Redigerer Den europeiske unions historie (avsnitt)

===Første forsøk på en økonomisk og monetær union===
Kort tid etter at EFs tollunion var ferdigstilt i juli 1968, 18 måneder før planen, legges Barre-memorandumet frem. Den franske kommisjonæren, [[Raymond Barre]], presenterte en plan for å etablere en økonomisk og monetær union mellom medlemslandene, for å bidra til enda tettere integrasjon. Memorandumet følges opp av Werner-planen, initiert av den luxembourgske stats- og finansministeren [[Pierre Werner]]. Det ble nedsatt en komité som skulle legge frem en plan for å oppnå en økonomisk og monetær union innen [[1980]]. Rapporten ble lagt frem i [[1970]], og innebar en tredelt prosess hvor man blant annet skulle redusere fluktuasjoner mellom de europeiske valutaene for å stimulere til økt handel på det indre markedet. 

Werner-planen ble imidlertid aldri gjennomført. I 1970 økte Frankrike prisen på gulleksport, og året etter fjernet USA den faste vekslingskursen mellom dollar og gull. Dette førte til avviklingen av [[Bretton Woods-systemet]], som siden opprettelsen i [[1944]] hadde styrt det finansielle samvirket mellom verdens industriland innenfor finans- og valutaforhold. [[Jom Kippur-krigen]] i [[1973]], som ledet til [[oljekrisen]] hvor [[OPEC]]-landene firedoblet oljeprisen skapte dessuten stor markedsuro som satte en stopper for Werner-planen allerede i første fase. For å redusere fluktuasjonene mellom de europeiske valutaene innførte man en ny vekslingskursmekanisme – [[valutaslangen]], hvor det ble satt et bunn- og taknivå for hvor mye valutakursene kunne svinge. Oljekrisen førte blant annet til at [[franske franc]] lå langt utenfor det slangemodellen tillot, og med dette stagnerte hele planen.