Redigerer Beleiringen av Antwerpen (avsnitt)

=== Kapitulasjon ===
[[Fil:Antwerpen_-_Kampf.jpg|miniatyr|Postkort som viser tyske soldater under angrepet på Antwerpen den 8. oktober]]
Tidlig om morgenen den 9. oktober oppdaget tyske tropper at noen av fortene i den indre ringen var ubesatte. Beseler stoppet bombardementet og tilkalte den belgiske militærguvernøren, [[Victor Deguise|general Deguise]], for å be ham overgi seg. Da tyske parlamentærer nærmet seg Antwerpen, dro fire sivile representanter, heriblant borgermester [[Jan De Vos]], ut til Beseler for å be om at bombardementet av byen ble stoppet. I løpet av ettermiddagen, under trussel om gjenopptakelse av bombardementet, godtok de sivile myndighetene å overgi byen.

Om morgenen den 10. oktober da militærguvernørens stabssjef kom for å diskutere en mulig overgivelse ble han møtt av et ''[[fait accompli]]'' og måtte godta betingelsene de sivile myndighetene hadde skrevet under på.{{sfn|Edmonds|1925|p=62}}{{sfn|General Staff|1915|p=63}} Nå overga de siste 30&nbsp;000 mann i Antwerpen-garnisonen seg, og byen ble besatt av tyske tropper. Denne okkupasjonen kom til å vare frem til november 1918. 33&nbsp;000 soldater fra garnisonen flyktet nordover til [[Nederland]], hvor de ble internert for resten av krigen. De ble plassert så langt som mulig fra den belgiske grensen, av frykt for å påvirke den nederlendernes nøytralitet.{{sfn|Dumoulin et al.|2005|p=93}}{{sfn|Schnitler|1936|p=118}} Omkring 1 million sivile flyktninger søkte i 1914 til Storbritannia, Nederland og Frankrike. De fleste vendte tilbake etter beleiringens slutt, men en betydelig andel av flyktningene i Nederland ble igjen også etter 1918.{{sfn|Dumoulin et al.|2005|p=93}}