Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== A.G. Moltke overtar styret ===
[[Fil:Portrait King Frederik V by Pilo.jpg|mini|[[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]]]
I [[1746]] døde Christian VI og ble etterfulgt av sin sønn [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]. Han hadde imidlertid hverken lyst eller evner til å regjere landet. I stedet ble det hans [[Pasje|kammerpasje]] og oppdrager, [[Adam Gottlob Moltke|A.G. Moltke]], som kom til å styre Danmark. Han ble utnevnt til overhoffmarskalk og fra denne normalt ikke særlig innflytelsesrike posten lyktes det ham å bli Danmarks faktiske førsteminister resten av Frederik Vs regjeringstid. Moltke tok seg godt betalt for sine tjenester og han ble etter hvert en av landets største godseiere. Han var samtidig opptatt av hva man kunne gjøre for å fremme landets økonomi.

Etter maktskiftet fremla Moltke en plan hvor han rådet styret til å fremme landbruket og til å nedsette en landbrukskommisjon. Han fremhevet særlig at Danmark kunne lære noe av det moderne [[Vekselbruk|kobbelbruk]]et i Holstein som han selv innførte på sine sjællandske gods. Kobbelbruket innebar en omlegging av jorden til mellom 9 og 11 innhegnede marker, hvor noen ble sådd til med nytt fôr som kløver. Det lot seg best gjennomføre på hovedgårdsjorden, som imidlertid krevde en større innsats for hoveribøndene. Fordelene ved denne metoden var at kløveren bant [[nitrogen]]et i jorden, som derfor ikke krevde så mye kveggjødsel.

De økte grødene betydde at det kunne holdes mer kveg og dermed produseres mer gjødsel, slik at det ikke var nødvendig å legge så mye jord [[Brakkmark|brakk]]. Det krevde bedre informasjon om landbruket før reformene tok til og Moltke ba om opplysninger fra alle amtmennene. Det var nok å rette opp i, men det ble vanskeliggjort av voldsomme epidemier av lungetuberkulose og [[munn- og klovsyke]], som herjet de mindre velernærte og ikke særlig motstandsdyktige danske kvegbesetningene på rundt en halv million dyr. Innen nyttår 1746 døde ca. 150&nbsp;000 dyr og da sykdommen ebbet ut i 1752, var det samlede tap antakelig på mellom tre og fire hundre tusen dyr.