Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

==Kunst og arkitektur==
[[Fil:Rython boz.jpg|thumb|right|[[Rhyton]] av [[gull]] utgravd ved [[Ekbatana]]. [[Nasjonalmuseet i Iran]]]]
Akamenidisk kunst, i likhet med religionen, var en sammenblanding av mange elementer. Akamenidene var tolerante i lokale saker og vaner, så lenge perserne kontrollerte den generelle politikken og administrasjonen av imperiet. Derfor var de også tolerante i kunsten så lenge sluttproduktet og den totale effekten var persisk. Ved Pasargadai, hovedstaden til Kyros II og Kambyses II, og ved Persepolis, nabobyen som ble grunnlagt av Dareios den store og brukt av alle hans etterfølgere, kan en spore nesten alle detaljene i konstruksjonen og utsmykningen i arkitektur og de skulpturerte relieffene til utenlandsk opphav. Men forståelsen, planleggingen og det totale endelige produktet er utpreget persisk.

Kyros hadde en lang kunstnerisk tradisjon bak seg som antagelig var utpreget iransk og som på mange måter var likeverdig andre da han valgte å bygge Pasargadai. Hallen med søyler i arkitekturen kan nå ses på som del av en arkitektonisk tradisjon på det iranske platået som strakte seg gjennom den [[medere|mediske]] perioden til minst begynnelsen av det [[1. årtusen f.Kr.]] De rike akamenidiske gullarbeidene som hadde inskripsjoner, kan ha vært en av medernes spesialiteter. Denne tradisjonen ble grunnlagt ved [[Hasanlu]] og enda tidligere ved [[Marlik]].

Denne akamenidiske kunstneriske stilen er særlig merkbar ved Persepolis med sine nøye proporsjonerte og velorganiserte grunnplan, rike arkitektoniske ornamenter og dekorative relieffer. Palasset der er en av de største kunstneriske arvene etter antikkens verden. Persepolis feirer gjennom sin kunst og arkitektur kongen og monarkens embete og reflekterte Dareios oppfattelse av seg selv som leder for et konglomerat av ulike folkeslag som han hadde gitt en ny og felles identitet. Akamenidene tok kunstformene og de kulturelle og religiøse tradisjonene til mange av antikkens folkeslag i [[Midtøsten]] og samlet dem i en eneste form.

===Arkitektur og byplanlegging===
[[Fil:Persepolis Colonne flandin.jpg|thumb|right|Søyle fra Apadanan, av [[Eugène Flandin]], [[1840]].]]
Ett av kjennetegnene for akamenidenes rike er de monumentale palassbyggene som ble oppført fra og med Kyros den stores tid i fullstendig brudd med foregående perioder, da slike bygninger ikke fantes. Perserne hadde i begynnelsen ingen egen arkitekturtradisjon. De var et halvnomadisk folk av hyrder og ryttere.<ref name="Stierlin86">Henri Stierlin, s.&nbsp;86</ref> De utnyttet derfor kompetansen hos arbeidere, håndverkere og arkitekter fra alle nasjoner i riket, integrerte disse påvirkningene og framstilte raskt en original kunst som var preget av kombinasjonen av deler som ble hentet fra de erobrede sivilisasjonene. Den persiske arkitekturen er bruksorientert, rituell og billedlig.<ref name="Stierlin86-115">Henri Stierlin, ss.&nbsp;86, 94, 102, 111, 115</ref> Prinsippet om indre rom som ble konstruert av støtter og lamper av tre som fantes i Midtøsten før perserne, ble utviklet og [[hypostyl]]salen (søylehall) ble den sentrale delen i [[palass]]et. Bruken av [[Gresk arkitektur|greske teknikker]] gjorde at den persiske arkitekturen kunne ende i forskjellige bygninger der rommet hadde forskjellige funksjoner. Frigjøringen av utstrakte flater blant høye og smekre søyler førte til en arkitektonisk revolusjon som var særegen for Persia. Hypostylsalene der ble avsatt for forsamlinger og ikke bare for prester som i Hellas og Egypt.<ref>Henri Stierlin, ss.&nbsp;78, 92, 93</ref> Etter at [[Jonia]] ble innlemmet i imperiets satraper, ble den persiske akamenidiske arkitekturen sterkt preget av grekerne som særlig var synlig i hypostylsalene og ''[[portiko]]'' i palassene i Persepolis.<ref>Henri Stierlin, ss.&nbsp;78, 89</ref> [[Lydia|Lydiske]] og joniske arkitekter ble betrodd i [[Pasargadai]] og senere på dem i Persepolis og Susa. De gjennomførte de viktigste delene, og man finner [[graffiti]] på gresk i steinbruddet nær Persepolis som nevner navnet på steinbryternes arbeidsledere. De spilte en stor rolle i utviklingen av den persiske stilen, like mye i steinhuggingen som i muringen. Gresk deltagelse i reisningen av søyler og utsmykningen av palass i Persia nevnes både i dokument fra Susa og av [[Plinius den eldre]].<ref>Henri Stierlin, s.&nbsp;82, 92, 137</ref><ref name="nylander">Nylander, C. (1970): ''Ionians in Pasargadae. Studies in Old Persian Architecture'', Uppsala, s. 12.</ref> De akamenidiske palassene viser også spor etter [[Mesopotamia|mesopotamisk]] innflytelse, særlig i palassformelen som forener to palass, det ene for offentlig audiens og det andre for privat audiens, [[Babylonia|babylonsk]] innflytelse, emaljert og mangefargede relieffer, [[Assyria|assyrisk]] innflytelse, [[ortostat]]er utsmykket med basrelieffer, bevingede tyremennesker ved dørene, og egyptisk innflytelse gjennom utskjæringen i kornischer som går ut over portene og [[portiko]].<ref name="Stierlin86-115" /><ref>Inskripsjonen DSf som er funnet på en bygning i Susa ramser opp alle folkegruppene som har bidratt med arbeid eller materiell i byggingen av palass. <br />[http://www.avesta.org/op/op.htm#dsf Les inskripsjonen DSf (28–55)] på avesta.org</ref>

