Redigerer 243 Ida (avsnitt)

=== Fysiske egenskaper ===
Daktyl er et «eggformet»,{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} men «bemerkelsesverdig sfærisk»{{Sfn|Schmadel|2003|s=37}} objekt som måler 1,6×1,4×1,2&nbsp;km.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Den lå med den lengste aksen pekende mot Ida.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Akkurat som Ida, er også Daktyls overflate dekket av kratre.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Over et dusin kratre med en diameter over 80&nbsp;m vises på overflaten, og det indikerer at månen har blitt truffet av andre himmellegemer mange ganger opp gjennom historien.{{Sfn|NASA|2005}} Minst seks av disse kratrene danner en lineær kjede, og det antyder at de ble forårsaket av lokale rester, muligens rester fra Ida.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Daktyls kratre kan inneholde sentrale topper i motsetning til de som finnes på Ida.{{Sfn|Asphaug|Ryan|Zuber|2003|s=463}} Disse formasjonene, og Daktyls [[Rotasjonsellipsoide|sfæriske]] form, impliserer at månen er gravitasjonelt kontrollert til tross for den lille størrelsen.{{Sfn|Asphaug|Ryan|Zuber|2003|s=463}} Gjennomsnittstemperaturen på satellitten er omtrent {{Konverter|200|K|C|abbr=on}}, det samme som på Ida.{{Sfn|Holm|Jones|1994}}

Daktyl har mange fellestrekk med Ida. [[Albedo]]ene og refleksjonsspektrene er svært like.{{Sfn|Chapman|Klaasen|Belton|Veverka|1994|s=455}} De små forskjellene indikerer at romværet er mindre aktivt på Daktyl.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Den lille størrelsen gjør at dannelsen av betydelige mengder [[regolitt]] er umulig.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}}{{Sfn|Belton|Carlson|1994}} Dette i motsetning til Ida, som er dekket av et dypt lag med regolitt.