Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Musikk ===
{{lytte
 | filnavn     = Colonel Bogey.ogg
 | tittel        = Colonel Bogey March
 | beskrivelse  = <small>«[[Colonel Bogey March]]», fremført av United States Navy Band</small>
 | pos      = right
 | type = musikk
}}
Første verdenskrig anses ikke som et avgjørende skille for musikken, siden vendepunktet med [[atonal musikk]] kom i 1908–1909. Musikk spiller nesten ingen rolle i samtidige skildringer av krigen. I komposisjonshistorie har imidlertid første verdenskrig en betydning, kunstmusikk tok stilling, og i enda større grad militærmusikk og populærmusikk i form av soldatsanger. Blant de mest spilte var «Argonnerwaldlied» og «Wildgänse rauschen durch die Nacht» i Tyskland, «[[It's a Long Way to Tipperary]]», og «[[Colonel Bogey March]]» i Storbritannia, mens i Russland og andre land i Øst-Europa var marsjen «Farvel til en slavisk kvinne» svært populær.

Blant populære patriotiske tyske sanger var «[[Die Wacht am Rhein]]». Hver tysk soldat hadde med seg en feltsangbok som inneholdt blant annet sangen «Vi samles for å be» (tysk: «Wir treten zum Beten»). Salmer i krig var noen ganger et paradoks, som «Nå takker alle Gud» (tysk: «Nun danket alle Gott») og «[[Vår Gud han er så fast en borg]]» (tysk: «Ein feste Burg ist unser Gott»), som kampsanger for det prøyssisk-protestantiske Tyskland.

Bruken av musikk for krigsformål var ikke nytt for første verdenskrig, og i de krigførende land var komponister, tekstforfattere og utgivere raske med å produsere krigsforherligende, nasjonal musikk. Stykker av komponister som tilhørte fiendtlige nasjoner ble ofte fjernet fra konsertprogram, særlig i begynnelsen av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/music|tittel=Music|besøksdato=13. desember 2017|forfattere=Akeo Okada|dato=8. oktober 2014|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=}}</ref> Musikken ga avveksling ved fronten, hvor krigens daglige rutine kunne fortrenges. Under [[julevåpenhvilen]] i 1914 var musikk en brobygger mellom skyttergravene. Felles synging av sanger med samme melodi som «[[Glade jul]]» (tysk: «Stille Nacht, heilige Nacht»), og «[[Kongesangen|Gud sign vår konge god]]» (engelsk: «[[God Save the King/Queen|God Save the King]]»), (tysk: «[[Heil dir im Siegerkranz]]») åpnet for den spontane våpenhvilen.<ref>Hanheide, Helms, Glunz, Schneider (Hrsg.): ''Musik bezieht Stellung. Funktionalisierung der Musik im Ersten Weltkrieg''. 2013, s. 10.</ref>

{{lytte
 | filnavn     = Farewell of Slavianka (stereo).ogg
 | tittel        = Farvel til en slavisk kvinne
 | beskrivelse  = «[[Farvel til en slavisk kvinne]]» fremført av United States Coast Guard Band
 | pos      = right
 | type = musikk
}}

Kjente komposisjoner som er knyttet til første verdenskrig er [[Edward Elgar]]s «Carillon», [[Claude Debussy]]s «Berceuse héroïque», [[Igor Stravinsky]]s «Souvenir d'une marche boche», og Vincent d'Indys ''La légende de Saint Christophe''. Sanger om den første verdenskrigs tragedier ble blant annet skrevet av: Franz Schreker, [[Franz Léhar]], [[Charles Ives]], [[Erich Wolfgang Korngold]], [[Richard Strauss]], [[Lili Boulanger]], [[Giacomo Puccini]], [[Hanns Eisler]] og [[Paul Hindemith]].<ref>Stefan Hanheide: ''Wahrnehmungen von Kriegstragik im Kunstlied während des Ersten Weltkrieges''. I: Hanheide, Helms, Glunz, Schneider (Hrsg.): ''Musik bezieht Stellung. Funktionalisierung der Musik im Ersten Weltkrieg''. 2013, s. 307 ff.</ref>