Redigerer Østersjøfinske språk (avsnitt)

==Grammatikk==
De østersjøfinske språkene er [[agglutinerende språk]]: De grammatiske [[morf]]ene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig. Hvert grammatisk morfen har en identifiserbar mening, og tilføyes uten at det skjer en indre bøying i rotmorfemet, og uten at de enkelte morfene blander seg med hverandre eller påvirker hverandre.

Syntaktisk sett er de østersjøfinske språkene [[SVO-språk]]. Rekkefølgen av [[setningsledd]] i pragmatisk umarkerte [[helsetning]]er opptrer i formen [[subjekt (grammatikk)|subjekt]]–[[verbal]]–[[objekt (grammatikk)|objekt]]. Også norsk er et SVO-språk.<ref name="Laanest1982"/>

Et særpreg ved østersjøfinske språk er at de mangler [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]] ([[maskulinum]], [[femininum]], [[utrum]] og [[nøytrum]]). På finsk benyttes eksempelvis det kjønnsnøytrale ''hän'' uansett kjønn.<ref name="Sinor1988"/> Ordklassen [[Artikkel (ordklasse)|artikkel]] finnes heller ikke; dette er (for eksempel på norsk) en ordklasse som forteller hvilket kjønn, [[grammatisk tall]] og [[kasus]] et substantiv har. Det skilles heller ikke mellom [[Bestemthet|bestemt og ubestemt form]] av et substantiv, noe som krever en artikkel.<ref name="Sinor1988"/>

[[Morfofonologien]] (måten en grammatisk funksjon eller et morfem påvirker på) er kompleks. Østersjøfinske språk har kasis-[[suffiks]]er, [[tempus]] eller grammatisk tid (skille mellom fortid, nåtid og fremtid), [[grammatisk modus]] og personmarkører (som tilsvarer [[personlig pronomen]]) – de har [[singularis]] og [[pluralis]], men ikke [[dualis]] – så vel som [[partikkel (lingvistikk)|partikler]] og flere [[infinitiv]]-former, [[possessivsuffiks]]er, [[klitikon]]er, etc. Antallet kasus er generelt sett høyt (finsk har 15 kasus, estisk har 14, sørestisk har 14, ingrisk har 12, etc.), mens infinitivformene varierer mer mellom språkene.

Det er en del variasjon i lydsystemene de østersjøfinske språkene i mellom. Alle har rike vokalsystem, men der finsk og livisk har det samme vokalsystemet som svensk, har estisk og de østligste språkene en del andre vokaler, bl.a. /õ/, en bakre, urundet vokal. Karelsk og vepsisk har [[palatalisering]] som en viktig prosess, dette er et fenomen de deler med [[russisk]], som de er sterkt påvirket av.<ref name="Laanest1982"/>

Grammatisk sett fremstår de østersjøfinske språkene som en gruppe svært like språk, med trekk som samler dem og skiller dem fra [[samiske språk|samisk]] og «mordvinsk». Alle språkene har mange [[kasus]], bl.a. med dobbelt sett (indre og ytre) [[lokalkasus]]. [[Adjektiv]] og [[determinativ]]er kongruerer med hovedordet [[substantiv]] i kasus, ingen andre språk i verden enn de østersjøfinske har kasuskongruens, men ikke [[genus]]distinksjon.<ref name="Laanest1982"/>

[[Verb]]ene blir bøyd i [[person]] og [[tall]] (singularis, pluralis), og i [[Grammatisk modus|modus]].<ref name="Laanest1982"/>