Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Militærvesen ===
Som det meste annet i Dansk Vestindia i tiden med Vestindisk-guineisk Kompagnis styre, var også militæret underlagt kompaniet. Ved statens overtagelse i 1755 ble øyenes hærstyrke underlagt [[Krigskancelliet]], men forble et særskilt korps utenfor den alminnelige danske forsvarsorganisasjonen.

I 1763 ble det gjennomført en forsvarsreform i Danmark, og hærstyrken i Dansk Vestindia ble underlagt [[Vestindisk-guineisk Rente- samt Generaltoldkammer]] og fra 1805 direkte underlagt [[Frederik VI|kronprins Frederik]]. Etter 1848 ble alle vestindiske militærspørsmål avgjort av Krigsministeriet og koloniens Centralbestyrelse.

Antall soldater i Dansk Vestindia var begrenset, og i den første delen av kolonitiden var det kun 20–30 mann. I 1726 ble det første militære kompaniet på 50 mann opprettet. I 1761 utgjorde styrken 226 mann. Under [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]] bestod styrken av 400 mann, et antall som ble opprettholdt til 1872, da de militære styrkene ble reorganisert med navnet Den vestindiske hærstyrke. Hærstyrken bestod av 6 offiserer, 219 soldater og 10 ryttere. I 1906 ble Den vestindiske hærstyrken oppløst og erstattet av Gendarmerikorpset, som bestod av 120 menige soldater og 10 offiserer og var direkte underlagt guvernøren. Korpset var stasjonert i Charlotte Amalie på St. Thomas og på tre steder på St. Croix, i Christiansted, Frederiksted og på [[Kingshill]].

I tillegg til kompaniets og senere statens hærstyrke, var det også en rekke lokale [[milits]]er som bestod av øyenes frie innbyggere. Militsene var større enn hærstyrken, og i 1830-årene utgjorde hærstyrken 430 mann mot militsenes 1980. 

Hærstyrken i Dansk Vestindia bestod av danske soldater som frivillig lot seg verve, som regel for seks år. Fra 1805 ble ansvaret for vervingen overtatt av Den Vestindiske Rekruttering i København, som årlig rekrutterte 70 menn. De fleste var vernepliktige fra Danmark, men mange var også lokale håndverkere.

Den danske orlogsflåten seilte mye til Vestindia for å markere dansk tilstedeværelse og suverenitet. Etterhvert som kolonien ble veletablert, ble besøkene fra orlogsflåten sjeldnere, inntil staten overtok ansvaret for kolonien i 1755. Flåten ble som regel sendt over til Vestindia i urolige perioder, slik som under [[Den franske og indianske krig]] (1756–63), [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]] (1776–83), [[Revolusjonskrigene]] (1792–1802) og under [[Napoleonskrigene]] (1800–15). Fra 1818 til 1864 var orlogsflåtens aktivitet i Dansk Vestindia mer omfattende enn i noen annen periode, og i de fleste av disse årene var det stasjonert to danske krigsskip på øyene.
 
Det siste danske orlogsskip i Dansk Vestindia var krysserkorvetten «Valkyrien», som seilte over til kolonien i 1915. Skipssjefen, [[kommandørkaptein]] [[Henri Konow]], overtok som konstituert generalguvernør og var den som offisielt overleverte Dansk Vestindia til USA i 1917.

I alt foretok orlogsflåtens skip omkring 140 tokter til Dansk Vestindia i perioden fra 1671 til 1917.