Det var Kyros som først brukte arkitektur og byplanlegging til å uttrykke rikets kulturelle mangfold og understreke sentralmaktens styrke. Pasargadai ble tenkt ut av kongen og hans rådgivere, og arbeidet ble utført av lydiske og mesopotamiske håndverkere, viss nærvær er bevitnet av skrifttavler.<ref name="briant89">Briant, s. 89</ref> Det er mange lånte stilistiske trekk fra de [[Anatolia|anatoliske]], assyrisk-babylonske samt [[fønikere|fønikiske]] og egyptiske områdene. Men resultatet er ikke en sammensetning av heterogene stiler, men en ny helhet som skriver seg inn i imperiets og dynastiets program.<ref name="briant89"/>

Pasargadai markerte altså en første etappe i utviklingen av stilen i persisk arkitektur og byplanlegging. Byen ligger på et flatt sentrum i en vidstrakt kunstig vannet park og ble dominert av en festning. Strukturen dens dekker rundt 10 hektar og er organisert etter en rettvinklet plan, men ennå ikke [[symmetri]]sk. Inngangen til de ulike sonene i helheten bestod av telt som var oppstilt i firkant. Helheten omfattet også to asymmetriske hypostylpalass. Det ene var flankert på sidene av to store [[portiko]]er av ulik lengde i en «H»-form. Det andre forbereder de framtidige ''apadana'' i Susa og Persepolis. Dets asymmetriske sidebygninger samt nærværet av fordypninger på sidene avslører ennå uferdige arkitektoniske undersøkelser og forsøk.<ref name="Stierlin88-89">Henri Stierlin, ss.&nbsp;88, 89</ref>

For å markere sin maktovertagelse og forsikre sin legitimitet til tronen lanserte Dareios den store et gigantisk program med bygging, fornyelse og utsmykning i Pasargadai, senere i Susa og framfor alt i Persepolis. Han utviklet senere dette bygningsarbeidet ved å skape [[Naghsh-e Rostam]] og foretok arbeider i Babylon og Ekbatana. Inskripsjonene og andre funn viser tydelig at Dareios ville vise bildet av sin suverene og ubegrensede makt.<ref name="briant183">Briant, ss. 183–184</ref> Dette monumentale programmet ble gjenopptatt senere av hans etterfølgere: Persepolis forble dermed under oppbygning helt til perserrikets fall.

