Redigerer Danmark (avsnitt)

=== Reformasjon og enevelde ===
{{Utdypende|Danmarks historie (1660–1814)}}
[[Fil:Scandinavia 1658.gif|thumb|Avståelser fra [[Danmark-Norge]] etter [[freden i Roskilde]] 1658:<br /><span style= "color:#FFDD00">'''Gult'''</span>: [[Skåne]] og [[Båhuslen]].<br /><span style= "color:#E20E0E">'''Rødt'''</span>: [[Halland]] ble avstått for 30 år i [[1645]], men gjort permanent.<br /><span style= "color:#8622ff">'''Lilla'''</span>: Avståtte områder [[Trondhjems len]] og [[Bornholm]] som ble tilbakelevert i [[1660]] etter opprør gjennom [[freden i København]]]]
[[Renessansen]] innebar et markant skille i Danmarks historie, særlig fordi [[reformasjonen]] ble en del av endringen. Kongen inndro da alt kirkegods i unionen Danmark-Norge, og la samtidig ned [[Riksrådet|det norske riksrådet.]] Norge, som ennå var svekket og tynt befolket etter svartedauen, ble dermed gjort til et lydrike under Danmark. Senere la kongen også ned det danske riksrådet, og sto på den bakgrunn sterkt overfor adelen. Men en stor del av rikdommen ble brukt til krigføring, mest tydelig er dette eksemplifisert i renessansekongen [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Han fikk oppført mange vakre bygninger rundt i landet, men led alvorlige nederlag med sin deltakelse i [[tredveårskrigen]] i [[Tyskland]]. Den fortsatte kampen med Sverige medførte nederlag på nederlag med stadige tap av territorier, først øyene i Østersjøen, ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] også danske kjerneprovinser som Skånelandene, og de norske lenene [[Bohuslän|Båhuslen]] og [[Trondhjems len]].

Adelens svik under [[Karl Gustav-krigene]] ga muligheten for et statskupp hvor kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] veltet den gamle forfatningen og innførte [[enevelde]]t med støtte fra borgerskapet. En ny [[Tjenesteadel|embetsadel]] vokste frem med kongens gunst, og borgerne i byene fikk etter hvert øket innflytelse. Landet var preget av den kulturelle påvirkningen fra [[Frankrike]] og av kongens tyskpregede forvaltning. Med opphevingen av [[stavnsbåndet]] og senere med andre reformer innenfor landbruket fikk landet en økonomisk fremgang. Framgangen ble avbrutt da [[Storbritannia|britene]] tok den danske flåten. Dette og [[Slaget om København (1807)|Københavns bombardement]] tvang Danmark i armene på [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]], mens Sverige allierte seg med Storbritannia. Med [[Wienerkongressen|freden i Wien]] i (1815) ble Danmarks union med Norge oppløst. Forut for dette kom [[Statsbankerotten (1813)|statsbankerotten]] i 1813, men allikevel ble perioden en oppgangstid for for eksempel dansk filosofi, diktning og billedkunst ([[Den danske gullalder|gullalderen]]).