Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

== Vippepunkter relatert til sirkulasjonssystemene ==
I atmosfæren og i havet er det flere markante sirkulasjonssystemer, disse er variable og har sesongmessigere mønstre. Gjennom jordens historie har det vært flere faser av forstyrrelser og endringer av disse systemene. Det er en viss bekymring for at noen av disse kan gjennomgå nye endringer.<ref name=TE/>

=== Svekking av den atlantiske termohaline sirkulasjonen ===
[[Fil:Thermohaline Circulation using Improved Flow Field.ogv|mini|alt=Animasjon med verdenskart som viser den termohaline sirkulasjonen.|Animasjon av den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]].]]

Den økende smeltingen av arktisk hav- og innlandsis fører til et større tilsig av [[ferskvann]], og de arktiske [[havstrøm]]mene øker hastigheten og får bedre stabilitet. Dette kan påvirke den nord-atlantiske dypvannsstrømmen og til slutt føre til en reduksjon av den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]]. Et sammenbrudd av denne strømmen, med påfølgende brå klimaendringer, vil trolig være et vippepunkt i en fjern fremtid. Derimot er en nedbremsing av den termohaline sirkulasjonen et mindre alvorlig fenomen, og noe som har robuste prognoser for å kunne skje innen år 2100.<ref>{{cite journal|author=Carlos M. Duarte|coauthors=Susana Agustí, Paul Wassmann, Jesús M. Arrieta, Miquel Alcaraz, Alexandra Coello, Núria Marbà, Iris E. Hendriks, Johnna Holding, Iñigo García-Zarandona, Emma Kritzberg, Dolors Vaqué|year=2012|title=Tipping Elements in the Arctic Marine Ecosystem|journal= Ambio |volume=41|issue=1|pages=44-55|doi=10.1007/s13280-011-0224-7|pmc=3357823}}</ref><ref>{{cite journal|author=Timothy M. Lenton|year=2012|title=Arctic Climate Tipping Points|journal=Ambio |volume=41|issue=1|pages=10-22|doi=10.1007/s13280-011-0221-x|pmc=3357822}}</ref> Stans av den termohaline sirkulasjonen er et eksempel på et vippepunkt som ikke bare handler om omfanget av klimaendringer, men der også hastigheten til klimaendringene kan være avgjørende (engelsk: ''rate dependent'' ''tipping point'').<ref name="lenton2013">{{cite journal|author=Timothy M. Lenton | title=Environmental Tipping Points | journal=Annual Review of Environment and Resources | url= https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-environ-102511-084654 |volume=38 |year=2013 |pages=1–29 |doi=10.1146/annurev-environ-102511-084654}}</ref>

Konsekvenser av redusert styrke eller stans av den termohaline sirkulasjonen er havnivåstigning og kjøligere klima i Europa og nordøstlige deler av Nord-Amerika. En annen konsekvens er svekket opptak av CO<sub>2</sub> i havet, noe som vil forsterke global oppvarming.{{sfn|Wuebbles|2017|p=418}}<ref name=TE/>

I klimapanelets femte hovedrapport ble det sagt at det er «veldig sannsynlig» at den atlantiske termohaline sirkulasjonen vil svekkes i løpet av det 21. århundre, sett opp mot dens styrke i førindustriell tid. Det er estimert en mulig halvering for scenario for store klimagassutslipp (RCP8.5) frem mot år 2100, men det er stor usikkerhet knyttet til estimater for hvor mye den kan komme til å svekkes.{{sfn|Stocker|2014|p=1115}}

=== Forstyrrelser i Sør-Stillehavets klimapendling og forsterkning av El Niño ===
[[Fil:Movement of surface waters during El Nino.jpg|mini|alt=Kart over østlige deler av Stillehavet og vindsystemer.|Noen år er vindsystemene over [[Stillehavet]] mindre kraftig enn normalt. Dette gir svakere vinder slik at kaldt vann ikke trekkes opp til havets overflate, som i neste omgang åpner vei for varmt næringsfattige tropiske farvann. Disse endringene i vanntemperatur og klimatiske forhold er kjent som [[El Niño]].]]