Den persiske arkitekturstilen var da på sitt høydepunkt. Byplanen for Persepolis ble noenlunde rasjonalisert og i likevekt: Den kvadratiske planen ble systematisert og hypostylrommene generalisert. Søylene ble plassert strengt innlemmet i palassets anneks. En enda større nyvinning var at [[portiko]]ene ble flyttet til sidene som ble forsterket av hjørnetårn på apadanene. Store porter og ulike passasjer fordelte trafikken mot de større bygningene.<ref name="Lacaze">Guy Lacaze, «Un art iranien», i ''Regards sur la Perse antique''.</ref>
[[Fil:Statue darius.jpg|thumb|left|Statue som forestiller Dareios I, bygd på hans ordre for å plasseres i [[Heliopolis]] for å vise at «perserne har tatt Egypt». Den ble senere flyttet til Susa av Xerxes I. –<br />Oppbevares i Irans nasjonalmuseum]]
Håndverkerne som arbeidet på disse byggene ble tvunget til å følge anvisningene som ble gitt av kongens rådgivere nøye. Lån fra tidligere kunst i området skyldtes kongelig kunst som fulgte et presist program: å vise frem storkongens herredømme over de erobrede folkeslagene, noe som vises av de proklamasjonene som ble skrevet eller avbildet i f.eks. Susa, Persepolis og Nagsh-e Rostam. Men den skulle også vise at storkongen forsikret verdens enighet samtidig som han understreket dens etniske og kulturelle mangfold under [[Ahura Mazda]]s beskyttelse.<ref name="briant183"/>

Alle akamenidiske palass hadde vegger i [[adobe|ubrent tegl]] som kan virke unødvendig i et område hvor byggestein var tilgjengelig i store mengder. Dette er faktisk et kjennetegn som er felles for alle folk i Orienten som bare bruker steinvegger til tempel eller høye murer. Det er ikke blitt bevart noen murer i Persepolis. De bygningselementene som fremdeles står oppreist er portenes dørposter og steinsøylene.<ref name="Lacaze"/>

=== Skulptur ===
Den mest kjente og utbredte formen for akamenidisk skulpturer er [[relieff|basrelieff]], særlig i Persepolis hvor basrelieffene planmessig dekorerer trappene, sidene av palassets plattformer og det indre av åpninger i veggen. Man antar også at de ble brukt i dekoreringen av hypostylsalene. I relieffene kan en se inspirasjon fra egyptisk og assyrisk kunst, og til og med greske innslag i utføringen. Der møter man flertallet av stereotyper for antikke orientalske avbildninger: Alle personene er framstilt i profil, om det iblant er til stede [[perspektiv]], framstilles de ulike planene stort sett det ene under det andre, proporsjoner mellom personer, dyr og tre blir ikke respektert, prinsippet om ''isocefali'' ble strengt brukt, forstått som trappesteg. Emnene som er avbildet er defileringer som representerer folkene i riket, audiensscener, kongebilder og strider mellom en kongelig helt og virkelige dyr eller fantasidyr. Disse basrelieffene er i bemerkelsesverdig kvalitet hvor hver detalj er utført med stor finesse.<ref name="Lacaze" />

[[Fil:Persepolis - statue of a mastiff.jpg|thumb|right|Statue av en hund fra det sørøstlige tårnet i apadanen i Persepolis. – <br />Oppbevares i nasjonalmuseet i [[Teheran]].]]
Ettertiden kjenner til svært få akamenidiske skulpturer i fullt relieff. Skulpturen av Dareios i Susa er den mest kjente. Men denne er ikke unik. Eksempelvis nevner [[Plutark]] at det fantes en stor statue av Xerxes I i Persepolis.

Samtidig fantes mange dekorasjonselementer som kunne betraktes som fulle relieffer. Det ble først og fremst anvendt for avbildninger av virkelige eller mytologiske dyr som ofte var inkludert i arkitektoniske elementer i porter og [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]. [[Okse]]r dominerer som portenes voktere, i tillegg til i [[portiko]]en til salen med hundre søyler. Kapitélen ble avsluttet med felt med dyrebilder: okser, [[løve]]r og [[griff]]er. Dyrene er stiliserte uten variasjon.<ref name="Lacaze" /> Noen statuer som helt og holdent er i full relieff har blitt gjenfunnet, hvorav en forestiller en [[hund]] som dekorerer ett hjørnetårn i apadanen.

