Redigerer Ashdod (avsnitt)

== Historie ==
=== Oldtiden ===
[[Fil:Tel Ashdod 087.jpg|thumb|Tell Ashdod]]
Stedet Ashdod i [[bronsealderen]] og [[jernalderen]] var en ''tell'' ([[hebraisk]] for høyde, [[arkeologi]]sk betegnelse for høyde med bosetning) rett sør for dagens moderne by. Den ble utforsket av arkeologer i ni sesonger i tiden [[1962]] og [[1972]]. Arbeidet de første få årene ble ledet av David Noel Freedman fra Pittsburghs teologiske presteseminar og Moshe Dothan.<ref>Dothan, M. & Freedman, David Noel: ''Ashdod I, The First Season of Excavations'' 1962, Atiqot, vol. 7, Israel Antiquities Authority, 1967</ref><ref>Freedman, David Noel (1963): «The Second Season at Ancient Ashdod» i: ''The Biblical Archaeologist'', vol. 26, no. 4, ss. 134–139</ref> De gjenværende sesongene ble drevet av Dothan og Israels myndigheter for fortidsminner.<ref>Dothan, Moshe (2005): ''Ashdod VI: The Excavations of Areas H and K'' (1968–1969) (Iaa Reports) (v. 6), Israel Antiquities Authority, ISBN 9654061783</ref>

Menneskelig bosetning i Ashdod går tilbake til tidlig steinalder, [[paleolitikum]].<ref name="Excavation"/> Ashdod er nevnt i [[ugarittisk]]e dokumenter, språket til oldtidens [[kanaan]]itter. Mot slutten av 1200-tallet f.Kr. erobret og ødela [[havfolkene]] byen. Ved slutten av 1100-tallet styrte [[filistere]], kanskje etterkommere av havfolkene, byen. I løpet av deres styre blomstret byen og var et medlem av filistiske ''[[pentapolis]]'', fem byer.<ref>Frenkel, B. (1990) (på hebraisk): ''The Philistines''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 119.</ref> De andre var [[Ashkelon]], [[Ekron]], [[Gat]], og [[Gaza (by)|Gaza]].

I 950 f.Kr. ble Ashdod under farao Siamuns erobring av regionen. Byen ble ikke oppbygd igjen før til minst 815 f.Kr. Rundt hundre år senere, rundt 715 f.Kr., ble den erobret på nytt av kong [[Sargon II]] av Assyria.<ref>Cogan, Mordechai (1993): «Judah under Assyrian Hegemony: A Reexamination of Imperialism and Religion» i: ''Journal of Biblical Literature'' (The Society of Biblical Literature) '''112''' (3): s. 403–414. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F3267741 10.2307/3267741]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3267741 3267741]</ref> som ødela byen og forviste innbyggerne. De jødiske beboerne ble tvunget til bosatte seg i [[Medere|Media]] etter at de hadde feilet i å gjøre opprør mot de assyriske undertrykkerne. Nedtegnelser indikerer at 27&nbsp;290 jøder ble tvunget til bosette seg i Ecbatana ([[Hamadan]]) og i [[Susa]] i sørvestlige [[Persia]] (i dagens [[Iran]]).<ref>Price, Massoume (2001): [http://www.iranchamber.com/religions/articles/history_of_iranian_jews1.php «A brief history of Iranian Jews»]. Iran Chamber Society.</ref> En figur ved navn Asdûdu ledet et opprør bestående av filistere, [[Judea|judanere]], [[edom]]itter og [[moabitter]] mot Assyria etter forvisningen av kong Akhimeti som Sargon II hadde installert istedenfor hans bror Azuri. [[Gat]] (Gimtu) tilhørte kongedømmet Ashdod på denne tiden.<ref>Kaplan, J. (1990) (på hebraisk): ''Yamani stronghold in Ashdod-Sea''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 125.</ref>

