Redigerer Bokseropprøret (avsnitt)

===Hendelsene utenfor Beijing og Tianjin===
Massakrene hadde ikke bare utlendinger i sin alminnelighet som mål. Det var også drevet frem av et særlig hat mot kristendommen, noe som ikke bare gikk ut over misjonærer, men også kinesiske troende. Under opprøret døde seks katolske biskoper, 39 mannlige europeiske misjonærer (prester, lekbrødre), 7 kinesiske misjonærer, 5 kinesiske seminarister, 7 europeiske ordenssøstre, over 30&nbsp;000 kinesiske katolikker.<ref>Luigi Massa S.J.: ''I Boxer e la Chiesa Cattolica in Cina nei secoli XIX e XX'', Dissertatio ad Doctoratum in Facultate Historiea Ecclesiasticae Pontificiae Universitatis Gregoriana, Roma, 1965, s. 318</ref> 222 kinesiske [[ortodoks]]e kristne ble myrdet, og likeså 182 [[protestant]]iske misjonærer og 500 kinesiske protestanter.

====Shanxi====
Særlig mange av protestantene – og en del av katolikkene – ble drept i [[Taiyuan]] i provinsen [[Shanxi]], av de keiserlige makthavere – ikke av bokserne.<ref>Nat Brandt: ''Massacre in Shansi''. Syracuse University Press. 2994 ISBN 0-8156-0282-0.</ref><ref>Joseph Esherick: ''The Origins of the Boxer Uprising'', 1987, s. 190–191; Paul Cohen; ''History in Three Keys'', 1997, s. 51.</ref>

====Utenfor det nordkinesiske kjerneområde====
[[Fil:The_real_trouble_will_come_with_the_"Wake",_black_and_white.jpg|thumb|Karikaturtegning i [[Punch]] 1900, viser fremmedmaktene som vil dele opp Kina mellom seg.]]
[[Fil:Chinaboxerprotocolsignature.png|thumb|Signatursiden av oppgjørsprotokollen etter Bokseropprøret.]]
Russiske styrker gjennomførte en stor massakre ved elven [[Amur]] i juli 1900. Vanligvis nevnes ikke den i forbindelse med Bokseropprøret, men en viss sammenheng er det likevel. Under og i ly av opprøret og kampene rundt Beijing så russerne sitt snitt til å fordrive alle de kunne av det store antall kinesere som befant seg nord for Amur, som drøyt 40 år tidligere var blitt grense mellom Russland og Kina ved en av [[de ulikeverdige traktater]] som fremmede makter tvang kineserne til å undertegne. Det kan ha vært titusener av kinesere som ble drept ved elvebredden rundt [[Aigun]]. Det fortelles om store flokker som ble trengt ned mot elven. Russerne begynte å stikke dem ned med bajonetter. Mange flyktet ut i vannet, og druknet i forsøket på å komme seg over. Mange kunne ikke svømme, og russerne skjøt etter dem som så ut til å kunne klare seg gjennom den strie strømmen over til den sørligere bredden.

Selv om det meste av de mer bokserrelaterte voldshandlingene fant sted i de nordkinesiske områder nær Beijing, og i selve Beijing, var det også angrep og myrderier mot kristne så langt nord som i [[Mandsjuria]] og så langt sør som i [[Guangxi]].

Blant de rammede protestantiske misjonærer var det også en rekke skandinaver. Men ingen av dem var nordmenn. En norsk misjonær som var midt i begivenhetenes sentrum, var den før nevnte [[Ole Næstegaard]] i Beijing. Han hadde antagelig utviklet en sinnslidelse og opptrådte deretter.<ref>Th. Himle: ''Guds Veje med et gjenstridig Folk'', Red Wing, Minnesota: Kinamissionsbestyrelsen, 1902, s. 321</ref> De øvrige norske misjonærer var i andre landsdeler og lot seg for det meste evakuere fra sine misjonsfelter etter sterk oppfordring fra det norske konsulat i Shanghai.