Redigerer
Første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Historien om historien === Historien om første verdenskrig er ikke statisk. Så langt (per 2020) synes det å ha vært fire perioder – knyttet til generasjoner av historikere – vedrørende historisk beskrivelse av første verdenskrig. Den første perioden omfattet de som enten deltok i krigen eller levde da, og kan angis fra utbruddet i 1914 til 1939.<ref>''The Cambridge History of The First World War'', bind I, s. 1–2</ref> Blant historikere i denne gruppen kan nevnes italieneren Luigi Albertini (1871–1941) og franskmannen [[Pierre Renouvin]] (1893–1974). I hovedsak hadde de et militært og politisk perspektiv på konflikten. Den andre gruppen vokste frem i 1960-årene og hadde fokus på samfunnshistorie. Tysk historiografi hadde frem til 1960-årene ikke benyttet seg av samfunnsfagene i historieforståelsen, men i stedet benyttet en strengt realhistorisk tolkning. Dette forandret seg med en yngre generasjon historikere som ikke var bundet av tidligere tradisjoner. Mens det i Frankrike var vanligere med [[Lucien Febvre#Annales|Annales]]-skolen som vektla førmoderne og ofte apolitisk historie, var tysk historie i 1960-årene opptatt av å forstå hvordan de to verdenskrigene kunne ha startet.<ref name="iggers">Side 65-77, Georg G. Iggers: ''Historiography in the Twentieth Century From Scientific Objectivity to the Postmodern Challenge'', Wesleyan University Press, Hannover, New Hampshire, 1997</ref> Den første som brøt med tradisjonell historieskriving på dette feltet, var [[Fritz Fischer (historiker)|Fritz Fischer]] (1908–1999). Fischer konkluderte med at den tyske regjeringen hadde tatt en kalkulert risiko med en krig for å komme fienden i forkjøpet. For Fischer var det klart at press fra fagforeninger, næringsliv og andre maktfaktorer var med på å presse frem denne reaksjonen. Flere tyske historikere fulgte etter i en forståeleshorisont der industrialisering og flåtekappløp – og etter hvert krig – var gjort også for å forhindre demokratisering og modernitet.<ref name ="iggers" /> De tyske historikerne som støttet opp om dette synet befant seg mellom forgjengerne på den mer konservative historieforståelsen og samtidig, marxistisk historieforståelse, og plasserte seg like langt fra begge leire. For dem var sammfunnsfaglige hensyn viktige uansett hvilken retning den tok dem.<ref name="iggers" /> Denne andre gruppen besto også av [[Marc Ferro]] (1924–2021), selv om han også klassifiseres mer som en annales-historiker som ser på de lange linjer.<ref>Side 62, Iggers</ref> Ferros analyse av første verdenskrig var bare delvis på linje med den tyske retningen. For Ferro var en samfunnsfaglig vinkling vesentlig for å forstå krigen, men han valgte å ikke fordele ansvar mer til den ene siden enn til den andre.<ref>Wolfgang J. Mommsen: [https://www.jstor.org/stable/1876007?seq=1#page_scan_tab_contents «Society and War: Two New Analyses of the First World War»] - Side 530 i ''The Journal of Modern History'', The University of Chicago, Chicago, 1975</ref> Britiske John Terraine (1921–2003) var en militærhistoriker som fokuserte mindre på Tysklands skyld og mer på at Storbritannias generaler hadde fått et ufortjent dårlig rykte.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/obituaries/john-terraine-37864.html Obituary: John Terraine] - Independent, 23. januar 2003</ref> Den andre perioden kan derfor fremstå som tyskfiendtlig, og særlig tysk historieskriving fra denne perioden blir kritisert for å være for enkel i og med at mye av det de kritiserte den tyske regjeringen for, også kunne brukes til å kritisere alle stormaktenes regjeringer.<ref name="iggers" /> Den tredje perioden begynner fra slutten av 1970-årene og la vekt på kulturhistorie og ofrene for krigen. Av sentrale historikere der er amerikanske Paul Fussell (1924–2012), Eric Leed (1942–) og britiske [[John Keegan]] (1934–2012). Den fjerde og så langt siste perioden er transnasjonal og undersøker krigen fra et globalt perspektiv.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/historiography_1918-today|tittel=Historiography 1918-Today|besøksdato=17. desember 2017|forfattere=Jay Winter|dato=11. november 2014|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon