprinsippet]].<ref>[https://www.washingtonpost.com/politics/2022/03/03/putin-sovereignty-ukraine-part-of-russia/ Putin has been redefining ‘sovereignty’ in dangerous ways] washingtonpost.com The Washington Post. av Roland Paris. 3. Mars 2022. Sitat:There is more at stake in Russia’s invasion than the survival of Ukraine as an independent, democratic state. This is also a war over the definition of sovereignty itself.</ref> Kommentatoren B.R.Young uttalte at Putins påstand om en plikt og rett til å forsvare interessene til russisktalende over hele verden innebærer en avvisning av [[Det westfalske systemet|det westfalske statssystemet]] til fordel for en [[Irredentisme|irredentistisk]] visjon for en ekspansjonistisk russisk sivilisasjon.<ref name="bryoung">[https://foreignpolicy.com/2022/03/06/russia-putin-civilization/ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity.] Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..</ref>

Ifølge professor Daniel Hamilton ved [[Johns Hopkins University]] er det avgjørende for Putin at han ikke går inn i historien som den lederen som mistet Ukraina. Hamilton tror Putin ønsker å gå inn i historien som russisk leder av stort format på samme måte som [[Katarina den store]] som utvidet Russlands territorium blant annet sørover mot Svartehavet. Hamilton tror at Putin kan være urealistisk, men at han er kalklulerende og rasjonell i tankegangen og ikke bisarr. Putins metode er destabilisere og manipulere nabolandene blant annet i form av lovløse regioner med uoffisielle russiske styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OrAd0A|tittel=Professor: Dette er Putins sluttspill|besøksdato=2022-03-31|dato=30. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

[[Carl Henrik Knutsen]], professor i statsvitenskap, mener Russland er et diktatur sentrert rundt Putin personlig der de demokratiske prosessene bare er en fasade. Knutsen mener krigen i Ukraina bør forstås like mye ut fra Putins egne interesser som ut fra Russlands interesser.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/krig-og-fred-politikk-russland/vi-bor-ikke-snakke-om-russland-som-om-det-er-et-land-likt-norge/1988946|tittel=– Vi bør ikke snakke om Russland som om det er et land likt Norge|besøksdato=2022-03-20|dato=2022-02-27|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref> Russland under Putin er et såkalt personalistisk autoritært styre (diktatur) i kontrast til autoritære regimer basert på et politisk parti (som Kina under kommunistpartiet) eller på det militære (som [[Myanmar under Sommer-OL 2008|Myanmar]]). Et personsentrert system har skjøre institusjoner og regimet overlever som regel ikke når hovedpersonen forsvinner. Den amerikanske statsviteren [[Timothy M. Frye]] kaller Putin ''Weak Strongman'' («den svake sterke mann»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.journalofdemocracy.org/articles/how-the-putin-regime-really-works/|tittel=How the Putin Regime Really Works|besøksdato=2022-03-22|forfattere=Celeste Wallander|dato=2021|språk=en-US|verk=Journal of Democracy|sitat=Authoritarian regimes are typically led by a political party, the national military, or a powerful individual. In the first two types, institutions rule, as is the case in China under the Communist Party and Burma under the military. But in a personalist autocracy, such as Putin’s Russia, political power is exercised through individual relationships, and thus state institutions are feeble.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/bG2OdA|tittel=Putin kan falle|besøksdato=2022-03-22|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Ifølge [[Odd Arne Westad]], professor i historie, har Putin en ide om at Russland står overfor et historisk skjebnevalg når det gjelder Ukraina: Dersom Ukraina hadde fått utviklet seg videre i vestlig retning ville landet for alltid vært tapt for Russland og Putin måtte handle før det var for sent. Putin har også en ide om å forene slaviske broderfolk i Russland og Ukraina. Ifølge Westad handler for Putin hva som skal inn i historiebøkene og hva Putin skal bli husket for.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2022/03/04/dette-minner-mer-om-opptakten-til-forste-verdenskrig/|tittel=– Dette minner mer om opptakten til første verdenskrig|besøksdato=2022-03-20|dato=4. mars 2022|fornavn=Av Jon Kåre|etternavn=Time|etternavn2=Journalist|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>

[[Sverre Diesen]], tidligere forsvarssjef i Norge, mener Putin har to grunnleggende motiver: Frykten for at et vestvendt, økonomisk vellykket og politisk stabilt Ukraina ville smitte over på russiske borgere som kan true hans eget regime; og et nostalgisk ønske om å gjenreise det russiske imperiet noen som Putin tro kan sikre hans ettermæle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kronikk/vladimir-putin/russland/krigen-i-ukraina/kronikk-putins-motiver-og-muligheter/2-1-1184656|tittel=Kronikk: Putins motiver og muligheter|besøksdato=2022-03-20|dato=2022-03-16|fornavn=Sverre|etternavn=Diesen|verk=www.dn.no|sitat=Hva Putin vil velge og hvordan russerne kommer til å gå frem i fortsettelsen, vil avhenge av hvilket av de to grunnleggende motivene for krigen som etter hvert dominerer hos ham.}}</ref>

