Redigerer Bulgarias historie (avsnitt)

== Mellomkrigsårene ==


Valget i mars 1920 ga bondepartiet et stort flertall, og Aleksandar Stamboliyski dannet Bulgarias første bonderegjering. Han sto overfor store sosiale problemer, men klarte å gjennomføre mange reformer, skjønt opposisjonen fra middelklassen og de øverste klassene, jordeierne og militæroffiserene, forble mektige. I mars 1923 undertegnet Stamboliyski en avtale med [[kongeriket Jugoslavia]] som anerkjente den nye grensen, og han gikk med på å forby [[Den indre makedonske revolusjonære organisasjon]] (VMRO) som ønsket å gå til krig for å erobre Makedonia fra Serbia. Dette utløste en nasjonal reaksjon, og i et [[statskupp]] den 9. juni 1923 ble Stamboliykski myrdet. En høyreorientert regjering under [[Aleksandar Tsankov]] tok makten, støttet av hæren og VMRO, og gjennomførte en [[hvit terror]] mot bondepartiet og [[kommunisme|kommunistene]]. 

I 1926 overtalte tsar Boris Tsankov til å gå av, og en mer moderat regjering under [[Andrej Ljaptsjev]] kom på plass. Det ble gitt amnesti, unntatt for kommunistpartiet, som fortsatt var ulovlig. En opposisjonell folkelig valgallianse som også omfattet det reorganiserte bondepartiet vant valget 21. juni 1931 under betegnelsen «Folkeblokken». Den besto av demokrater, liberale og bønder, ledet av Aleksandar Malinov, som senere samme år ble avløst av Nikola Musjanov. Landet var hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisen, men ble hjulpet av [[Hoover-moratoriet]] 1931-32, som fritok det for betaling av gjeldsrenter. Etter utløpet av moratoriet i juli 1932 måtte Bulgaria imidlertid fortsatt innstille betalingene. 

[[Fil:Boris III de Bulgarie en compagnie d'Hitler.jpg|thumb|Tsar Boris av Bulgaria håndhilser på [[Adolf Hitler]] i [[1943]].]]
Nabolandene fryktet bulgarsk revansjisme, og 9. februar 1934 dannet [[Tyrkia]], Hellas, Jugoslavia og Romania [[Balkanpakten]], som uttrykkelig var rettet mot Bulgaria. I mai 1934 skjedde et nytt statskupp som fjernet «Folkeblokken» fra makten og etablerte et autoritært militærregime ledet av [[Kimon Georgiev]]. Regjeringen Georgiev gjennomførte straks en politiske omveltning og opphevet deler av grunnloven fra 1879. Drastiske innsparinger i de offentlige utgiftene ble gjennomført. Antallet kommuner ble redusert fra 2500 til 800, og antallet funksjonærer ble skåret ned. I juni ble parlamentet og de politiske partiene oppløst, pressesensur ble innført, og det lokale selvstyret avløst av statlig kontroll. 

Det nye styret søkte tilnærming til [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] og det [[Fascisme|fascistiske]] [[Italia]], men dette vakte motstand i befolkningen og hos vestmaktene. Kort tid etter kuppet ble de makedonske organisasjonene forbudt i den hensikt å normalisere forholdet til Jugoslavia. Jugoslavia reagerte positivt og inngikk i mai 1934 en handelsavtale med Bulgaria, den første på 30 år. I 1934 ble det også opprettet diplomatiske forbindelser med [[Sovjetunionen]]. Men militærstyret klarte ikke å forsone seg med de tidligere politiske bevegelsene, og i januar 1935 måtte Georgiev gi fra seg makten. I løpet av det følgende året ble de militære gradvis skjøvet til siden, og 3. mars 1936 kunne tsar Boris III med støtte fra rojalistiske offiserer ta makten i egne hender. Han gjeninnførte en form for parlamentarisk styre (uten de politiske partiene), men under hans egen faste kontroll. Han gjeninnførte forfatningen og oppløste høyreekstreme organisasjoner og partier. Regjeringen Tosjev ble i november 1935 avløst av en regjering ledet av tsarens fortrolige medarbeider Georgi Kioseivanov, som beholdt makten til 1940. Staten støttet seg ikke til bestemte partier, men samarbeidet med enkelte elementer fra det parlamentariske demokrati. I mars 1937 ble det avholdt kommunevalg, og året etter parlamentsvalg, men uten at kandidatene representerte politiske partier, men var frittstående. Da palamentet ble åpnet i 1938, fikk regjeringen tillit fra 106 av 170 representanter. 

Det kongelige diktaturet erklærte seg nøytralt, men søkte økonomisk samarbeid med Tyskland.