Redigerer Den engelske borgerkrigen (avsnitt)

===I Irland===

:''Utdypende artikkel:  [[Cromwells erobring av Irland]].''

I [[Irland]] hadde det vært kontinuerlig krig siden opprøret i [[1641]]. I [[1648]] var det meste av øya kontrollert av [[Irish Confederates]], og de inngikk en allianse med rojalistene fordi de fryktet at parlamentshæren skulle erobre øya. Under [[James Butler, 1. hertug av Ormonde]] forsøkte de kombinerte rojalistiske og konfødererte styrkene å knuse parlamentsstyrkene som kontrollerte [[Dublin]], men de led nederlag i [[slaget ved Rathmines]]. Det tidligere parlamentsmedlemmet [[Robert Blake (admiral)|Robert Blake]] blokkerte prins Ruperts flåte ved [[Kinsale]], og Cromwell kunne dermed stige i land i Dublin den [[15. august]] [[1649]] med en styrke som var stor nok til å slå ned alliansen. 

Cromwells felttog gir fortsatt gjenklang i den irske folkesjelen. En hendelse som spesielt holdes sterkt i minne er [[massakren i Drogheda]], hvor nesten 3500 mennesker ble drept etter at byen ble tatt. Dette tallet inkluderer omkring 2700 rojalistiske soldater og rundt 800 sivile, fanger og prester. Selv om langt flere døde i kamper ellers i landet, har massakren blitt et bilde på det som fra irsk side ble oppfattet som Cromwells grusomhet. 

Parlamentshærens erobring av Irland gikk gradvis fremover helt til [[1653]], da den siste rojalistiske og konfødererte hæren kapitulerte. Det er anslått at opptil 30&nbsp;% av øyas befolkning enten døde eller dro i eksil som følge av krigen, enten på grunn av kamphandlinger eller på grunn av ødelagte avlinger og hjem. Nesten all jord som var eid av katolikker ble konfiskert og delt ut til parlamentssoldater og til briter som hadde bosatt seg der før krigen.