Redigerer Den danske gullalder (avsnitt)

== Gullalderens nettverk ==
[[Fil:Christian Frederik i kunstakademiet.JPG|mini|[[Christian Frederik]] i [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]]. Christian Frederik var en av tidens store [[mesén]]er og støttet flere kunstnere økonomisk.]] 
Københavns størrelse medvirket til at gullalderens personligheter kjente hverandre på tvers av fagområder og på denne måten ble det skapt [[Sosialt nettverk|nettverk]] og en [[synergi]]effekt blant de intellektuelle i byen. Den danske gullalderens personligheter hadde kontakt med hverandre gjennom datidens [[Salong (samling)|salongliv]], utdanningssteder, studentenes private fester og diskusjonsklubber, samt selvfølgelig også private sammenkomster.

Et annet moment når det gjelder persongalleriet, er de nære båndene som ble knyttet via ekteskap og familie. Om man tar et grundigere blikk på de aktuelle personene samt deres ektefeller – og i noen tilfeller barn – ser man straks forbindelseslinjene. 
[[Knud Lyne Rahbek]] giftet seg med sin [[Kamma Rahbek|Kamma]] i 1798.<ref name=DKLRahbek>[http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/1584/ Kamma Rahbek] fra Dansk Kvindebiografisk Leksikon
</ref><ref name=GuldalderBakkehuset>[https://web.archive.org/web/20070707080331/http://www.guldalder.dk/show.asp?id=148 «Guide til dansk guldalder» - 11. Bakkehuset], arkivert utgave</ref> Ekteparet var i flere år fosterforeldre for [[Johan Ludvig Heiberg]]. Heiberg selv var sønn av [[Peter Andreas Heiberg]] og forfatterinnen [[Thomasine Gyllembourg]]. 
[[Adam Oehlenschläger]] var gift med Kamma Rahbeks søster Christiane. [[Anders Sandøe Ørsted]] var gift med Oehlenschlägers søster Sophie. Arkitekten [[G.F. Hetsch]] var svigersønn av [[C.F. Hansen]] ikke bare en gang, men to. Hetch giftet seg to ganger og begge ganger med døtre av Hansen.

=== Embetsborgerstanden ===
Embetsborgerstanden i gullalderen har vært betegnet som ''den harmoniske embedsborgerstand'',
<ref name=ModhorstMoeller43til48>Modhorst og Møller, side 43-48</ref> hvor man med ''harmonisk'' har villet understreke at det ikke bare var [[geni]]et – som i den radikalere form for [[dualisme]] hos Steffens – som kunne overskride dualismen og få innblikk i den åndelige verden. Man kunne i den danske omplantning av denne tankegangen bli bevisst om historien og sin egen rolle i den ved ''[[dannelse]]'', som kunne være åpen for alle, og som samfunnet kunne skape rammene for, selv om dannelsesprosessen ble ansett for å være knyttet til det enkelte individ og derfor prinsipielt var den enkeltes ansvar. Oppdragelse ble forstått som oppdragelse til en høyere, åndelig sfære.

Dette beskrives som grunntanken i det utdanningssystemet som ble bygget opp på 1800-tallet og det er med basis i dette idékomplekset, at ''de harmoniske embetsborgere'' etablerer seg på de ledende postene i samfunnet, slik at ideologi og administrasjon kommer til å virke sammen på en så overbevisende måte, at det kan snakkes om et [[hegemoni]], som fram til slutten av [[1830-årene]] stort sett ikke blir motsagt. De harmoniske embetsborgerne karakteriseres som den beåndede stand, som hjelper folket til å bli dannede borgere.

Ettersom disse embetsborgerne ikke var isolert fra det øvrige åndslivet, men omgikk og delte oppfatninger med ledende personer innenfor det skapende kulturliv som for eksempel Oehlenschläger, Thorvaldsen og Eckersberg, dannet de en bro mellom kultur og aktiv politikk, som var så sterk, at de dominerte åndslivet.

