Redigerer Baskisk (avsnitt)

== Språkstruktur ==
Baskisk skiller seg [[språktypologi|typologisk]] sett fullstendig fra de romanske språkene, og andre indoeuropeiske språk. Baskisk bruker en [[suffiks]]-bøyning (i likhet med [[agglutinerende språk]], som for eksempel den [[uralske språk|uralske]] eller [[tyrkiske språk|tyrkiske]] familien), har intet [[kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]], og har et ytterst formrikt og komplisert [[verbalmorfologi|verbalsystem]] med markering av én, to, tre og fire personer i hver verbform (polypersonlig bøyning). Markeringa av substantivbøyninga kommer i slutten av en ordgruppe ([[syntagma]]).

=== Fonologi ===
[[Vokal]]systemet til baskisk tilsvarer det til [[spansk]]. Vokalene som brukes er /{{IPA-lenke|a}}/, /{{IPA-lenke|e}}/, /{{IPA-lenke|i}}/, /{{IPA-lenke|o}}/ og /{{IPA-lenke|u}}/. Konsonantene vises i følgende tabell.

{| class="wikitable"
|+ Konsonanter i baskisk
|-
!
![[labialer|labial]]
![[dentaler|dental]]
![[alveolarer|apiko-alveolar]]
![[alveolarer|dorso-alveolar]]
![[Postalveolar konsonant|postalveolar]]
![[palataler|palatal]]
![[velarer|velar]]
![[glottaler|glottal]]
|-
|[[ustemt konsonant|ustemt]] [[okklusiv konsonant|okklusiv]]
|{{IPA-lenke|p}}
|{{IPA-lenke|t}}
|{{IPA-lenke|ʦ}} &lt;tz&gt;
|{{IPA-lenke|ʨ}} &lt;ts&gt;
|{{IPA-lenke|ʧ}} &lt;x&gt;
|({{IPA-lenke|c}}) &lt;tt&gt;
|{{IPA-lenke|k}}
|.
|-
|[[stemt konsonant|stemt]] [[okklusiv konsonant|okklusiv]]
|{{IPA-lenke|b}}
|{{IPA-lenke|d}}
|.
|.
|.
|({{IPA-lenke|ɟ}}) &lt;dd&gt;
|{{IPA-lenke|g}}
|.
|-
|[[frikativer|frikativ]]
|({{IPA-lenke|f}})
|.
|{{IPA-lenke|s}} &lt;z&gt;
|{{IPA-lenke|ɕ}} &lt;s&gt;
|{{IPA-lenke|ʃ}} &lt;x&gt;
|.
|{{IPA-lenke|x}}/{{IPA-lenke|ʤ}} &lt;j&gt;
|{{IPA-lenke|h}}
|-
|[[nasaler|nasal]]
|{{IPA-lenke|m}}
|{{IPA-lenke|n}}
|.
|.
|.
|{{IPA-lenke|ɲ}} &lt;ñ&gt;
|.
|.
|-
|[[vibrant konsonant|vibrant]]
|.
|.
|.
|{{IPA-lenke|r}} &lt;rr&gt;
|.
|.
|.
|.
|-
|[[flapp]]
|.
|.
|.
|{{IPA-lenke|ɾ}} &lt;r&gt;
|.
|.
|.
|.
|-
|[[lateral]]
|.
|.
|.
|{{IPA-lenke|l}}
|.
|{{IPA-lenke|ʎ}} &lt;ll&gt;
|.
|.
|}

Lydene er angitt med [[Liste over IPA-tegn|IPA-tegn]] (i hakeparentes er skrifttegnet som brukes til å skrive lyden, om dette avviker fra IPA-tegnet). Ortografisk ''x'' uttales som norsk ''sj''. Uttalen til ortografisk ''j'' [x] er som i spansk ''j''. Dobbelkonsonantene [tt], [dd] og [ll] er [[palatalisering|palataliserte]], altså at de uttales omtrent som ''tj'', ''dj'' og ''lj''. [[Fonem]]er som skrives i parentes i oversikten har ikke fullstendig fonemstatus; /{{IPA|f}}/ finnes kun i lånord, /{{IPA|c, ɟ}}/ finnes kun i enkelte kontekster, og /{{IPA|ɲ}}/ finnes bare i enkelte sammensetninger med /{{IPA|n}}/.

Ingen indoeuropeiske språk skiller mellom apiko-alveolare, dorso-alveolare og postalveolare [[sibilanter]]. Forskjellen mellom ''ts'' og ''tz'' er fonemisk, som vist i dette [[minimalt par|minimale paret]]:
* ''atzo'' «i går»;
* ''atso'' «gammel».