En assyrisk general Tartan fikk kontroll over Ashdod i år 711,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DPmYL3JGPLaAfQvJ4EEE9XQ91ubU9srxH Jesaja 20:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut...»</ref><ref>Tadmor, H. (1966): «Philistia under Assyrian Rule» i: ''The Biblical Archaeologist'' (The American Schools of Oriental Research) '''29''' (3): s. 86–102. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F3211004 10.2307/3211004]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3211004 3211004]</ref> og tvang ‘tronraneren’ Yamani på flukt. Mitinti var konge på samme tid som den assyriske kongen [[Sankerib]], og Akhimilki under styret til [[Asarhaddon]] av Assyria. Farao [[Psamtik I]] av Egypt er rapportert for å ha beleiret den store byen [[Azotus]] (enten [[Gaza (by)|Gaza]] eller Ashdod) i hele 29 år, i henhold til [[Herodot]];<ref>Herodot, ii. 157</ref> den bibelske referansen til levningen av Ashdod (Jeremia [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCtbFaRIaRFwWpsSQ6EyvFDndaZRbECefRI+pAP8ZNsXl 25:20]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; jf. Sefanja [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=aGg10UEA22uEwsmobR/ERxoqBmQnlE88iO+VzJzytgFRcukVQIhTVp6H+9oYPT+C 2:4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) er tolket som en hentydning til denne hendelsen.

Byen ble absorbert av et annet nederlag i 605 f.Kr. da [[Nebukadnesar II]] erobret den.<ref name="EventsList">Kolani, O.; Raanan, B.; Brosh, M.; Pipano, S. (1990) (på hebraisk): ''Events calendar in Israel and Ashdod''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. p. 79.</ref> I 539 f.Kr. ble byen gjenoppbygd av perserne, men ble erobret i krigene til Aleksander den store.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcaQkbp5Hr0A86P8ayrleEwu Nehemja 13:23]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I henhold til ''[[Nehemjas bok]]'' synes det som om innbyggerne av Ashdod representerte hele nasjonen til [[Filistere|filisterne]] på 500-tallet f.Kr.,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcaQkbp5Hr0A86P8ayrleEwu Nehemja 13:23,24]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> språket til de Ashdod (som den yngre generasjonen av jøder er beskrevet å ha tilpasset seg) kan ganske enkelt ha vært en filistisk [[dialekt]]. Hugo Winckler forklarer dette ut ifra det faktum at Ashdod var den av de filistiske byene som lå nærmest [[Jerusalem]].<ref>''Geschichte Israels''. 1898. s. 224.</ref>

=== Bibelske referanser ===
I henhold til ''[[Det gamle testamente]]'' ble Ashdod i løpet av 900-tallet, sammen med alle kongedømmene i Filistia, et underherredømme av [[Det forente kongedømme Israel|kongedømmet Israel]] under kontrollen av kong [[David av Israel|David]]. [[Judea]]s krav på Ashdod er nevnt i ''[[Josvas bok]]'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=KQfHFhrKM9emwlaEh/eJOLOJb0VGddOcspK1XqfRzbScf894nUiuwkw3OOd82Eqn 15:46]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.

I ''[[Første Samuelsbok]]'' er Ashdod nevnt<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja44D96Ywz+d3zTNh4l+94FensBcoAEUq9tUrVLtyq71C7 Første Samuelsbok 6:17]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> blant de fremste filistiske byene. Etter filisternes erobringen av [[Paktens ark]] fra israelittene, ble den tatt til Ashdod hvor den ble plassert i et tempel for [[Dagan]]. Den nesten morgen ble Dagon funnet ødelagt foran den, og etter at han var blitt satt tilbake på sin plass, ble han den nesten morgenen igjen funnet veltet og ødelagt. Folket i Ashdod ble smittet av [[Pest|byllepest]], og en horde av mus ble sendt over landet.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja44D96Ywz+d3zTNh4l+94FensBcoAEUq9tUrVLtyq71C7 Første Samuelsbok 6:5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Harris, J. C. (2006): «The plague of Ashdod» i: ''Arch. Gen. Psychiatry'' '''63''' (3): s. 244–245. doi: [http://dx.doi.org/10.1001%2Farchpsyc.63.3.244 10.1001/archpsyc.63.3.244]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16520427 16520427].</ref>

