Redigerer Dåp (avsnitt)

=== Dåp i protestantiske kirker ===
[[Protestantisme|Protestantiske]] kirkesamfunn praktiserer for det meste dåp etter samme regler som beskrevet ovenfor under Den katolske kirkes latinske (vestlige) ritus. Riten er imidlertid sterkt forenklet i forhold til den katolske, og i de protestantiske trossamfunn som praktiserer voksendåp/troendes dåp er seremonien som regel svært annerledes.

==== Lutheranere og kalvinister ====
De protestantiske kirkesamfunn som oppstod ved [[reformasjonen]], det vil si med [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] eller [[kalvinisme|kalvinsk]] tro, har en tradisjonell vestkirkelig oppfatning av dåpen. Det praktiseres dermed barnedåp, og overøsning er den vanligste metode. [[Den norske kirke]] hører til denne kategorien. Udøpte barn med foreldre som er medlemmer av Den norske kirke regnes som tilhørende, men ikke fullverdige medlemmer. Det foretas imidlertid ikke noen konfirmasjon som ledd av riten når det er voksne som skal døpes. Ved usikkerhet om noen er rett døpt, gjennomføres ikke noen kondisjonell dåp – derimot døpes det på vanlig vis (uten verbalt forbehold).

Tre av fire barn i Norge ble døpt i [[Den norske kirke]] DNKs i 2005. I 2019 var andelen sunket til 51,4%. Tendensen var synkende, med noe over ett prosentpoeng reduksjon per år.<ref>[http://www.ssb.no/kirke_kostra/ Den norske kirke - hovedtall] Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no, besøkt 8. februar 2021</ref> Nedgangen er noe mindre dramatisk enn disse måleverdiene gir inntrykk av: Tallene må tildels se i sammenheng med at innvandrerbefolkningen har økt betraktelig, og videre at barnetallene i hovedstammen av DNKs del av befolkningen (personer med fire norskfødte besteforeldre) er noe lavere enn mange andre befolkningsgrupper, der det også ofte dreier seg om innvandrede unge voksne.

==== Baptistsamfunn, adventistsamfunn, mennonitter, pinsebevegelsen og Brunstad Christian Church ====
[[Fil:Baptism at Northolt Park Baptist Church (cropped).jpg|thumb|right|Troende dåp med full neddykking. (Troende dåp blir ofte omtalt som voksendåp.)]]

[[Baptisme|Baptister]], [[mennonitter]], [[Adventisme|adventister]], [[Pinsebevegelsen|pinsevenner]] og [[Brunstad Christian Church]]<ref>{{kilde www | url=http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-tro#Daap_nattverd | tittel=Dåp i brunstad Christian Church | besøksdato=2012-02-02 | arkiv-dato=2012-02-09 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120209155947/http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-tro#Daap_nattverd | url-status=død }}</ref> praktiserer [[troende dåp]], også ofte referert til som [[voksendåp]]. Dåpen er frivillig og skjer på den kristnes bekjennelse og tro, og ikke på grunn av alder eller fordi en blir voksen. Den ''eneste'' betingelse for å bli døpt er bekjennelsen av å tro på Jesu Kristi [[Frelse (kristendom)|frelsesverk]]. Derfor kalles dåpen troende dåp, og det er ikke uvanlig at ganske unge mennesker lar seg døpe. Baptister og pinsevenner deler ''det baptistiske dåpssyn'' med full neddykking i vann.

Det gis ingen formell dåpsopplæring. Det er vanlig at dåpskandidatene blir spurt på forhånd, om de forstår innholdet i dåpen og den kristne tro. Dåpen har ingen betydning i forhold til [[Frelse (kristendom)|frelsen]], men er en god ''samvittighetspakt'' mellom den som lar seg døpe og Gud. Å være ''troende døpt'' er nødvendig for medlemskap. Mennesker som er døpt som barn i andre kirkesamfunn, døpes på nytt.{{tr}}

De fleste menigheter har dåpsbassenger i menighetslokalet. Men det finnes ikke noen begrensninger i forhold til stedet, foruten at det må være «nok vann», derfor kan dåp skje i svømmebasseng eller utendørs. Praktisk foregår dåpen med full neddykking i vann, like etter at dåpskandidaten har vitnet om (bekjent) sin tro for menigheten.