Uttalen i ustemte [[plosiver]] er sterkere aspirert enn i romanske språk.

=== Ergativspråk ===
Baskisk er et [[ergativspråk]], altså at det er et spesielt [[kasus]], [[ergativ]], for subjektet av [[transitivt verb|transitive verb]], mens subjektet for [[intransitivt verb|intransitive verb]] kommer i [[absolutiv]]. Absolutiv fungerer samtidig som [[objekt (grammatikk)|direkte objekt]] ([[akkusativ]]) for transitive verb. Ergativ markeres i baskisk med suffikset /-(e)k/, mens absolutiv forblir umarkert, da det er standardformen av substantiv.

* ''Jon dator'' > «Jon kommer» (intransitiv, ''Jon'' i absolutiv)
* ''Jonek ardoa dakar'' > «Jon tar med vin» (''ardo'') (transitiv, ''Jon'' i ergativ, ''ardo'' i absolutiv)
* ''Oinak zerbitzatzen du eskua'' > «Foten (''oina'') serverte hånda (''eskua'')»,
* ''eta eskuak oina'' > «og hånda foten».

=== Substantivbøyning ===
==== Transnumeral, entall og flertall ====
Substantivene består av en [[grammatisk tall|numerusfri]] grunnform ([[transnumeral]]), en entallsform og en flertallsform. I [[absolutiv]] (se ovenfor) er formene slik:

{| class="wikitable"
|-
!Numerus
!Form
!Oversettelse
|-
|Transnumeral
|''katu''
|«katt»
|-
|Entall
|''katu-'''a'''''
|«katten»
|-
|Flertall
|''katu-'''ak'''''
|«kattene»
|}

Den numerusfrie grunnformen (transnumeral) blir også kalt ubestemt form. Det dreier seg imidlertid ikke om en ubestemt form som i norsk (en katt), men heller en abstrakt antallsløs form. Betegnelsen bestemt form for de andre formene er heller ikke helt korrekt, men veldig vanlig. Noen lingvister bruker derfor begrepet ''individualisert form''. Setningen ''Garfield katua da'' («Pusur er en katt») viser tydelig at det ikke dreier seg om en bestemt form.

==== Kasusdannelse ====
I baskisk dannes [[kasus]] ved substantivendelser, som imidlertid ikke må følge direkte etter substantivet, men etter siste element i en substantivgruppe. Bøyningsendelsene er i «ren» form ved bøyning i transnumeral. I entall dannes kasusene ved å legge til markøren /-a(-)/, mens man i flertall omgår endelsesinnledende /-r-/. Man har ikke [[kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]] i baskisk. Følgende tabell gir en oversikt over regelmessig bøyning i baskisk.

{| class="wikitable"
|-
!Kasus
!Transnumeral
!Entall
!Flertall
!Betydning
|-
|[[absolutiv]]
|''-''
|''-a''
|''-ak''
|(se ovenfor)
|-
|[[ergativ]]
|''-k''
|''-ak''
|''-ek''
|(se ovenfor)
|-
|[[dativ]]
|''-ri''
|''-ari''
|''-ei''
|for
|-
|[[genitiv]]
|''-ren''
|''-aren''
|''-en''
|eieform
|-
|[[benefaktiv]]
|''-rentzat''
|''-arentzat''
|''-entzat''
|til fordel for
|-
|[[komitativ]]
|''-rekin''
|''-arekin''
|''-ekin''
|sammen med
|-
|[[instrumentalis]]
|''-z'', ''-taz''
|''-az''
|''-ez''
|mellom
|-
|[[inessiv]]
|''-tan''
|''-an''
|''-etan''
|i, ved
|-
|[[allativ]]
|''-tara''
|''-ra''
|''-etara''
|til
|-
|[[ablativ]]
|''-tatik''
|''-tik''
|''-etatik''
|av, gjennom
|-
|[[separativ]]
|''-tako''
|''-ko''
|''-etako''
|av &ndash; siden
|}

Bøyningen av substantiv som slutter på konsonantlyd skiller seg ikke veldig fra standardbøyninga; endelsesinnledende /-r-/ forsvinner i transnumeralformene, og /-e-/ legges til foran enkelte endelser.

