Redigerer «Mary Rose» (avsnitt)

== Teorier om forliset ==
=== Samtidige beskrivelser ===
[[Fil:Southsea Castle.01.jpg|mini|alt=Et lavt, grått slott av sten ved havet|[[Southsea Castle]], hvor Henrik VIII så «Mary Rose» forlise]]
Flere beskrivelser av forliset er bevart. Den eneste samtidige beskrivelse er et vitnemål fra en overlevende flamlender, som ble nedskrevet av Van der Delft, ambassadør for det tysk-romerske riket i England, i et brev datert den 24. juli. Ifølge den anonyme flamlenderen hadde «Mary Rose» avfyrt alle kanonene på den ene siden og var i ferd med å vende for å avfyre kanonene på motsatt side. Midt i vendingen kom et vindkast som fikk skipet til å krenge kraftig, slik at det tok inn vann gjennom kanonportene.<ref>Marsden (2003), s. 19, 178.</ref>

I et brev til baron William Paget, datert den 23. juli, hevdet den tidligere Lord High Admiral John Russell (Jarl av Bedford) at skipet var gått tapt som følge av «uforsvarlighet og stor forsømmelighet».<ref>Det engelsk uttrykk er: ''«Rechenes and great negligence»''.</ref><ref>Marsden (2003), p. 178.</ref> Tre år etter forliset opplyste Hallkrøniken at skipet sank på grunn av «for mye uforstand [...] fordi det hadde stor bestykning med kanonporter som satt lavt. Da de ble åpnet var de store kanonene utilstrekkelig festet, så idet skipet skulle vende strømmet vannet inn slik at skipet sank plutselig».<ref>Originalt sitat: ''«to[o] much folly [...] for she was laden with much ordinaunce, and the portes left open, which were low, & the great orinaunce unbreached, so that when the ship should turne, the water entered, and sodainly she sanke»'', Marsden (2003), s. 19, 179.</ref>

=== Moderne teorier ===
Den vanlige forklaringen på forliset for moderne historikere er at skipet var ustabilt av en rekke forskjellige grunner. Da et sterkt vindkast fylte seilene midt i en vending, viste de åpne kanonportene seg å være livsfarlige; skipet fyltes med vann og kantret.<ref>Se bl.a. Rodger (2003), Rule (1983) og Stirland (2000).</ref> En variant av denne teorien er fremlagt av Coates, og går ut på at «Mary Rose» hadde vært i tjeneste gjennom flere tiår, og den hadde deltatt i sjøslag utenfor [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]], et område beryktet for sine stormer. Over tiden hadde den imidlertid etter hvert blitt overlastet, slik at det til slutt ikke lenger var sjødyktig.<ref>Stirland (2000). s. 22-23.</ref> Undersøkelse av kanoner som var berget både på 1800- og 1900-tallet, viste at disse hadde ladningene intakt i løpet. Marsden kom derfor i tvil om at skipet var i gang med å vende etter at kanonene på den ene siden var avfyrt. Marsden mener at noe annet måtte ha hendt. En erfaren besetning ville ha lukket kanonportene under en potensiell risikabel vending, mener han.<ref>Marsden  (2003), s. 132-133.</ref>

Nyere studier av «Mary Rose» støtter teorien om at skipet hadde gjennomgått en radikal forandring, med store endringer som påvirket sjødyktigheten. Marsden har foreslått at flere tyngre kanoner om bord på skipet kan ha gitt økt dypgående så vannlinjen ble mindre enn en meter fra kanonportene på batteridekket.<ref>Peter Marsden, ''The Loss of the «Mary Rose», 1545'' i Marsden (2009), s. 391-392.</ref>

Peter Carews påstand om manglende disiplin i besetningen har fått støtte av James Watt, tidligere sjeflege ved Royal Navy, som henviser til en [[dysenteri]]epidemi som hadde herjet i Portsmouth dette året. Han mener at dette kan ha vært årsak til at besetningen ikke klarte å manøvrere skipet korrekt.<ref>Watt (1983), s. 17.</ref> Historikeren Richard Barker har endog foreslått at besetningen visste at skipet var en dødsfelle og at de derfor vegret seg for å følge ordrer fra offiserene.<ref>Barker (1992), s. 439.</ref> Marsden har påpekt at Carews biografi ikke stemmer overens med beretningene fra franske og engelske øyenvitner. Biografien har oppgitt at det var over 700 mann ombord, et oppsiktsvekkende høyt tall, og distansen i tid gjør at den ikke nødvendigvis samsvarer med forliset.<ref>Marsden (2003), s. 130</ref> Martin du Bellays påstand om at franske galeier hadde senket «Mary Rose» beskrives  av den franske marinehistoriker Maurice de Brossard som en «[[hoffnarr]]s vitnesbyrd». Martin du Bellay og hans to brødre sto nært kong Frans I, og hadde derfor mye å vinne ved å fremstille forliset som en fransk seier. Engelske kilder, selv om de var partiske, hadde lite å vinne ved å forklare forliset som resultat av inkompetanse, fremfor å innrømme en fransk seier til de fryktede galeiene.<ref>de Brossard (1983).</ref>

Dominc Fontana, en geograf ved University of Portsmouth, støttet du Bellays versjon med utgangspunkt i Cowdray-graveringen av slaget og en moderne [[geografisk informasjonssystem|GIS]]-analyse av området der sjøslaget ble utkjempet. Ved å bestemme posisjonen til de to flåtene, og utføre hypotetiske beregninger på «Mary Rose»s siste manøvrer, slutter Fontana at skipet kan ha blitt truffet ved vannlinjen av ild fra galeiene, tok inn vann og ble ustabilt. Man har tolket skipets retning nesten helt nord ved forliset som et desperat forsøk på å sette skipet på grunn på Spitbank. Denne ligger bare noen få hundre meter mot nord for vraket, og skipet kantret underveis mot grunnen. Teorien har fått støtte av Alexandra Hildred, en av ekspertene som arbeidet med «Mary Rose», men hun har foreslått at den korte avstanden til grunnen ved Spitbank kan ha utløst forliset ved at skipet foretok en skarp dreining for å ikke grunnstøte.<ref>Alexzandra Hildred, "The Fighting Ship", s. 307-308 i Marsden (2009). Dominic Fontanas utvikling av hans teori fremgår av [http://userweb.port.ac.uk/~fontanad/maryrose/ "The Cowdray engrafings and the loss of the Mary Rose"]  {{Wayback|url=http://userweb.port.ac.uk/~fontanad/maryrose/ |date=20110725170212 }}.</ref>

=== Praktiske eksperimenter ===
En dokumentarfilm produsert i år 2000 for den britiske [[Channel 4]] under tittelen ''What sank the Mary Rose'', forsøkte å finne årsakene til forliset ved hjelp av praktiske eksperimenter med modeller av skipet i mindre skala. De første eksperimenter viste at «Mary Rose» klarte å vende på den måte øyenvitnene hadde beskrevet uten å kantre. Men da en sterk bris ble simulert med en ventilator, fikk skipet slagside, så kanonportene på batteridekket kom under vann, og modellen sank på noen sekunder. Disse eksperimenter viste et hendelsesforløp meget tett på øyenvitnenes beretning, og spesielt hvor raskt skipet gikk ned.<ref>[[Channel 4]], [http://www.channel4.com/programmes/what-sank-the-mary-rise "What sank the «Mary Rose»?", 2000.]</ref>