Det nevnes en viktig forskjell mellom Danmark og Tyskland, hvor grunntankene jo var kommet fra rundt århundreskiftet med Steffens, nemlig at teoriene i Danmark ble utviklet gjennom en utadvendt praksis innenfor statsadministrasjon, vitenskap og kunst i motsetning til i Tyskland, hvor universitetene var sentrum og utgangspunkt for diskusjonene. I København spilte universitetet ikke samme rolle som normgivende for den kulturelle og åndelige utvikling, og dette sees som en grunn til at den danske avleggeren av den tyske dualismen kunne forbli så uimotsagt.<ref name=ModhorstMoeller43til48/>

=== Salonglivet ===
[[Fil:Sophienholm.jpg|thumb|[[Friederike Brun]]s [[Sophienholm]] hvor hun holdt [[Salong (samling)|salong]] i sommerhalvåret. Stikket viser gjester som kommer kjørende med hest og vogn. Dyrene til venstre i bildet er esler som hun og gjestene red rundt i parken på. Samtidig stikk av [[H.G.F. Holm]].]]
[[Fil:Tobaksselskab.jpg|mini|[[Wilhelm Bendz]]: «Et tobakksselskab»  viser et gullalderhjem i København i 1827/1828. Sønnen i huset
har venner på besøk. Olje på lerret 98,5 x 85&nbsp;cm. Maleriet tilhører [[Ny Carlsberg Glyptotek]].
<ref name=tobakk>[http://www.glyptoteket.dk/udforsk/kunstsamlingen/kunstvaerk/wilhelm-bendz-et-tobaksselskab Om «Et tobakksselskab»] {{Wayback|url=http://www.glyptoteket.dk/udforsk/kunstsamlingen/kunstvaerk/wilhelm-bendz-et-tobaksselskab |date=20160304195538 }} fra [[Ny Carlsberg Glyptotek]]</ref>]]
Flere kvinner drev salonger i København på begynnelsen av 1800-tallet; [[Kamma Rahbek]], [[Friederike Brun]], [[Charlotte Schimmelmann]] og [[Louise Hegermann-Lindencrone]]. De hadde alle stor
betydning for Gullalderens kunstnere og vitenskapsfolk. I disse salongene kunne de få råd og veilledning og
møte andre kunstnere og vitenskapsmenn.

Blant gjestene i Kamma og [[Knud Lyne Rahbek]]s salong i [[Bakkehusmuseet|Bakkehuset]] var Adam Oehlenschläger, 
som var gift med Kammas søster Christiane, [[Anders Sandøe Ørsted|A.S. Ørsted]], som var gift 
med Oehlenschlägers søster Sophie, H.C. Andersen, [[Jens Baggesen]], [[Jonas Collin]], Frederikke Brun, 
N.F.S. Grundtvig, J. L. Heiberg, Poul Martin Møller, biskop [[Jacob Peter Mynster]], Henrich Steffens, 
B.S. Ingemann og [[Christian Winther]].<ref name=DKLRahbek/><ref name=GuldalderBakkehuset/>

Friederike Brun hadde salong i [[Sophienholm]] ved Bagsværd Sø i sommersesongen og i [[Moltkes palé]] i 
vinterhalvåret. Blant gjestene var blant annet Baggesen og hans kone Sophie samt komponistene 
[[Johann Abraham Peter Schulz|J.A.P. Schulz]] og C.E.F. Weyse.<ref name=DKLBrun>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/320/origin/170/query/Frederikke%20Brun%20/ Friederike Brun] fra Dansk Kvindebiografisk Leksikon</ref>
Dessuten kom Mynster, Oehlenschläger, Heiberg, Rist og flere dit.<ref>[https://runeberg.org/dbl/3/0155.html 153 (Dansk biografisk Lexikon / III. Bind. Brandt – Clavus)]</ref>

