Redigerer Bob Dylan (avsnitt)

=== 1990-tallet ===
For Dylan begynte [[1990-tallet]] med ''[[Under the Red Sky]]'' ([[1990]]), en helomvending fra den alvorlige ''Oh Mercy''. Albumet var dedisert til «Gabby Goo Goo» og inneholdt flere tilsynelatende enkle sanger inkludert «Under the Red Sky» og «Wiggle Wiggle». Dedikasjonen har blitt forklart med at det var et kallenavn på Dylans fire år gamle datter.<ref>{{Cite news
| url = http://www.imdb.com/name/nm1180476/bio
| title = Biography of Carolyn Dennis
| accessdate = 2006-09-06
| publisher = IMDb.com
}}</ref>

Musikere han jobbet med på albumet var blant annet [[George Harrison]], [[Slash]] fra [[Guns N' Roses]], [[David Crosby]], [[Bruce Hornsby]], [[Stevie Ray Vaughan]] og [[Elton John]]. Til tross for stjernespekkete opptredener mottok platen dårlige omtaler, og solgte dårlig. Dylan spilte ikke inn flere plater med nye sanger på hele syv år.<ref>Sounes, ''Down The Highway: The Life Of Bob Dylan'', 391</ref>  

I 1991 ble Bob Dylan opptatt i [[Minnesota Music Hall of Fame]], og i [[1992]] gjennomførte han en kort turné med [[Carlos Santana|Santana]].<ref>{{kilde www|url=http://www.mnmusichalloffame.org/inductees.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071103113226/http://www.mnmusichalloffame.org/inductees.html |arkivdato=2007-11-03 }}</ref>

De neste årene kunne man se Dylan gå tilbake til røttene sine med to album med gamle folkemusikk- og bluesnumre med ''[[Good as I Been to You]]'' (1992) og ''[[World Gone Wrong]]'' ([[1993]]). Disse inneholdt musikalske tolkninger og akustisk gitar. Mange kritikere og fans har kommentert den stille skjønnheten i sangen «Lone Pilgrim»<ref>Gray, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', 423</ref>
som ble skrevet av en lærer på [[1800-tallet]], og sunget av Dylan med en hjemsøkende ærbødighet. Et unntak fra denne opphavlige inspirasjonen kan høres i Dylans samarbeid med [[Michael Bolton]], der felles sangskriving i 1991 resulterte i «Steel Bars», som ble utgitt på Boltons album ''[[Time, Love & Tenderness]]''. Tjuefem år etter at han vakte oppsikt ved å unnlate å opptre ved [[Woodstockfestivalen]] deltok Dylan ved minnesmarkeringen kalt [[Woodstock '94]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bjorner.com/DSN15270%20-%201994%20US%20Summer%20Tour.htm#DSN15300
 |tittel = Dylan performance, Woodstock '94, August 14, 1994
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 1994-08-14
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Bjorner's Still on the Road
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

I [[1995]] spilte Dylan inn et live show for ''[[MTV Unplugged]]''. Han hevdet at hans ønske om å framføre en rekke tradisjonelle sanger ved den anledningen ble kansellert av [[Sony]], som insisterte på en opptreden med hans største hits.<ref>Sounes, ''Down The Highway: The Life Of Bob Dylan'', 408–9</ref>

Opptredenen resulterte i et album (''[[MTV Unplugged (Bob Dylan)|MTV Unplugged]]'') som blant annet inneholdt ''[[John Brown (sang)|John Brown]]''; en tidligere ikke utgitt sang fra [[1963]] som skildrer ødeleggelsen forårsaket både av krig og av [[jingoisme]].

