Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Det reelle lederskap ===
Walter Ulbricht var fra 1950 til 1971 førstesekretær (frem til 1953 benevnt generalsekretær) i SEDs sentralkomite og var således landets faktiske makthaver.<ref name="geografisk6"/> Han ble etterfulgt av Erich Honecker som satt fra 1971 til 1989 (fra 1976 også som DDRs statsoverhode).<ref name="LilleLex">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon | isbn = 8257312711 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603006 | side = }}</ref> Etter at Honecker ble tvunget til å gå av i 1989 ble han etterfulgt av [[Egon Krenz]],<ref name="LilleLex"/> som satt fra [[18. oktober]] til [[3. desember]] [[1989]], da hele politbyrået i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] gikk av.

De førende statsorganer i DDR handlet uten begrensninger av rettsbeskyttelse. Borgere hadde mulighet til å sende en petisjon til forvaltningsorganer, som for eksempel et byråd, partiorganer, [[Folkekammeret]] eller DDRs statsråd. Disse ble behandlet vilkårlig. Petisjoner kunne føre til represalier mot avsenderen.{{trenger referanse}}

De avgjørende maktstrukturer i DDR befant seg på ulike nivåer og i ulike arbeidsområder innenfor SED. Den politiske utvikling ble bestemt av sekretariatet i SEDs sentralkomite og i politbyrået. Disse hadde sentralistiske strukturer til sin rådighet som var til stede i alle samfunnsfærer; [[nomenklatura]]en hadde et omfattende overvåkingsapparat til sin rådighet, særlig [[Stasi|Ministeriet for statssikkerhet]]. Trykkede medier, radio og fjernsyn ble sensurert og politisk annerledes tenkende led under represalier.