Charlotte Schimmelmann hadde salong i [[Odd Fellow paléet|paléet]] i [[Bredgade (København)|Bredgade]] om 
vinteren og om sommeren på landstedet [[Sølyst (Klampenborg)|Sølyst]] nord for København.
<ref name=soelysthistorie>{{Kilde www |url=http://www.soelyst.dk/da/historie.html |tittel=Om Sølystshistorie |besøksdato=2012-06-03 |arkiv-dato=2012-05-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120505061034/http://www.soelyst.dk/da/historie.html |url-status=død }}</ref> Her var også europeiske 
kulturpersonligheter som den tyske filosofen [[Johann Gottlieb Fichte|J.G. Fichte]], den sveitsiske teologen 
[[Johann Caspar Lavater]] og den franske forfatteren [[Charles Vanderbourg]]. Blant danske diktere hjalp Schimmelmann Henrich Steffens, [[Schack von Staffeldt]], Jens Baggesen, Adam Oehlenschläger og B.S. Ingemann fram. Men også komponisten J.A.P. Schulz, fysikeren H.C. Ørsted, naturforskeren [[Joakim Frederik Schouw]] og arkeologen [[P.O. Brøndsted]] hørte til blant dem som fikk støtte hos [[mesén]]ekteparet, og biskop J.P. Mynster og billedhuggeren Bertel Thorvaldsen inngikk også i kretsen deres.<ref name=DKLSchimmelmann>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1197/origin/170/query/Charlotte%20Schimmelmann/  Charlotte Schimmelmann] fra Dansk Kvindebiografisk Leksikon</ref>

I sommerhalvåret holdt Louise Hegermann-Lindencrone selskaper på eiendommen [[Rolighed (Østerbro)|Rolighed]] ved Kalkbrænderiet i København og om vinteren i kommandantboligen på 
[[Kastellet (København)|Kastellet]]. Blant gjestene var Adam Oehlenschläger, J.P. Mynster, Heinrich Steffens, F.C. Sibbern, B.S. Ingemann, M.F. Liebenberg, Andreas Nicolai de Saint-Aubain, Peder Hjort, Rudolph Bay, Nicolai Christian Levin Abrahams og A.S. Ørsted.<ref name=HegermannLindencrone1>[https://runeberg.org/dbl/7/0224.html Louise Hegermann-Lindencrone] i Dansk biografisk leksikon</ref><ref name=HegermannLindencrone2>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/410/origin/170/ Louise Hegermann-Lindencrone] fra Dansk Kvindebiografisk Leksikon</ref>

=== Private selskaper ===
Jonas Collin, Anders Sandøe Ørsted, N.F.S Grundtvig, Johan Ludvig Heiberg, Johan Buntzen, faren til [[Thomasine Gyllembourg]], og Hans Heger, faren til Christiane Oehlenschläger og Kamma Rahbek, holdt selskaper med opplesing og diskusjon.<ref name=SondrupAndersen348>Sondrup Andersen, side 348</ref>

På [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] ble mange av kunstnerne utdannet under Eckersberg, blant annet [[Wilhelm Bendz]], Constantin Hansen, [[Wilhelm Marstrand]], [[Ernst Meyer (maler)|Ernst Meyer]], [[Fritz Petzholdt]], [[Jørgen Roed]] og [[Martinus Rørbye]]. I tillegg til dette arrangerte studentene private selskaper, såkalte «tobakkselskaper»  eller diskusjonsklubber, et slikt «tobakkselskap» har Bendz brukt som
motiv.<ref name=SondrupAndersen115>Sondrup Andersen, side 115</ref>

=== Reitzels Boghandel ===
[[C.A. Reitzels Boghandel|C.A. Reitzels Boghandel og Forlag]] var samlingssted for byens skrivende ånder, ettersom [[Carl Andreas Reitzel|C.A. Reitzel]] utga en stor del av verkene deres. Hit kom H.C. Andersen, J.L. Heiberg, Christian Winther, Søren Kirkegaard, kvinnesaksforkjemperen [[Mathilde Fibiger]] (faller litt utenfor Gullalderen, hennes debutroman, ''Clara Raphael'', kom ut 1851) og mange andre.
<ref name=ScaveniusGuldalderhistorier110til115>Scavenius Guldalderhistorier, side 110-115</ref>[[Købmagergade]], hvor C.A. Reitzels Boghandel lå, og området mellom [[Rundetårn]] og [[Højbro Plads]] og tilhørende sidegater, var Gullalderens kommunikasjonssenter; her startet Studenterforeningen og i tillegg til Reitzel lå [[Gyldendal (dansk forlag)|Gyldendal]]s forlag her og blader og aviser som ''Fædrelandet'', ''Berlingske Tidende'' og ''Corsaren''.
<ref name=ScaveniusGuldalderensverden16>Scavenius Guldalderens verden, side 16</ref>