I disse menighetene tror mange at et barn ikke har bevissthet til å inngå en slik pakt med Gud, og at det derfor først kan realiseres når denne er til stede. For unge barn er det isteden vanlig å ha en [[barnevelsignelse]], en bønn og velsignelse av barnet. Dette regnes ikke som en dåp. Denne seremonien er en markering i et av menighetens møter, som regel i et søndagsmøte. Dette skjer gjerne når barnet er noen måneder gammelt. I konfirmasjonsalder finnes det ofte et kurs eller opplegg som samsvarer med kirkens konfirmasjon, der trosopplæring blir gitt. I Frikirken kalles dette for [[Frikirkelig konfirmasjon|tentro]] (frikirkelig konfirmasjon).

Enkelte baptistkirker bruker ikke treenighetsformularet, «… i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn», men døper «i Jesu navn». Baptistisk dåp blir derfor bare formodet som gyldig av enkelte andre kirkesamfunn dersom det framgår av dåpsattesten at den skjedde ved bruk av treenighetsformularet.

==== Unitarer ====
[[Fil:Baptism1.JPG|thumb|Unitarisk dåp: dåpskandidaten bøyer seg over nattverdsbordet mens presten heller vann fra en spesiell dåpskalk.]]
I de kristenunitariske menigheter som er direkte sprunget ut av den radikale reformasjon innenfor protestantismen, er dåpen utelukkende en rituell symbolhandling. Man praktiserer både barne- og voksendåp (men noen unitarkirker, som [[Den norske unitarkirke]], foretrekker mest voksendåp, det vil si at dåpskandidaten ikke er yngre enn 12 år). Dåpskandidaten overøses én gang med vann fra en særskilt dåpskalk, mens presten uttaler følgende formular: «Jeg døper deg til den ene sanne Gud og til Jesu etterfølgelse.» Ved dåpen tilkjennegis at det ønskes tilhørighet til den kristne [[unitarisme]] og delaktighet i den unitarmenigheten man døpes inn i. Siden unitarene tolker [[reformasjonen]]s tanker om «det allmenne prestedømmet» meget liberalt og vidt, kan enhver myndig person som har til intensjon å døpe, forrette en unitarisk dåp, men i praksis overlates den liturgiske handlingen vanligvis til en ordinert prest. Det er ikke vanlig med opplæring forut for voksendåp.

Kristenunitarene godtar alle kristne dåpspraksiser som gyldige og praktiserer vanligvis ikke gjendåp. En allerede døpt person som ønsker å konvertere til kristenunitarismen, behøver derfor normalt ikke å la seg døpe på nytt. I de tilfeller en allerede døpt konvertitt ønsker å markere sin tilhørighet gjennom et rituale, brukes i [[Den norske unitarkirke]] det jødisk rituelle renselsesbad ([[mikvah]]).

I noen unitarkirker betraktes enhver kristen dåp som en betingelse for medlemskap, mens det i andre er fullt mulig å være medlem uten å være døpt i noen kristen sammenheng. Dog er alle kristne unitarkirker enige i at dåp er en naturlig og forventet handling for en kristen, og svært få av de om lag 200&nbsp;000 kristenunitarene som finnes i [[Europa]] i dag er udøpte. Også store grupper av de unitarer som i kommunisttiden i de tidligere Østblokklandene ikke offisielt kunne tilhøre en unitarmenighet, har etter jernteppets fall latt seg døpe. Man regner med en godt over 90 % dåpsrate i de kristenunitariske menigheter som i dag praktiserer barnedåp.

Blant kirkesamfunn som bruker den trinitariske dåpsformel (det vil si dåp til «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn») betraktes unitarisk dåp som ugyldig, fordi det unitariske dåpsformularet til «den ene sanne Gud» bare inkluderer Gud forstått som «Faderen».