Redigerer Christiansborg (avsnitt)

== Bygningsbeskrivelse ==
[[Fil:Christiansborg-overview.svg|thumb|Oversikt over slottet og bygningene rundt<br />'''1''': Slottet; '''2''': Kongeporten; '''3''': Slottsplassen; '''4''': Indre slottsgård; '''5''': Inngang til Folketinget; '''6''': Rigsdagsgården; '''7''': Hofteatret/Teatermuseet; '''8''': Stallene og Vognmuseet; '''9''': Marmorbroen; '''10''': Ridebanen; '''11''': Ridehuset; '''12''': Thorvaldsens Museum; '''13''': Inngang til Højesteret; '''14''': Dronningporten; '''15''': Slottskirken; '''16''': Prins Jørgens Gård]]
Slottsbygningen er trefløyet og gjennomskåret av to porter: kongeporten og dronningporten som forbinder den indre slottsgården med henholdsvis slottsplassen og Prins Jørgens Gård. Kongeporten har ikke så stor funksjon ettersom ingen av slottets hovedavsnitt har inngang herfra; imidlertid har kongeporten inngang til den underjordiske utstillingen av de gamle slottsruinene. Dronningporten er hovedinngang til de kongelige lokalene i nordfløyen.

Højesteret har sin hovedinngang i Prins Jørgens Gård og her har man gjenbrukt inngangspartiet fra kongeporten på det tidligere slott, som nå er blitt løftet opp til en plassering ved enden av inngangstrappen. Inngangen til Folketinget er plassert i Rigsdagsgården.

Slottet er forbundet til bygningene rundt med tre lønngangsbygninger; mot slottskirken finner man Kirkeløngangen, og i Rigsdagsgården finnes dels Kavalerløngangen også kalt Zahlkammerbygningen eller Kancelliløngangen, som danner forbindelse til det gamle [[Rigsarkivet]], og dels Kunstkammerløngangen. Lønngangsbygningene i Rigsdagsgården ble i det tredje Christiansborg innredet med leiligheter til formennene for de to riksdagskamre.<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, s. 290</ref>

Tårnet er med sine 106 meter det høyeste i København, knapt en meter høyere enn tårnet på [[København rådhus]]. Formen utstrålte opprinnelig en massiv tyngde, men uttrykket ble noe endret i [[1934]] ettersom man da føyde til en vindfløy og to ekstra kroner.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 47</ref> Skjelettet er støpt i jernbetong og er et av de eldste betongbygg som finnes i Danmark.<ref>{{Cite web| first=Anders| last=Ankerstjerne| title=En anderledes arbejdsplads| url=http://www.danskbyggeri.dk/C1257228004A0004/sysOakFil/Magasinetjun07_26/$File/26.pdf| format=pdf| publisher=Dansk Byggeri| access=2009-01-29}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Materialer og utsmykking ===
[[Fil:Christiansborgdk.jpg|thumb|Christiansborg{{Byline|Al Bundy}}]]
Fasadene er kledd med granitt med unntak av de nederste etasjene på Prins Jørgens gård, hvor man har valgt å bruke sandsten som ble gjenbrukt fra det tidligere slottet. Granitt har den fordelen at det er svært værbestandig og stort sett vedlikeholdsfritt, men samtidig medfører det at de dekorative elementene er ganske grove, ettersom denne stenen ikke egner seg til uthugging av finere detaljer.<ref name="lund168" /> På første etasje og kjelleretasjen er det brukt sten som på oppfordring ble samlet inn og levert fra over 700 forskjellige sogn i Danmark.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 46</ref> Alle de forskjellige stenene gir et fargespill som understrekes av at yttersiden av dem er grovt tilhugget og derfor har en naturlig ru overflate.

Det meste av stenhuggerarbeidet til fasadens ornamentering ble foretatt av billedhuggeren [[Anders Bundgaard]]. Over hvert vindu i det meste av førsteetasje, Prins Jørgens Gård unntatt, er det plassert granittmasker av fremtredende menn fra dansk historie, blant annet [[Absalon]], [[Tycho Brahe]], [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]], [[Steen Steensen Blicher|Blicher]], [[Carl Frederik Tietgen|Tietgen]] og [[Enrico Mylius Dalgas|Dalgas]]). I flokken finner man også grunnlovsfedrene som alle er plassert rundt Folketingets inngang i Rigsdagsgården. Over inngangen til Folketinget finner man fire [[Atlas (mytologi)|atlanter]] i granitt som bærer balkongen over; dette inngangspartiet blir omtalt på folkemunne som «Smertens Port».<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 52</ref> Figurrekkens opprinnelige navn var «Det Daglige Slid» og skulle utgjøre en sterk komposisjon som motvekt til det tunge granittslottet. Men de fortvilte stenansiktene skapte så stor forferdelse da de ble avduket, at det ble samlet inn penger for å hugge dem bort. Figurene eksisterer allikevel fremdeles og er på folkemunne blitt døpt «Ørepine», «Hovedpine», «Mavepine» og «Tandpine».<ref>[[#lund|Lund]], s. 173</ref>