I ''[[Nehemjas bok]]'' er det sagt at en del beboere i Jerusalem skal ha giftet seg med kvinner fra Ashdod, og halvparten av barna fra disse ekteskapene skal etter sigende ikke ha forstått hebraisk; isteden snakket de «språket til Ashdod».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcZuQkNVkcTu/RoRABRoGlUq Nehemjas bok 13:23–24]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I de dager så jeg også at noen judeere hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres snakket språket i Asjdod eller språket til de andre folkene. De kunne ikke snakke judeisk.»</ref>

I ''[[Jesajaboken]]'' ble en assyrisk general ved Tartan sent av Sargon og fikk kontroll over Ashdod i år 711.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DPmYL3JGPLaBNnJrrlzC2DFpDvz256tbJ Jesajaboken 20:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut.»</ref> Erobringen av byen av kong [[Ussia av Juda]] kort tid etter 815 f.Kr. er nevnt innenfor teksten til ''[[Andre Krønikebok]]'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00w6cW6iIuroy4MpzrQyhZDcanSVKR7TnTUC2arKd5ZLKT 26:6]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og i ''[[Sakarjas bok]]'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=XZgpWIBYdHEevh+QcaIHqSZgaPZegF2SOSlrXVCfBcjaK/BeHgb2Uuo0c2uncOWc 9:6]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} som snakker om falske jøder. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' i ''[[Det nye testamente]]'' viser til [[Azotus]] (det hellenistiske navnet på Ashdod) som stedet hvor [[Evangelisten Filip]] gikk rundt etter konverteringen av en [[Etiopia|etiopisk]] [[evnukk]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/rsSzMqX+CFcWJexC2Icr1pKCmITVkL79ENYg2TMc7mg Apostlenes gjerninger 8:40]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref>

=== Den hellenistiske perioden ===
* ''Se hovedartikkel, [[Ashdod-Sea]]''

[[Fil:Ashdod Mezuda Gate.JPG|thumb|Festningen ved [[Ashdod-Sea]]]]
Byen hadde en blomstringsperiode under det greske navnet [[Αzotus]] (Άζωτος) i [[Hellenismen|hellenistisk]] tid som varte fram til det [[Makkabeeropprøret]] 167–160 f.Kr. I løpet av opprøret kom [[Judas makkabeeren]] til byens porter, men erobret ikke byen. Isteden etterlot han oppgaven til sin bror [[Jonathan Apphus]] som erobret den i 147 f.Kr. og som da ødela [[Dagan]]s tempel.<ref>Shapira, S. (1990) (på hebraisk): ''Battle of Ashdod (147BC)''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 135.</ref> I henhold til den jødiske historikeren [[Josefus]]<ref name="Josefus">Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), 13:15, bind 4</ref> hadde [[Alexander Jannaios]] av Judea herredømme over byen. Den [[Romerriket|romerske]] hærføreren [[Pompeius]] ga byen tilbake dens uavhengighet og fikk gjenoppbygd dens murer, men den var underlagt styret til Herodes den store og [[Salome, søster til Herodes den store|Salome]].<ref name="Josefus" /> Keiser [[Vespasian]] måtte senere ta byen tilbake med makt.

Til tross for Ashdod lå rundt 6&nbsp;km fra kysten har både geografen [[Klaudios Ptolemaios]] og Josefus beskrevet den som en maritim by. Denne underlige beskrivelsen kan ha sin årsak til at Ashdods kontrollerte en adskilt havneby ved kysten kalt for ''[[Ashdod-Sea|Azotus Paraliyus]]'',<ref>Piphano, S. (1990) (på hebraisk): ''Ashdod Sea in Byzantic period''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 143.</ref> eller [[Ashdod-Sea]] («Ashdod-ved-sjøen»).<ref name="Josefus" /> Byens prominens fortsatte inn på [[600-tallet]] da en festning ble bygget i Azotus Paraliyus som forsvar mot den [[Østromerriket|bysantinske]] marinen. I vest på skogkledd høyde som byen sto på er det spor av oldtidens havn ''Kal'at Al Mina''. Den ble bygget av [[Fatimid|Fatimid-kalifatet]] i den arabiske tiden ([[640]]-[[1099]]). Den har fire tårn, et i hvert hjørne.

=== Den arabiske tiden ===
[[Fil:Isdud, circa 1914-18.jpg|thumb|Isdud, ca. 1914–1918]]
[[Fil:Court Yard Of A Village House In 1945.jpg|thumb|Gårdsplassen til et hus i Isdud, ca. 1945]]
Byen kom under [[muslim]]sk styre på siste halvdel av [[600-tallet]], og ble da kalt for ''Isdud''. Geografen [[Ibn Khordadbeh]] refererte til den som ''Azdud'' og beskrev den som en poststasjon mellom [[Ramla|al-Ramla]] og Gaza.<ref>Khalidi, 1992, s. 110.</ref> Fatimidene etablerte en kystfestning og en landsby på Telt Ashdod.

=== Osmansk styre ===
Landsbyen lå ved [[Via Maris]], oldtidens handelsvegen, og det fremmet byens viktighet under [[Det osmanske rike|osmansk]] (tyrisk) styre. I 1596 ble den administrert av Gazas ''nahiya'' («underdistrikt») under en ''liwa'' (distrikt) av [[Gaza]]. Befolkningen utgjorde da rundt 413 mennesker.<ref>Petersen, A. (2005): ''The Towns of Palestine under Muslim Rule AD 600–1600''. BAR International Series 1381. s. 133.</ref> Landsbybeboerne betalte skatt på [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[sesam]] og frukt, foruten også av geiter og [[Birøkt|bikuber]].<ref>Hütteroth, Wolf-Dieter & Kamal Abdulfattah (1977): ''Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century''. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. s. 143. Sitert i Khalidi, 1992, s.110.</ref>

På [[1800-tallet]] ble Isdud beskrevet som en landsby som strakte seg utover den østlige delen av en lav høyde, dekket med hager. En ''khan'' eller [[karavaneserai]] (vertshus og herberge for karavaner av kjøpmenn) i [[ruiner]] sto sørvest for landsbyen. Dets hus var på en etasje høy med murer bygget i soltørket murstein. Det var to hovedkilder til vann: en dam og en murt [[brønn]]. Begge var omgitt av lunder med [[daddelpalme]]r og [[Fikenslekten|fikentrær]].<ref>Conder and Kitchener, SWP II, 1881, [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp02conduoft#page/409/mode/1up s. 409]. Sitert i Khalidi, 1992, s. 110-111.</ref>

På begynnelsen av 1900-tallet var landsbyen kjent som Esdūd og befolkningen hadde da vokst til rundt 5000 mennesker som arbeidet med jordbruk og handel.<ref>[http://www.palestineremembered.com/Gaza/Isdud/index.html «Wellcome to Isdud»] {{Wayback|url=http://www.palestineremembered.com/Gaza/Isdud/index.html |date=20120123133709 }}. ''PalestineRemembered.com'' siterer Benny Morris & Walid al-Halidi.</ref>

=== Under det britiske mandatet ===
Under det britiske [[Palestinamandatet|mandatet]] for [[Palestina]] i mellomkrigstiden og under [[den andre verdenskrig]] hadde Isdud to grunnskoler, en for kun gutter som ble åpnet i [[1922]], og en for piker som ble åpnet så sent som [[1942]]. På slutten av krigen hadde gutteskolen 371 elever mens pikeskolen hadde kun 74 elever.<ref>Khalidi, 1992, s. 111.</ref> Isdud hadde en [[Arabere|arabisk]] befolkning på rundt 4910 mennesker i samme tidsrom.