==== Personlige pronomen ====
Bøyninga av personlige pronomen følger følgende skjema:

{| class="wikitable"
|- 
!Kasus
!jeg
!du
!han/hun
!vi
!De
!dere
!de
|-
| absolutiv || ''ni'' || ''hi'' || ''hura'' || ''gu'' || ''zu'' || ''zuek'' || ''haiek''
|-
| ergativ || ''nik'' || ''hik'' || ''hark'' || ''guk'' || ''zuk'' || ''zuek'' || ''haiek''
|-
| dativ || ''niri'' || ''hiri'' || ''hari'' || ''guri'' || ''zuri'' || ''zuei'' || ''haiei''
|-
| genitiv || ''nire'' || ''hire'' || ''haren'' || ''gure'' || ''zure'' || ''zuen'' || ''haien''
|-
| benefaktiv || ''niretzat'' || ''hiretzat'' || ''harentzat'' || ''guretzat'' || ''zuretzat'' || ''zuentzat'' || ''haientzat''
|-
| komitativ || ''nirekin'' || ''hirekin'' || ''harekin'' || ''gurekin'' || ''zurekin'' || ''zuekin'' || ''haiekin''
|-
| instrumental || ''nitaz'' || ''hitaz'' || ''hartaz'' || ''gutaz'' || ''zutaz'' || ''zuetaz'' || ''haietaz''
|-
|}

==== Nominalfraser ====
Kasusendelsene i [[nominalfrase]]r blir kun lagt til siste element i gruppa. De andre elementene bøyes ikke. Attributive adjektiver står sammen med tilhørende substantiv. ''Bat'' («en») fungerer som ubestemt artikkel, og står i slutten av nominalfrasen.

{| class="wikitable"
|-
!Baskisk
!Norsk
|-
|''asto txuri bat''
|«et hvitt (''txuri'') esel (''asto'')»
|-
|''katu beltz batengatik''
|«på grunn av en svart (''beltz'') katt (''katu'')»
|-
|''etxe ederra''
|«det fine (''eder'') huset (''etxe'')»
|-
|''gure ahuntz politak''
|«våre (''gure'') fine (''polit'') geiter (''ahuntz'')»
|-
|''zahagi berrietan''
|«i de nye (''berri'') slangene (''zahagi'')»
|}

=== Tallord ===
Baskisk bruker et [[Det vigesimale tallsystemet|tjuetallssystem]]. For eksempel er 40&nbsp;=&nbsp;2&nbsp;x&nbsp;20, 60&nbsp;=&nbsp;3&nbsp;x&nbsp;20, 80&nbsp;=&nbsp;4&nbsp;x&nbsp;20 og 90=&nbsp;4&nbsp;x&nbsp;20&nbsp;+&nbsp;10. Man finner rester av dette systemet i [[fransk]] og [[bretonsk]]. [[Dansk]] bruker også tradisjonelt et tjuetallssystem.

''Bi'' og ''sei'' kommer fra indoeuropeiske språk, mens de andre elementene er unike for baskisk.

{| class="wikitable"
|-
|1
|''bat''
|rowspan="10"|&nbsp;
|11
|''hamaika''
|rowspan="10"|&nbsp;
|10
|''hamar''
|-
|2
|''bi''
|12
|''hamabi''
|20
|''hogei''
|-
|3
|''hiru''
|13
|''hamahiru''
|30
|''hogeita hamar''
|-
|4
|''lau''
|14
|''hamalau''
|40
|''berrogei''
|-
|5
|''bost''
|15
|''hamabost''
|50
|''berrogeita hamar''
|-
|6
|''sei''
|16
|''hamasei''
|60
|''hirurogei''
|-
|7
|''zazpi''
|17
|''hamazazpi''
|70
|''hirurogeita hamar''
|-
|8
|''zortzi''
|18
|''hemezortzi''
|80
|''laurogei''
|-
|9
|''bederatzi''
|19
|''hemeretzi''
|90
|''laurogeita hamar''
|-
|10
|''hamar''
|20
|''hogei''
|100
|''ehun''
|}

=== Verbalbøyning ===
Substantivbøyninga i baskisk er ganske klar, til tross for de mange kasusene; verbalbøyninga er imidlertid beryktet for sine mange forskjellige og kompliserte former. Grammatikere i det 18. århundre fant intet mindre enn 30&nbsp;952&nbsp;forskjellige former av ett enkelt verb. Dette er fordi endelige verb i baskisk ikke bare inneholder referanser til hvem som utfører handlingen (som er vanlig i indoeuropeiske språk, som for eksempel tysk: ''ich lieb'''e''''', ''du lieb'''st''''', ''er lieb'''t''''' og så videre), men også til direkte og indirekte objekt for handlingen, og av og til den som svarer.

Her en noen former av verbet ''ukan'' «å ha» i presens (3sg = 3. person entall, og så videre).

