Redigerer Antropocen (avsnitt)

=== «Tidlig antropocen»-hypotesen ===
[[Fil:Keulemans-GreatAuk.jpg|mini|[[Geirfugl]] var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre arter var utryddet lenge før dette. {{byline|John Gerrard Keulemans|kunstner}}]]

Den amerikanske paleoklimatologen [[William Ruddiman]] (1943–) mener at antropocen begynte for omtrent {{formatnum:8000}} år siden med [[Den neolittiske revolusjonen|utvikling av jordbruket]] og kulturer med fast bosetning.<ref name = formal>{{Cite journal |last1=Certini |first1=Giacomo |last2=Scalenghe |first2=Riccardo |date=April 2015 |title=Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition? |journal=The Anthropocene Review |volume=2 |issue=1 |pages=77–80 |doi= 10.1177/2053019614563840 |issn=2053-0196}}</ref> På denne tiden etablerte menneskene seg på alle kontinenter, og de begynte med jordbruk og [[husdyr]]hold for å supplere eller erstatte [[Jegere og samlere|jeger-samler-kulturen]].<ref>{{Cite journal |last=Ellis| first=Erle| last2=Goldewijk| first2=Kees Klein|last3=Gaillard|first3=Marie-José|last4= Kaplan |first4=Jed O.|last5=Thornton|first5=Alexa|last6=Powell|first6=Jeremy|last7=Garcia|first7=Santiago Munevar|last8=Beaudoin|first8=Ella|last9=Zerboni |first9=Andrea|date=2019-08-30|title=Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use|journal=Science|language=en |volume=365 |issue=6456| pages=897–902| doi=10.1126/science.aax1192| issn=0036-8075 | hdl=10150/634688 | usb = https://science.sciencemag.org/content/365/6456/897 }}</ref> Dette medførte også [[utryddelse]] av arter, i første omgang store [[pattedyr]] ([[megafauna]]) og landfugler.<ref name=SEH />

Fra den fjerne fortiden til i dag anser noen forskere antropocen og holocen som den samme geologiske epoken,<ref name=SEH /><ref name = formal/><ref>{{cite journal |title= The onset of the Anthropocene |author1=Smith, B. D. |author2=Zeder, M.A. |last-author-amp=yes |year=2013 |doi=10.1016/j.ancene.2013.05.001 |journal=Anthropocene |volume=4 |pages=8–13}}</ref> mens andre ser på antropocen som litt nyere.<ref>{{cite journal |title=The Anthropocene |author=Ruddiman, W.F. |year=2013 |doi=10.1146/annurev-earth-050212-123944 |journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences |volume=41 |pages=45–68 |bibcode=2013AREPS..41...45R}}</ref> Ruddiman hevder at antropocen kjennetegnes med betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, noe som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for {{formatnum:8000}} år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.<ref>{{cite journal |last=Mason |first=Betsy |year=2003 |title=Man has been changing climate for 8,000&nbsp;years |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |doi=10.1038/news031208-7 }}</ref><ref>{{cite web |url= https://www.newscientist.com/article/dn4464-early-farmers-warmed-earths-climate/ |title= Early farmers warmed Earth's climate |work= [[New Scientist]] |author= Adler, Robert |date= 11. desember 2003 |accessdate= 5. desember 2019 }}</ref><ref name="Ruddiman01">{{cite journal|title=The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago |url=https://link.springer.com/article/10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |author=Ruddiman, William F. |year=2003 |doi= 10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |journal= Climatic Change |volume=61 |issue=3 |pages=261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119 }}</ref> Ruddimans arbeid har blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent {{formatnum:400000}} år siden), noe som antyder at det må gå {{formatnum:16000}} flere år før den nåværende holocene mellomistiden tar slutt. Dermed kan hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocen ikke være sann.<ref>{{Cite journal |last1=Broecker |first1=Wallace S. |last2=Stocker |first2= Thomas F. |year=2006 |title=The Holocene CO{{sub|2}} rise: Anthropogenic or natural? |journal=Eos, Transactions American Geophysical Union |volume= 87 |issue=3 |pages=27 |doi=10.1029/2006EO030002 |issn=2324-9250}}</ref> Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocen. Forskning har vist at alle mellomistidene er unike.<ref>{{cite journal |title=Interglacial diversity |volume=2 |issue=11 |doi=10.1038/ngeo660 |pages=751–755 |journal=Nature Geoscience |bibcode=2009NatGe...2..751T |last1=Tzedakis |first1=P. C. |last2=Raynaud |first2=D. |last3=McManus |first3=J. F. |last4=Berger |first4=A. |last5=Brovkin |first5=V. |last6=Kiefer |first6=T. |year=2009}}</ref>