Med en samling av sanger, etter sigende skrevet mens han var innesnødd på ranchen sin i Minnesota<ref>Heylin, ''Bob Dylan: Behind the Shades Revisited'', 693</ref>, returnerte Dylan til innspillingsstudioet med Lanois i januar [[1997]]. Seinere den våren, før albumet ble sluppet, ble han lagt inn på sykehus med den livstruende hjerteinfeksjonen [[perikarditt]], også kalt [[hjerteposebetennelse]], forårsaket av soppinfeksjonen [[histoplasmose]]. Den planlagte Europa-turneen ble avlyst, men Dylan ble snart frisk og forlot sykehuset med: «Jeg trodde virkelig jeg snart kom til å treffe [[Elvis Presley|Elvis]].»<ref>Sounes, ''Down The Highway: The Life Of Bob Dylan'', 420</ref> Midt på sommeren var han tilbake, og tidlig på høsten opptrådte han for [[Pave Johannes Paul II]] ved World Eucharistic Conference i [[Bologna]], [[Italia]]. Paven holdt en preken for 200 000 mennesker basert på Dylans tekst ''[[Blowin' in the Wind]]''.<ref>Sounes, ''Down The Highway: The Life Of Bob Dylan'', 426</ref>

I september kom utgivelsen av det nye Lanois-produserte albumet ''[[Time Out of Mind]]''. Med dets bitre syn på kjærlighet og morbide filosoferinger ble Dylans første samling av originale sanger på syv år høyt ansett. Det oppnådde også en uventet popularitet blant yngre lyttere, da spesielt åpningssangen «Love Sick».<ref>Sounes, ''Down The Highway: The Life Of Bob Dylan'', 426–9</ref>
Denne samlingen av komplekse sanger vant ham hans første egne "Album of the Year" [[Grammy Award]] (han var en av mange som opptrådte på ''[[The Concert for Bangladesh]]'', vinneren fra 1972). Kjærlighetssangen «[[Make You Feel My Love]]» ble covret av [[Garth Brooks]], [[Billy Joel]] og [[Adele (sangerinne)|Adele Adkins]]. 

I desember 1997 overrakte president [[Bill Clinton]] Dylan en Kennedy Center Honor i East Room i [[Det hvite hus]] med hedersomtalen: «Han hadde sannsynligvis større påvirkning på min generasjon enn noen annen kreativ artist. Stemmen hans og tekstene har ikke alltid vært gode for øret, men gjennom sin karriere har Bob Dylan aldri jobbet for å behage andre. Han har forstyrret freden og gjort de mektige ukomfortable.»<ref>{{Cite news
 |url        = http://clinton4.nara.gov/textonly/WH/New/html/19971208-2814.html
 |title      = Remarks by the President at Kennedy Center Honors Reception
 |accessdate = 2006-08-23
 |publisher  = Clinton White House
 |date       = 1997-12-7
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20150425075802/http://clinton4.nara.gov/textonly/WH/New/html/19971208-2814.html
 |url-status = dead
}} {{Kilde www |url=http://clinton4.nara.gov/textonly/WH/New/html/19971208-2814.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-29 |arkiv-dato=2015-04-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150425075802/http://clinton4.nara.gov/textonly/WH/New/html/19971208-2814.html |url-status=unfit }}</ref>

I [[1998]] opptrådte Dylan på [[Ralph Stanley]]s album ''Clinch Mountain Country'' i en duett med [[Bluegrass music|bluegrass-legenden]] på «The Lonesome River». Mellom juni og september 1999 turnerte Dylan med [[Paul Simon]]. De framførte en del sanger sammen på hverandres show, inkludert ''[[I Walk the Line]]'' og ''[[Blue Moon of Kentucky]]''. ([[Simon & Garfunkel]] hadde spilt inn «[[The Times They Are a-Changin' (sang)|The Times They Are a-Changin']]» på deres debutalbum ''Wednesday Morning, 3AM'' og Dylan hadde covret «[[The Boxer]]» på sitt album ''[[Self Portrait]]''.) Dylan avsluttet 90-tallet med en ny filmrolle, etter en pause på ti år, i rollen som sjåføren Alfred ved siden av [[Ben Gazzara]] og [[Karen Black]] i Robert Clapsaddles ''Paradise Cove''.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.imdb.com/title/tt0212414/
 |tittel = ''Paradise Cove'' (1999)
 |besøksdato = 2007-06-25
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = IMDb
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>