Redigerer Westland Sea King (avsnitt)

=== India ===
[[Fil:Sea King Helicopter.JPG|thumb|Indisk Sea King, på helikopterdekket på museumsskipet INS «Vikrant»]]
[[Fil:SeaKing Mk42B Indian Navy 2005.JPG|thumb|Indian Navy Sea King Mk.42B på [[INS «Mumbai» (D62)|INS «Mumbai»]] ved [[HMNB Portsmouth|Portsmouth]], Storbritannia, i 2005]]
Etter [[Den andre indisk-pakistanske krig|den indisk-pakistanske krigen i 1965]] kjøpte Pakistan større og moderne ubåter med langtrekkende torpedoer. Som svar på dette valgte India å anskaffe seks Sea King-helikoptre av typen '''MK42''' fra Storbritannia i 1969. Kjøpet omfattet også levering av [[torpedo]]er som kan slippes fra lufta til bruk mot ubåter. Leveringen av helikoptrene begynte noen måneder før den [[Den tredje indisk-pakistanske krig|den indisk-pakistanske krigen i 1971]].<ref>Hiranandani 2005, s. 21.</ref> På grunn av manglende trening på de nye helikoptrene, ble Sea King lite brukt under krigen. I november 1971 hadde flybesetningen fått nok erfaring til at helikoptrene kunne brukes anti-ubåtoperasjoner.<ref>Hiranandani 2005, s. 87–88.</ref> Hangarskipet [[INS «Vikrant» (R11)|INS «Vikrant»]] ble ombygd i årene 1972–1974 for å tilpasses Sea King-operasjoner, som ble skipets primære anti-ubåthelikopter.<ref>Hiranandani 2005, s. 88–89.</ref>

Tidlig på 1960-tallet ble India og Storbritannia enige om produksjonen av fregatter i [[Leander-klassen (fregatt)|Leander-klassen]]. Fregattene, som i India ble hetende [[Nilgiri-klassen (fregatt)|Nilgiri-klassen]], ble i utgangspunktet utstyrt med [[Aerospatiale Alouette III]]-helikoptre. Dette helikopteret hadde mye dårligere anti-ubåtkapasitet sammenlignet med Sea King. Nilgiri-klassefregattene ble derfor utstyrt med Sea King-helikoptre, etter at Canada tidligere hadde utstasjonert [[Sikorsky CH-124 Sea King]] på tilsvarende store fregatter.<ref>Hiranandani 2005, s. 57–58.</ref><ref name="Singh s37">Singh ''Air International'' januar 1991, s. 37.</ref> Det viste seg etter hvert å fungere dårlig å betjene Sea King fra umodifiserte fregatter, noe som førte til at de to siste skipene i Nilgiri-klassen ble utstyrt med et forstørret helikopterdekk og hangar. Dette krevde at skipets [[Limbo(våpen)|Limbo]] anti-ubåt[[bombekaster]]e måtte fjernes.<ref name="Singh s37" /><ref>Hiranandani 2005, s. 58–59, 62.</ref><ref name="cf98 p325">Baker 1998, s. 325.</ref> Utover de opprinnelige seks helikoptrene som ble kjøpt i 1971, valgte India å kjøpe ytterligere seks Mk42 i 1974, og tre nye i 1980. Disse tre hadde blitt særskilt modifisert for å operere fra dekket av de ombygde fregattene i Nilgiri-klassen og fikk modellkoden '''Mk42A'''.<ref>Hiranandani 2005, s. 96.</ref>

For å erstatte fregattene i Nilgiri-klassen, startet India utviklingen av en ny fregatt basert på Leander/Nilgiri, bare større. Det resulterte i [[Godavari-klassen (fregatt)|Godavari-klassen]], også kjent som Prosjekt 16, som kunne operere to Sea King-helikoptre samtidig.<ref name="Singh s37" /><ref>Hiranandani 2005, s. 64.</ref>

I 1982 undertegnet India en kontrakt om å kjøpe flere Sea King Mk42B, en oppgradert variant for å utføre allsidige [[sjømålsmissil|sjømål]]s- og anti-ubåtoppdrag, etter en anbudskonkurranse mot [[Airbus AS332 Super Puma|Aerospatiale Super Puma]].<ref name="Hiranandani s. 97–98">Hiranandani 2005, s. 97–98.</ref> Disse helikoptrene skulle opereres fra fregattene i Godavari-klassen og erstatte de eksisterende Sea King-helikoptrene.<ref name="Singh s37" /> En gruppe indiske ingeniører ble sendt til Storbritannia for å bidra til å utvikle avionikken i Mk42B. Det ble gjort store endringer, slik som en helt ny avionikk, bruk av komposittmaterialer i hele skroget og i rotorbladene, samt integrering av [[Sea Eagle]]-missilet, som hadde blitt kjøpt fra Storbritannia i 1983.<ref name="Hiranandani s. 97–98" /><ref>Byers 1986, s. 232.</ref> Mellom 1988 og 1992 ble det levert totalt 20 Sea King Mk42B til den indiske marinen.<ref>Hiranandani 2012, s. 157.</ref>

Seks Sea King '''Mk42C''', beregnet for troppetransport, ble også anskaffet i 1987.<ref>Hiranandani 2005, s. 99.</ref> Den indiske marinen vurderte egentlig å skaffe seg nye AEW Sea King, med modellkoden Mk42D. Dette ble imidlertid ansett for å være for dyrt, og India kjøpte i stedet inn russiske [[Kamov Ka-31]].<ref>Hiranandani 2005, s. 107.</ref> Det indiskproduserte [[HAL Dhruv]] var opprinnelig tiltenkt å erstatte Sea King som ASW-helikopter, men ble i 2000 vurdert som uegnet til oppgaven. Den indiske marinen var misfornøyd med utformingen av mekanismen til de sammenleggbare rotorbladene og med vedlikeholdsprogrammet til Dhruv.<ref>Govindasamy, Siv. [http://www.flightglobal.com/articles/2007/11/13/219256/indian-navy-opens-up-utility-helicopter-requirement.html "Indian navy opens up utility helicopter requirement."] ''Flight International,'' 13. november 2007. Besøkt 19. april 2012.</ref><ref>[http://zeenews.india.com/Nation/2008-10-22/478115news.html "Navy has not rejected Dhruv: Defence Minister."] ''Zeenews.com,'' 22. oktober 2008. Besøkt 21. august 2011.</ref>

I mai 1998 vedtok USA sanksjoner mot India, som en del av den internasjonale reaksjonen mot en rekke atomprøvesprengninger som India gjennomførte. I 2009 førte disse sanksjonene til at Indias Sea King-helikoptre ble satt på bakken, fordi India ikke kunne kjøpe noen USA-produserte reservedeler til helikoptrene. Westland overholdt også sanksjonene ved å nekte å vedlikeholde noen amerikanskproduserte komponenter.<ref>Bilgrami 2004, s. 186–187.</ref> Et begrenset antall Sea King-helikoptre ble holdt i drift ved å ta deler fra andre eksemplarer og produksjon av enkelte komponenter fra [[Hindustan Aeronautics Limited]] (HAL). I desember 2000 opphevet president [[Bill Clinton]] noen av sanksjonene.<ref>Bilgrami 2004, s. 187, 199.</ref> På slutten av 2000-tallet undertegnet HAL og [[AgustaWestland]] en avtale om å felles opprettholde og utføre oppgraderinger til Indias flåte av Sea King-helikoptre.<ref>Hiranandani 2012, s. 158.</ref>