Redigerer Belarus (avsnitt)

===Det russiske imperiet===
[[File:Jews-in-europe-percentage-ca-1900.png|thumb|[[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|Det jødiske bosetningsområdet]] omkring år 1900 med andel jødiske innbyggere.]]
Områdene med belarusisk ([[rutensk]]) befolkning forble en del av Lublinunionen frem til [[Polens delinger]] på slutten av [[1700-tallet]], da de belarusiske områdene for det meste ble en del av [[det russiske keiserdømmet]]. Under påskudd av å komme de ortodokse kristne til unnsetning erobret Russland i 1773 belarusiske områder vest til Dnepr og i 1793 ble resten av Belarus erobret. Russiske myndigheter forsøkte å integrere Belarus ved å fjerne navnet (1830) og ved i 1839 å forby den unerte kirken.<ref name="Levy" />{{Sfn|FFI|1997|s=7}}<ref name="Akiner" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Asle | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verdenshistorie etter 1850 | isbn = 8202144027 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009083100043 | side = }}</ref> I 1836 forbød tsaren bruk av polsk i skolene og påbød russisk som eneste undervisningsspråk.<ref name="dictionary" /> Belaruseren [[Konstanty Kalinowski]], også kjent som Kastuś Kalinoŭski, ledet i 1863 et vidtfavnende opprør mot den russiske tsaren; opprøret ble slått tilbake og Kalinowski ble henrettet.<ref name="Levy" /> Den første belarusisk-språklige grunnskolen ble etablert i 1915 i Vilnius (også kalt Vilnya). En belarusisk-språklig avis ble publisert og bidro til at Vilnius ble sentrum for belarusisk nasjonalisme. Vilnius var på den tiden en overveiende jødisk og etnisk polsk by med rundt 4&nbsp;% etniske belarusere og 2&nbsp;% litauere. Universitetet i Vilnius var sentrum for polsk nasjonalisme.<ref name="dictionary" />{{rp|4-5}}

På begynnelsen av 1900-tallet var den etniske eller nasjonale ideniteten blant etniske belarusere svak eller uklar. Overklassen og store deler av middelklassen regnet seg jøder, russiske eller polske. Belarus lå midt i [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]] og området hadde en stor andel jødiske innbyggere. I 1926 var over 8&nbsp;% av innbyggerne jødiske og i byene var andelen betydelig høyere (Minsk 40&nbsp;%, Homjel 44&nbsp;% Vitsiebsk 37&nbsp;%); folketellingen i 1897 anslo enda høyere tall.<ref name="dictionary" />{{rp|4}} Vilnius var et jødisk intellektuelt og kulturelt senter, og [[hebraisk]] språk ble «gjenopplivet» der.<ref name="dictionary" />{{rp|5}} Den jødiske og sosialdemokratiske organisasjonen [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]] ble stiftet i 1897 i Vilnius og var aktiv i store deler av Belarus.<ref name="dictionary" />

Før [[den russiske revolusjonen]] var Belarus et av de fattigste områdene i den europeiske delen av det russiske imperiet. Det var lite industri (tidlig på 1900-tallet sysselsatte industrien rundt {{formatnum:25000}} personer) og landsbygda var overbefolket. Jordbruket ga relativt lite avkastning delvis på grunn av sur og dårlig drenert jordsmonn. Den lille industrien var konsentrert om treforedling (blant kryssfiner og papir).<ref name="dictionary" />{{rp|6}}