Redigerer Aurelianus (avsnitt)

=== Felicissimus' opprør og myntreform ===
Aurelianus’ opptegnelser fra hans styre har kun nedtegnet opprør blant myntprodusentene. ''Rationalis'' [[Felicissimus]], en finansiell øvrighetsperson som hadde ansvaret for overvåkingen pregingen av mynter i Roma, gjorde opprør mot keiseren. Opprøret synes å ha hatt sin årsak i det faktum at myntprodusentene, og særlig Felicissimus selv, ble anklaget for å ha stjålet [[sølv]]et som var utsett for pregingen, og deretter produsert mynter med manglende kvalitet og metallverdi. Aurelianus aktet å fjerne dette problemet og straffeforfulgte Felicissimus. ''Rationalis'' opphisset myntarbeiderne til opprør; opprøret spredte seg gatene, skjønt det synes som at Felicissimus ble drept umiddelbart, kanskje henrettet som strakstiltak.<ref>[http://www.forumancientcoins.com/dougsmith/aurelian.html «Aurelian. An Emperor of Special Numismatic Interest»], ''Forum Ancient Coins''</ref>

Det palmyriske opprøret i Egypt hadde antagelig redusert tilgangen på korn til Roma, således skapt misnøye hos Romas befolkning mot keiseren. Dette opprøret hadde også støtte hos en del av senatorene, antagelige de som hadde gitt sin støtte til valget av Quintillus, og således hadde noe frykte fra keiseren.

Aurelianus beordret urbane [[kohort]]er, styrket av en del regulære tropper fra den keiserlige hæren, til å angripe den opprørske mobben; det påfølgende slaget som ble utkjempet på [[Celiohøyden]], markerte slutten på opprøret, selv om prisen var meget høy (en del kilder har gitt et antall, antagelig overdrevet, på 7 000 døde). Mange av opprørerne ble henrettet, også en del av de senatorer som direkte og indirekte hadde støttet opprøret. Myntpregingen i Roma ble stengt for en tid, og hendelsen førte til at Romerrikets hovedmynt mistet sitt hegemoni.<ref>Watson (1999): ''Aurelian and the Third Century'', s. 52–53.</ref>

Hans monetære reformer omfattet også opprettelsen av [[Antoninianus|antoniniani]] som inneholdt 5 % sølv. De bar merket XXI (eller dets greske tallformen KA), hvilket betydde at tjue slike mynter ville inneholde samme sølvkvalitet som en gammel [[Denarius|sølvdenarius]].<ref>Watson (1999): ''Aurelian and the Third Century'', s. 130. Senere keisere som Tacitus og Carus kunne prege mynter med forklaringene XI eller IA, noe som signaliserte 10 % sølv i blandingen.</ref> Ettersom dette var en forbedring over den tidligere situasjon gir det et bilde over hvor alvorlig den økonomiske situasjonen som Aurelianus måtte håndtere. Keiseren kjempet for å innføre den nye «gode» mynten ved å tilbakekalle de gamle «dårlige» myntene.<ref name="re" />