Den løpende konflikten kan oppfattes som delvis en [[stedfortrederkrig]] ifølge Michel Wyss<ref>[https://www.lawfareblog.com/europe-prepared-proxy-war-russia Is Europe Prepared for a Proxy War With Russia?] www.lawfareblog.com Michel Wyss mars 2022.sitat:Proxies like the Ukrainian forces often enjoy an influx of resources that can significantly boost their combat effectiveness. In some instances, external support may even translate into increased political legitimacy. For the sponsors, meanwhile, proxy warfare provides several advantages. For starters, it is a cheaper alternative to conventional military intervention. It can also, in some instances, mitigate the risk of escalation through plausible deniability or by signaling to an adversary a desire to keep a conflict contained. And proxy interventions can decrease the political costs of involvement in a conflict, both at home by circumventing parliamentary approval and avoiding the public’s aversion to casualties, and abroad by limiting exposure to sanctions or legal prosecution. NATO, in essence, could fight to the last Ukrainian.</ref> Både  Russlands støtte til separatistbevegelser i Ukraina, og Europa/Nato's militære støtte til Ukraina kan sees i det perspektivet.<ref>[https://www.washingtonpost.com/national-security/russia-ukraine-invasion-sabotage-operations/2022/01/14/769314a2-754f-11ec-8ec6-9d61f7afbe17_story.html Russia planning potential sabotage operations in Ukraine, U.S.] washingtonpost.com P. Sonne, M. Ryan, J. Hudson 14.01.2022 sitat:“The operatives are trained in urban warfare and in using explosives to carry out acts of sabotage against Russia’s own proxy-forces,” the U.S. official said, referring to Russian-backed separatists who have been waging a war against Ukrainian forces in Ukraine’s eastern Donetsk and Luhansk regions.</ref><ref>[https://www.aljazeera.com/news/2022/4/26/russia-ukraine-war-lavrov-warns-of-risk-of-nuclear-conflict Russia-Ukraine war: Lavrov warns of risk of nuclear conflict] aljazeera.com interview med [[Sergey Lavrov]] 26.04.2022. sitat: Russia’s Foreign Minister Sergey Lavrov has warned that the conflict in Ukraine risked escalating into a third world war and that NATO was “in essence” engaged in a proxy war with Moscow by supplying Kyiv with weapons.</ref>Før krigen brøt ut advarte ''The Guardian'' ved Simon Tisdall [[Boris Johnson]] om at den «lange blodige historien om stedfortrederkriger bør være en advarsel til Jonhson i Ukraina.» <ref>[https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/feb/20/the-long-bloody-history-of-proxy-wars-should-be-a-warning-to-johnson-in-ukraine The long, bloody history of proxy wars should be a warning to Johnson in Ukraine.] theguardian.com Simon Tisdall 20.02.2022</ref> USA har i møte med Kina advart mot kinesisk involvering i konflikten. <ref>[https://www.axios.com/china-ukraine-proxy-war-arm-russia-86a101ed-04e2-4d0a-bce5-b25dd79022ff.html U.S. warns China against a superpower proxy war in Ukraine]axios.com  D. Lawler B. Allen-Ebrahimian 15.03.2022 sitat:The big picture: China is already providing its most powerful partner with tacit support, but U.S. officials are now trying to draw red lines to prevent a full-on superpower proxy war.</ref>

Den britiske historikeren [[Niall Ferguson]] antar USA ønsker å holde krigen i Ukraina gående slik at Russland blir stående fast i en hengemyr. USA kan oppnå dette med å levere defensive våpen som Stinger og Javelin samt overtale andre NATO-land til å levere tyngre defensive våpen. Russland vil på denne måten svekkes i en stedfortrederkrig, ifølge Ferguson.<ref>Ferguson, Niall: Feilberegningen. ''Klassekampen'', 26. mars 2022, s. 22.</ref>

Ifølge [[Faktisk.no]] har russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Informasjonskampanjen er rettet både mot egne borgere og mot et internasjonalt publikum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z41xo/russland-sprer-desinformasjon-ved-hjelp-av-store-nettverk|tittel=Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk|besøksdato=2022-03-25|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>

Professorene [[Torunn Laugen Haaland]] og [[Sven G. Holtsmark]] mener at påstanden om Russlands frykt for NATO som militær trussel er lite troverdig blant annet fordi angrep fra NATO mot Russland ville vært utelukket av politiske og militære grunner. Haaland og Holtsmark viser også til at de kravene fremlagt av Russland i desember 2021 ville være umulig for USA og NATO akseptere, blant annet at NATO ikke skulle opptat nye medlemmer og trekke seg militært ut av østeuropeiske NATO-land. De mener at kravene fra Putin ikke var reelle forhandlingsutspill, men hadde til hensikt å rettferdiggjøre angrep på Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/28xxKa|tittel=Hvorfor Russland frykter Nato|besøksdato=2022-04-23|forfattere=Haaland, Torunn og Sven Holtsmark|dato=23. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Etter [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|angrepet på Georgia i 2008]] og okkupasjonen av Krim i 2014 har trolig Putin konkludert med at han slipper med noen svake reaksjoner fra andre land, ifølge blant andre Holtsmark. Holtsmark mener det var en strategisk feil av de europeiske landene å gjøre seg så avhengig av russisk gass. [[Tor Bukkvoll]] ved Forsvarets forskningsinstitutt er i tvil om mer omfattende og tidligere sanksjoner ville vært tilstrekkelig. Ifølge Bukkvoll er Ukraina så viktig for Putin at han er villig til å ofre økonomien; i Putins perspektiv må Ukraina sikres nå ellers er det tapt for alltid. Bukkvoll mener at den russiske ledelsen har gjort en grov feil i undervurdering av ukrainske forsvaret og tidligere våpenforsyninger fra vesten kunne ha avverget denne grove feilvurderingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kunne-endret-spillet/75907664|tittel=- Kunne endret spillet|besøksdato=2022-04-24|dato=2022-04-23|fornavn=Johannes Fjeld, Jesper Nordahl Finsveen, Caisa Linea|etternavn=Hagfors|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

