Redigerer Bohrs atommodell (avsnitt)

===Molekyler===

Den tredje delen av Bohrs arbeid omhandlet en beskrivelse av molekyler sammensatt av atomer og styrt av de samme tre grunnleggende kvanteprinsippene.<ref>Niels Bohr, [http://www.nba.nbi.dk/pdffiles/trilogy.pdf ''On the Constitution of Atoms and Molecules, Part III''] {{Wayback|url=http://www.nba.nbi.dk/pdffiles/trilogy.pdf |date=20140602201135 }}, Philosophical Magazine '''26''', 857-875 (1913). </ref>  Da hans resultat for tyngre atomer ikke ga så mange overbevisende, kvantitative resultat, ble dette i enda større grad tilfelle med hans betraktninger om molekylenes egenskaper. 

Her gjaldt det i første omgang å forklare molekylenes struktur og bindinger til andre atomer. Ut fra symmetribetraktninger var kjernene til de forskjellige atomene i et molekyl  tenkt lokalisert på en rett linje og med elektroner så forsøkt plassert i forskjellige klassiske, stabile sirkelbaner omkring eller mellom disse.<ref> H. Kragh, [https://www.yumpu.com/da/document/read/50453669/niels-bohr-og-kemien ''Niels Bohr og kemien''] {{Wayback|url=http://www.kemi2011.dk/upload/kemi2011/bohr.pdf |date=20140606211217 }}, Kemiåret 2011. </ref> For eksempel, det enkleste molekylet som er H<sub>2</sub>, kunne fremstilles som to [[proton]]er i en viss avstand med to elektroner plassert diametralt motsatt av hverandre på en sirkel vinkelrett på linjen som forbinder protonene og midtveis mellom dem. Ut fra elektrostatisk likevekt, kan man så vise at de to protonene sammen med ett av elektronene, må danne en likesidet trekant. Ved så å bruke kvantebetingelsen at dreieimpulsen til hver av elektronene i sirkelbanen må være ''h/2&pi;'', kunne Bohr regne ut avstanden mellom protonene i molekylet. Den var omtrent like stor som ''a<sub>0</sub>''. Hydrogenmolelylet hadde derfor en utstrekning som var omtrent den samme som hydrogenatomet i grunntilstanden som stemte med hva man da visste. Han viste også at molekylet hadde lavere energi enn to separate H-atomer og derfor en positiv disassosiasjonsenergi. Modellen til Bohr hadde derfor mange gode egenskaper som viste at den ikke kunne være altfor langt unna virkeligheten.

Bortsett fra fasinerende illustrasjoner av hvordan molekylene kunne være oppbygd, ga likevel disse halvklassiske beregningene lite av varig verdi. Det var først med oppdagelsen av [[kvantemekanikk]]en vel ti år senere at man fikk en dypere forståelse av alle disse spørsmålene.