Redigerer Campus Helgeland (avsnitt)

====SiGS i stedet for sement i betong====
Deltakerne i prosjektet VALSiGS, «Forbedret bærekraft for betong gjennom verdirealisering av Silica Green Stone», har vært ''Eramet'', SINTEF Helgeland og SINTEF Industri, [[universitetet i Agder]] og industripartnerne Aaltvedt Betong og Block Berge Bygg.<ref name="SiGS"/>

Denne løsningen kutter over 95 % av klimagassutslippet, ved å bruke finmalt slagg som bindemiddel, og forskere har funnet ut at [[betong]]en holder. I testene er opptil 40 % av [[sement]]en byttet ut. 8 % av klimagassutslippene i verden kommer fra betong.<ref name="SiGS">Georg MathisenGemini.no: [https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/slagg-i-stedet-for-sement-ja-takk/ Slagg i stedet for sement i betong? Ja takk], SINTEF Helgeland, 25. oktober 2023</ref>

En god del av sementen byttes ut med SiGS (Silica Green Stone). Det er slagg fra produksjonen av silikomangan, som er viktig i produksjon av stål. SiGS har tradisjonelt vært brukt som fyllmasse, og [[mangan]]produsenten ''Eramet'' trengte en alternativ bruk for det. SINTEF og ''Eramet'' har gått sammen med Aaltvedt Betong og Block Berge Bygg om å teste SiGS.<ref name="SiGS"/>

Slagget ble malt ned for å teste hvordan det ville oppføre seg som sementerstatter. ''Eramet'' kjølte ned SiGS-en og malte den ned til samme partikkelstørrelse som sement. Så ble det laget én blanding for tørrbetong – til for eksempel belegningsstein – og én til våtbetong, den betongen som støpes i for eksempel bygninger. Forskerne har testet etter 28 dager, som er det vanlige tidspunktet å teste betongstyrken på. Betongen fortsetter å bli sterkere med tiden, lenge etter at den har stått i 28 dager. Konklusjonen er at SiGS-betongen er sterk nok til å  brukes på de samme stedene som betong med ren sement uten tilsatt slagg.<ref name="SiGS"/>

Det fulle potensialet om all SiGS i Norge blir utnyttet, er rundt 227 GWh i året i spart energi og et redusert CO₂-fotavtrykk på rundt 180.000 tonn CO₂ per år.<ref name="SiGS"/>