=== Selvstendighetskrigen og opprettelsen av staten Israel ===
Landsbyen Isdud ble okkupert av den [[egypt]]iske hæren den 29. mai 1948 og ble Egypts nordligste posisjon i [[den arabisk-israelske krig 1948]]. Mens israelerne feilet å erobre territorier og hadde store tap, endret Egypt sin militære strategi fra offensiv til defensiv, og stoppet således opp deres framgang nordover. Egyptiske og israelske styrker hadde sammenstøt i områdene rundt landsbyen, men egypterne klarte ikke å holde på Ad Halom-broen over elven Lachish. Israelske styrker omringet byen under «operasjon Pleshet» og bombet den fra luften.<ref>Ṿalakh, Yehudah (2003) (på hebraisk): ''Battle Sites in the Land of Israel''. Israel: Carta. ISBN 965-220-494-3. s. 24.</ref> I frykt for å bli helt omringet trakk egypterne seg tilbake den 28. oktober 1948 og mesteparten av innbyggerne i byen flyktet. De som ble igjen ble drevet sørover av de israelske forsvarsstyrkene.<ref>[http://www.imemc.org/article/18022 "From Isdud to Ashdod: One man's immigrant dream; another's refugee nightmare"]. ''International Middle East media Center''. 13. april 2006</ref><ref>Morris, Benny (2004): ''The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited'', Cambridge Press, s. 471</ref>

[[Fil:Ma'abara of Ashdod-Yam, 1957.jpg|thumb|Begynnelsen på Ashdod i 1957]]
I 1949 etablerte en [[moshav]], israelsk samfunn, Bnei Darom, seg nord for Isdud, og to til kom i 1950, Sde Uziyahu og Shtulim, og i 1953 ble Gan HaDarom etablert.<ref>Khalidi, 1992, ss. 112-113.</ref> I 1953 kom overlevende og planleggere til de øde sanddynene nær munningen av elven Lakhish for å velge et sted til å bygge en ny kraftstasjon sør i Israel, noe som ble Eshkol A. Arbeidere bodde da i de regionale bosetningene Rehovot og Gedera.

Den moderne byen Ashdod ble grunnlagt i [[1956]]. Den 1. mai 1956 godkjente den daværende finansministeren [[Levi Eshkol]] etableringen av byen Ashdod. ''Ashdod Company Ltd.'', et datterselskap av City-Builders Company Ltd., ble opprettet i denne hensikten av Oved Ben-Ami og Philipp Klutznick. De første bosetterne var 22 familier som hadde utvandret fra [[Marokko]] i november 1956,<ref name="ModernT">Yaniv, R. (1990) (på hebraisk): ''Ashdod. From repatriants settlement to the City''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 163.</ref> og en annen gruppe med jødiske flyktninger fra Egypt kom også til. I juli [[1957]] bevillet myndighetene en konsesjon bestående av 24&nbsp;km, rundt 32&nbsp;km fra [[Tel Aviv]], til Ashdod Company Ltd., for å bygge den moderne byen Ashdod.<ref name="ModernT" /> Byggingen av den nevnte kraftstasjonen ble fullført i 1958 og omfattet 3 enheter: 2 enheter på 50 megawatt og en enhet på 45 megawatt og med anlegg for destillering av sjøvann.

Det første lokalråd ble oppnevnt i oktober [[1959]]. Dov Gur ble utpekt som den første lederen av lokalrådet på vegne av innenriksministeriet.<ref name="Majors"/> En domstol i byen ble opprettet i [[1963]]. Byggingen av byens havn begynte i april [[1961]] og åpnet i november [[1963]], men kom først i virksomhet i november [[1965]] med det [[Sverige|svenske]] skipet «Wiengelgad».<ref name="ModernT" />

Byens store befolkningsvekst begynte i 1991 med en stor innvandring av immigranter fra [[Sovjetunionen]] (senere [[Russland]]) og [[Etiopia]], og en likeledes storstilt utvikling av byens infrastruktur. Fra [[1990]] til [[2001]] mottok byen mer enn 100&nbsp;000 nye innbyggere, en vekst på enestående 150 prosent.<ref name="Landver Data" />