===Polykromi===
[[Fil:Sphinx Darius Louvre.jpg|thumb|right|[[Sfinx]] fra palasset til Dareios i Susa. – <br />Glaserte kiselteglsteiner, rundt [[510 f.Kr.]], oppbevares i Louvre]]
I motsetning til Persepolis har palasset i Susa ingen basrelieffer som er skåret ut i stein. Utsmykningen der utgjøres av helheter i emaljert tegl som viser vidstrakte paneler av mangefarget keramikk av mesopotamisk inspirasjon. Dyrefigurer (løver, okser og griffer) og avbildninger av [[Udødelige (Persia)|Udødelige]] som de i relieffene i Persepolis. [[Polykromi]]en spiller altså en betydelig rolle i den akamenidiske kunsten. Den fremhever personene og figurene som ble avbildet og gir en fargesterk glans på palassene.<ref>Henri Stierlin, s.&nbsp;115</ref>

Anvendelsen av fargemalingen i Persepolis har ofte blitt undervurdert av de mange forandringene som pigmentene gjennomgår i årenes løp. Oppdagelsen av mangfoldige farger på forskjellige [[artefakt]]er i de fleste palassene og bygningene i Persepolis vitner om hvor mange og vidt forskjellige malingen i Persepolis var. Belegget for dette er ikke bare [[pigment]]sporene som fins igjen, men også faste bevis som konglomerater av malingsfarge som dannet klumper der farger har stivnet i de skålene som har blitt funnet på funnstedene. Disse fargene anvendes ikke bare på arkitekturelement (vegger, relieffer, søyler, porter, gulv, tropper og statuer), men også på andre dekorasjoner. Lakkerte teglsteiner, bekledning av gulv med farget kalk, malte søyler og andre utsmykninger fantes inne i og utenpå palasset. Det store mangfoldet av farger gir en idé om den fargerike rikdommen som fantes fra begynnelsen av: svart (asfalt), rødt (rødt glass, [[kvikksølvsulfid]], [[hematitt]] av rød oker), grønt, blått, hvitt og gult (oker eller forgylt). Det har blitt foreslått bruk av plantepigmenter, men sålangt finnes det ikke bevis for dette.<ref name="JASJS">Janet Ambers, St John Simpson [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2005.002-Ambers-Simpson.pdf ''Some pigment identifications for objects from Persepolis''] ARTA 2005.002, Achemenet.com</ref>

===Hoffets gullsmed===
[[Fil:Vase handle ibex Louvre AO2748.jpg|thumb|right|Håndtak til en vase i form av en bevinget [[Geiter|steinbukk]]. Delvis forgylt sølv, 300-tallet f.Kr.]]
Gullsmedarbeid var en vesentlig del av skatten som ble krevd av beseirede folkeslag. Relieffer av skattepliktige og tavler i Persepolis viser betydningen av at perserne hentet kunstverk fra alle sine områder.<ref name="Stierlin 122">Henri Stierlin, ss.&nbsp;122, 131</ref>

De rike funnene av [[servis]]deler i verdifullt metall (gull, [[elektrum]], sølv) fra den akamenidiske epoken vitner om viktigheten av høytidskunst for luksusbanketter i forbindelse med kultfester. [[Rhyton]]er av gull og sølv, direkte arvtakere etter metallkunsten i [[Marlik]] og greske [[gullsmed]]er, er bemerkelsesverdige for sin estetiske modenhet og tekniske perfeksjon. Selv [[amfora]]ene av sølv, utsmykkede fat, vaser, smykker og utsmykninger blander klassisisme og [[synkretisme]]. I likhet med de andre persiske kunstområdene integrerer altså gullsmedarbeidet mange ulike innflytelser og kunnskaper fra hele riket som den kombinerer i en ny, egen  persisk kongelig stil.<ref name="Stierlin 122" />

Gullarbeid hadde allerede blitt utviklet i territoriet som tilsvarer Perserriket i [[Hasanlu]] og i [[Urartu]], men likheten mellom visse akamenidiske gullsmedsforetak og andre som kommer fra Marlik er slik at de ser ut til å komme fra de samme verkstedene, selv om de iblant ble utført med noen tiår eller århundrer i mellom. Visse stilistiske analogier og tema finnes igjen i [[Anatolia]], Hellas, Persia og til og med i [[Thrakia]] og vitner om vekten av stilspredning på tvers av hele imperiet, særlig av [[Skytia|skyternes]] migrasjoner.<ref name="Stierlin 122" />