Redigerer Amazonas (avsnitt)

=== Geologisk historie ===
Før oppsplittingen av superkontinentet [[Gondwana]] rant en forløper for dagens Amazonas (''Uramazonas'') i motsatt retning, fra øst mot vest, og munnet ut i [[Stillehavet]]. Foruten Sør-Amerika omfattet Gondwanas landmasse mot øst også [[Afrika]], [[det indiske subkontinent]], [[Australia]] og [[Antarktika]]. Ifølge én hypotese lå Amazonas' kilder for 130 millioner år siden midt inne i Afrika<ref name="Friedhuber, Sepp"/>, i [[Ennedi]]-massivet nordøst i republikken [[Tsjad]]. Med en lengde på {{Nowrap|14 000 km}} ville Uramazonas i så fall ha vært den lengste kjente elva i [[Jordens historie]]. At elvas hypotetiske øvre løp skulle ha strekt seg så langt øst anses imidlertid som tvilsomt, ettersom det hverken er funnet en passende dallinje eller andre spor etter en slik elv på det afrikanske kontinentet.

Etter at Gondwana hadde delt seg opp, [[kontinentaldrift|driftet]] [[den søramerikanske kontinentalplate]]n mot vest. Amazonasbekkenet ble dermed avskåret fra de tidligere kildeområdene til Uramazonas, og langs østranden av området ble elvedaler liggende tørre. På vestkysten av kontinentet begynte samtidig [[Andesfjellene]] å heve seg, som følge av at den søramerikanske [[Platetektonikk|plate]] ble skjøvet mot [[Nazcaplaten]] i Stillehavet. Uramazonas' utløp mot vest ble på grunn av dette sperret, og for cirka 10 til 15&nbsp;millioner år siden snudde elvas retning mot øst. Men ettersom det også fant sted en landhevning i sentrum av Amazonasbekkenet, foregikk dette i to faser: Mens det på østsiden av hevingen allerede rant en forløper til Amazonas ut i Atlanterhavet, så dannet det seg på vestsiden enorme innsjøer, hvis bunnsedimenter idag utgjør store deler av grunnen i Amazonasbekkenet. Først da disse innsjøene for rundt fem millioner siden også fikk utløp mot øst, kunne det nåværende elvesystemet utvikle seg.

Dette forklarer for det første hvorfor Amazonas' elvebekken blir smalere ned mot munningen, noe som er uvanlig, og for det andre hvorfor det i Amazonas' øvre løp, tusenvis av kilometer fra nærmeste hav, finnes dyr som ferskvannsrokker, reker, [[Tunger (fisk)|tunger]], [[Amazonmanat|sjøkuer]], [[Amazonasdelfin|delfiner]] og endog [[Oksehai|haier]]. Flere av disse dyrene vandret inn i Amazonas mens elva ennå munnet ut i Stillehavet, og ble senere avskåret fra havet.