{| class="wikitable"
|-
!Baskisk
!Oversettelse
!Subjekt
!Direkte objekt
!Indirekte objekt
|-
|''du''
|«hun/han har den»
|3sg
|3sg
| -
|-
|''gaitu''
|«hun/han har oss»
|3sg
|1pl
| -
|-
|''zaitugu''
|«vi har deg»
|1pl
|2sg
| -
|-
|''diot''
|«jeg har det for ham/henne»
|1sg
|3sg
|3sg
|-
|''dizut''
|«jeg har det for deg»
|1sg
|3sg
|2sg
|-
|''dizkizut''
|«jeg har dem for deg»
|1sg
|3pl
|3sg
|-
|''dizkigute''
|«de har dem for oss»
|3pl
|3pl
|1pl
|}

Man gjenkjenner øyeblikkelig hvilke former denne markeringa av verbalformene hører til. En oversiktlig representasjon av paradigmet måtte ha vært tredimensjonal.

==== Enkel bøyning ====
Baskisk skiller mellom en såkalt enkel (eller syntetisk) bøyning, med former som kommer direkte fra verbet (som i den norske presenssetninga «han elsker»), og en sammensatt (analytisk) bøyning med hjelpeverb (for eksempel den norske perfektumsetninga «han har elsket»).

Den enkle bøyninga gjelder kun for noen få, vanlige verb. Verb som bruker denne bøyninga er ''izan'' «være», ''ukan'' «ha», ''egon'' «være», ''etorri'' «komme», ''joan'' «gå (målretta)», ''ibili'' «gå omkring», ''eduki'' «ha, holde», ''jakin'' «vite» og ''esan'' «si». I skriftlig baskisk er det også noen andre verb som bøyes enkelt, som ''ekarri'' «bringe», ''erabili'' «bruke», ''eraman'' «bære», ''etzan'' «ligge» og ''iraun'' «vare». Andelen enkle verb var større tidligere, og tekster fra det 16. århundre inneholder rundt 50&nbsp;slike verb. I dag brukes de i opphøyd språk. Alle andre verb bøyes ved hjelp av hjelpeverb. Enkel bøyning inneholder i dag kun to tider &ndash; presens og preteritum, samt en [[imperativ]]sform.

Eksempel: Presens av verbet ''ekarri'' «bringe», med noen forskjellige varianter av subjekt, direkte og indirekte objekt (3sg = 3. person entall, og så videre):

{| class="wikitable"
|-
!Baskisk
!oversettelse
!subjekt
!direkte objekt
!indirekte objekt
|-
|''dakart''
|«jeg bringer det»
|1sg
|3sg
| -
|-
|''dakarna''
|«du (hunkjønn) bringer det»
|2sg
|3sg
| -
|-
|''dakark''
|«du (hankjønn) bringer det»
|2sg
|3sg
| -
|-
|''dakar''
|«hun/han bringer det»
|3sg
|3sg
| -
|-
|''dakarte''
|«de bringer det»
|3pl
|3sg
| -
|-
|''dakartza''
|«hun/han bringer dem»
|3sg
|3pl
| -
|-
|''nakar''
|«hun/han bringer meg»
|3sg
|1sg
| -
|-
|''hakar''
|«hun/han bringer deg»
|2sg
|2sg
| -
|-
|''dakarkiote''
|«de bringer det til ham/henne»
|3pl
|3sg
|3sg
|-
|''dakarzkiote''
|«de bringer dem til ham/henne»
|3pl
|3pl
|3sg
|}

En fullstendig tabell over presens av det mye brukte hjelpeverbet ''ukan'' «ha» med fast direkte objekt i tredje person, «det», og variable dativ-objekter blir slik:

{| class="wikitable"
|-
!subjekt
!colspan="9"|person i indirekte objekt
|-
!&nbsp;
!uten
!1sg<br />
(meg)
!2sg<br />
(deg hunkjønn)
!2sg<br />
(deg hankjønn)
!3sg<br />
(ham/henne)
!1pl<br />
(oss)
!2sg<br />
(Dem)
!2pl<br />
(dere)
!3pl<br />
(dem)
|-
!1sg<br />
(jeg)
|''dut''
|''-''
|''dinat''
|''diat''
|''diot''
|''-''
|''dizut''
|''dizuet''
|''diet''
|-
!2sg<br />
(du hunkjønn)
|''dun''
|''didan''
|''-''
|''-''
|''dion''
|''digun''
|''-''
|''-''
|''dien''
|-
!2sg<br />
(du hankjønn)
|''duk''
|''didak''
|''-''
|''-''
|''diok''
|''diguk''
|''-''
|''-''
|''diek''
|-
!3sg<br />
(han/hun)
|''du''
|''dit''
|''din''
|''dik''
|''dio''
|''digu''
|''dizu''
|''dizue''
|''die''
|-
!1pl<br />
(vi)
|''dugu''
|''-''
|''dinagu''
|''diagu''
|''diogu''
|''-''
|''dizugu''
|''dizuegu''
|''diegu''
|-
!2sg<br />
(De)
|''duzu''
|''didazu''
|''-''
|''-''
|''diozu''
|''diguzu''
|''-''
|''-''
|''diezu''
|-
!2pl<br />
(dere)
|''duzue''
|''didazue''
|''-''
|''-''
|''diozue''
|''diguzue''
|''-''
|''-''
|''diezue''
|-
!3pl<br />
(de)
|''dute''
|''didate''
|''dinate''
|''diate''
|''diote''
|''digute''
|''dizute''
|''dizuete''
|''diete''
|}