[[Leidulv Namtvedt]], tidligere Norges ambassadør til Russland, trodde på forhånd at Putin ikke ville gå til fullskala krig fordi kostnadene for Russland ville bli for stor. Namtvedt tror Russland kan holde krigen gående et år eller mer.<ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/G3Rr7l/norges-eks-ambassadoer-til-russland-slik-tolker-han-putin</ref>

[[Jakub M. Godzimirski]] ([[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]]) skrev 28. april at Russland møtte uventet stor motstand og lidd store tap på slagmarken. Putin har ikke lykkes med å kontrollere Ukraina slik han planla. Godzimirski tror at Russland være i stand til å ta full kontroll over Donbas og deler av det sørlige Ukraina, men kostnaden militært og politisk vil være stor og kan føre til slutten på Putins regime.<ref name="Godzimirski2">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14739811/|tittel=Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime|besøksdato=2022-05-02|forfattere=Jakub M. Godzimirski|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref>

[[Sverre Lodgaard]] beskrev i juni 2022 det vestlige landenes involvering med våpenstøtte og sanskjoner som en krig mot Russland, ikke bokstavelig talt men som uttrykk for omfanget av pressmidlene mot Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x86wMn/gaar-det-mot-vaapenhvile-eller-langvarig-krig-i-ukraina|tittel=Går det mot våpenhvile eller langvarig krig i Ukraina?|besøksdato=2022-06-28|forfattere=Sverre Lodgaard|dato=15. juni 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Langvarig, altomfattende krig. Som reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina har USA og Vesten gått til angrep på Russland. Den krigen er altomfattende og omfatter våpenhjelp og etterretning, økonomiske sanksjoner, boikott, fordømmelser og kanselleringer av kontakter og avtaler med Russland.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/g683ja|tittel=Nupi-forsker: Vestens press mot Russland minner om krig|besøksdato=2022-06-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Den tsjekkiske historikeren Jaroslav Simov mener at det er en form for kolonikrig der den kolonimakten ikke vil gi slipp på sin tidligere koloni omtrent slik Frankrike ikke ville gi slipp på Algerie. Den russiske statsviteren Grigorij Golosov mener at krigen er et middel for Putins regime til å beholde makten i Russland; denne store og de tidligere mer begrensede invasjonene av Ukraina styrket Putins legitimitet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Putin|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/om-putin-6.121.26318.81ac02da44|dato=8. juli 2022}}</ref>

Bjørn Aksel Sund ved [[Institutt for forsvarsstudier]] antar to mulige intensjoner med invasjonen: Innlemme Ukraina i Russland eller gjøre Ukraina til et lydrike under Russland (i en slags konføderasjon av slaviske land).<ref>Bjørn Aksel Sund, ''Dagens Næringsliv'', 10. oktober 2022, s. 28.</ref>

Ifølge [[Sky News|SkyNews]] planla den russiske ledelsen å ta kontroll over Ukraina på 10 dager og annektere landet innen august 2022. Russiske spesialstyrker skal ha fått i oppdrag å drepe den ukrainske toppledelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/ukraine-war-captured-russian-documents-reveal-moscows-10-day-plan-to-take-over-the-country-and-kill-its-leaders-12759836|tittel=Ukraine war: Captured Russian documents reveal Moscow's 10-day plan to take over the country and kill its leaders|besøksdato=2022-12-03|dato=1. desember 2022|språk=en|verk=Sky News}}</ref>

Pål Kolstø, professor i Russland-studier ved Univeristetet i Oslo, er rystet og overrasket over invasjonen fordi den etter Kolstøs vurdering åpenbart ikke er i Russlands og Putins interesse. Kolstø mener det vil være vanskelig å komme tilbake til situasjonen før 24. februar 2022.<ref>[https://www.forskerforum.no/en-ny-generasjon-vil-se-putin-som-historie/ Splittede russiske verdier – En ny generasjon vil se Putin som historie] A.H.Knudsen. ''Forskerforum'', nr 9, 2022, s. 31. Sitat:«Professoren er rystet og overrasket over russernes angrep på Ukraina fordi det åpenbart ikke er i hverken Russlands eller Putin-regimets interesser.»</ref>