Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

=== Bondebevegelsen ===
[[Fil:Balthazar Christensen.jpg|thumb|Balthazar Christensen. Maleri av [[Constantin Hansen]].]]
Samtidig startet en ny politisk bondebevegelse rundt [[skomaker]] [[Jens Andersen Hansen|J.A. Hansen]] og [[skolelærer]] [[Rasmus Sørensen]], som begynte å gi ut bladet ''[[Almuevennen (København)|Almuevennen]]'' i [[1842]]. Utgangspunktet for denne folkebevegelsen var målet om å kutte ned på og avvikle de avgiftene som festerne ytet godsene, spesielt avviklingen av hoveriet.

I 1830&ndash;og 1840&ndash;årene ble særlig husmannsspørsmålet formulert:
# oppheving av skillet mellom privilegert og uprivilegert [[hartkorn]] i beskatningsmessig henseende;
# overgang fra feste til selveie; 
# tiendeavgiftens forandring til en pengeavgift;
# innføring av alminnelig [[verneplikt]].

Bondebevegelsen nådde et foreløpig høydepunkt i 1844&ndash;1845. Stenderforhandlingene i [[1844]] &ndash; ikke minst på stenderforsamlingen for Øyene i [[Roskilde]] &ndash; ble helt dominert av landbospørsmål med skarpe motsetninger mellom godseiere og andre konservative på den ene siden og tilhengere av bøndenes og husmennenes reformkrav på den andre. Det var viktig at i tillegg til [[Johan Christian Drewsen|J. C. Drewsen]] trådte nå [[Orla Lehmann]] og [[Balthazar Christensen]] frem som talsmenn for bøndenes krav. Dermed var en allianse mellom land og kjøpsteder i sikte. Det medførte en styrkelse av landboernes agitasjon og fremkalte uro hos godseiere og embetsmenn. Ved et folkemøte på [[Ulkestrup mark]] i [[Holbæk amt]] den [[30. juni]] [[1845]] viste bondebevegelsen sin styrke og i oktober begynte husmenn på godsene på Sjælland i fellesskap å stille krav om forandringer i sine vilkår.

Reaksjonen førte til  ''[[bondesirkulæret av 8. november 1845]]'' som forbød at man kunne avholde møter om bondestandens rettsforhold uten tillatelse fra den stedlige politimyndigheten. Det forbød også personer fra utenom sognet å kunne delta og derfor kunne ikke møter i kjøpsteder finne sted. Sirkulæret var særlig rettet mot [[Rasmus Sørensen]] og [[Peder Hansen]] som hadde reist rundt og talt ved forskjellige møter. Sirkulæret ble snart opphevet igjen ettersom det vakte kritikk både blant bondevenner og nasjonalliberale og kun medførte at disse folkebevegelsene nærmet seg hverandre og det kulminerte med opprettelsen av [[Bondevennernes Selskab]] den [[14. mai]] [[1846]]. Dermed hadde opposisjonen mot godseierne og de konservative funnet et felles ståsted.