For eksempel betyr ''diguzue'' „dere har det for oss” (subjekt 2pl, indirekte objekt 1pl, direkte objekt 3sg «det»). De korrekte formene for et direkte objekt i 3. person flertall blir danna ved å sette inn /-zki-/ etter første stavelse /di-/, for eksempel ''di'''zki'''ot'' „jeg har dem for ham/henne”, mens ''diot'' er „jeg har det for ham/henne”.

Refleksive former (for eksempel «jeg har meg») finnes ikke i dette skjemaet, og må formes ved omskrivinger.

==== Sammensatt bøyning ====
Alle ikke-enkle verb bøyes ved hjelp av sammensatt bøyning, og formes ved en av stammeformene til verbet sammen med en form av en av hjelpeverbene ''izan'', ''ukan'', ''edin'' eller ''ezan''. De forskjellige stammeformene er stammen av verbet selv, perfektum partisipp, futurum partisipp og gerundium (egentlig et verbalsubstantiv i inessiv). ''Ukan'' og ''ezan'' brukes med transitive verb, ''izan'' og ''edin'' med intransitive. Videre detaljer finnes her; se litteraturliste.

=== Ordforråd, lånord ===
Baskisk har beholdt sin selvstendighet ikke bare i bøyningsverket, men også i ordforrådet, til tross for over 2&nbsp;500&nbsp;år med press fra andre språk på flere sider. Ikke desto mindre har det tatt opp mange lånord i historiens løp, spesielt fra latin og romanske språk. Noen eksempler er:

* '''''errege''''' < latin ''rex, regis'' «konge»;
* '''''lege''''' < latin ''lex, legis'' «lov»;
* '''''eliza''''' < latin ''ecclesia'' «kirke»;
* '''''liburu''''' < latin ''liber'', vulgærlatin ''librum'' «bok»;
* '''''dorre''''' < spansk ''torre'' «tårn»;
* '''''bake''''' < latin ''pax, pracis'' «fred»;
* '''''gaztelu''''' < latin ''castellum'' «slott»;
* '''''katu''''' < latin ''cattus'' «katt».

Noen andre lånord stammer fra [[keltiske språk]], som for eksempel:

* '''''adar'''' < keltisk ''adarc ''«''horn''»;''
* '''''hartz''''' < keltisk ''art'' «bær».

Til tross for at baskisk inneholder mange muligheter for avledning av ord til nye navn på ting, kommer det stadig ord inn fra engelsk og romanske språk. Det har vært veldig få ord som har gått fra baskisk og til omkringliggende romanske språk, men mange steds- og familienavn i Spania og Latin-Amerika har baskiske røtter (for eksempel [[Simón Bolívar|Bolívar]], Echeverría og [[Che Guevara|Guevara]]). Mulige baskiske lånord i romanske språk er:

* spansk ''izquierda'' (venstre) fra baskisk '''''ezkerra;'''''
* fransk ''bizarre'' (bisarr) fra baskisk '''''bizar''''' (bart).

=== Stedsnavn ===
[[Fil:BilingualSign Spain.svg|thumb|Tospråklige skilt i Spania]]
Mange byer i Baskerland har både et baskisk og et spansk navn, hvorav det spanske er det som brukes på [[norsk]]. Dette er en oversikt over hva de største baskisktalende byene heter på baskisk:
* '''''Bilbo''''' – [[Bilbao]];
* '''''Gasteiz''''' – [[Vitoria]];
* '''''Donostia''''' – [[San Sebastián]];
* '''''Iruña'''/'''Iruñea''''' – [[Pamplona]].

Landet [[Andorra]], som er [[katalansk]]talende, har også fått sitt navn fra baskisk.