Ulike teorier blir diskutert om hvordan global oppvarming vil kunne påvirke [[El Niño]]. En arbeidsgruppe ledet av den tyske klimaforskeren Mojib Latif studerte dette i 1999. Gruppen kom fram til at økt opptak av varme i havet kan gi en vedvarende senking av [[Termoklin|termoklinen]] (et vannlag i havdypet) i den østlige delen av det ekvatoriale [[Stillehavet]]. Dette kan skje sammen med en større [[amplitude]] (utslag) for El Niño–sørlig oscillasjon og/eller gi hyppigere El Niño-fenomener.<ref>{{cite journal|author=A. Timmermann|coauthors=J. Oberhuber, A. Bacher, M. Esch, M. Latif, E. Roeckner|year=1999|title=Increased El Niño frequency in a climate model forced by future greenhouse warming|url=https://archive.org/details/sim_nature-uk_1999-04-22_398_6729/page/n74|journal=[[Nature]]|volume=398|pages=694-697|doi=10.1038/19505}}</ref>

På bakgrunn av paleoklima-studier (undersøkelser av fortidens klima) har noen forskere funnet at den mest sannsynlige utviklingen er en økning i intensiteten av El Niño-fenomenet, men om det blir en økning i frekvensen er imidlertid usikkert. På samme måte er eksistensen eller lokalisering av et vippepunkt også usikkert. Av vesentlig betydning og selv under gradvise endringer, er det likevel blitt antatt,<ref name="Lenton2008"/> at tørke i [[Australia]] og [[Sørøst-Asia]] kan oppstå og økt nedbør på vestkysten av Amerika, kan bli resultatet. Det er også blitt diskutert om det er en sammenheng mellom El Niño og uvanlig kalde vintre i Europa.<ref name="PIKA"/>

En studie fra 2014 tyder på at ekstreme El Niño-hendelser kan dobles i fremtiden på grunn av klimaendringer. Ved hjelp av 20 klimamodeller for å undersøke mulige endringer av El Niño i løpet av de neste 100 årene, antydet forskerne at ekstreme El Niño-hendelser kan forekomme omtrent hvert tiende år i stedet for hver tjuende. En oppsummering fra 2016 peker på at det er stor usikkerhet og at forskningen så langt har gitt motstridende resultater. På den annen side antydes det at El Niño-hendelser og global oppvarming kan ha vekselvirkninger som gir svært alvorlige endringer.<ref>{{Kilde www | forfatter= Cho, Renee | url= https://blogs.ei.columbia.edu/2016/02/02/el-nino-and-global-warming-whats-the-connection/ | tittel= El Niño and Global Warming—What’s the Connection? | besøksdato= 22. februar 2019 | utgiver= Earth Institute, Columbia University | arkiv_url= | dato = 2. februar 2016}}</ref>

=== Endring av monsunsirkulasjoner ===
[[Fil:The South Asian Monsoon.gif|mini|alt=Animasjon som viser et kart over Asia og vindsystemer.|Visualisering av utbrudd og tilbaketrekning av den sørasiatiske monsunen med påfølgende nedbør gjennom et år.]]

[[Monsun]]er er sesongmessig vind og nedbør, drevet av endring av atmosfæriske sirkulasjonsmønstre og nedbør knyttet til asymmetrisk oppvarming av land og hav.<ref>Trenberth, .K.E., Stepaniak, D.P., Caron, J.M. (2000): «The global monsoon as seen through the divergent atmospheric circulation» i: ''Journal of Climate'', '''13''', 3969-3993.</ref><ref>Zuidema, Paquita & Fairall, Chris (mai 2007): [http://journals.ametsoc.org/doi/full/10.1175/JCLI4089.1 «On Air–Sea Interaction at the Mouth of the Gulf of California»] i: ''Journal of Climate'', '''20''' (9), American Meteorological Society</ref>

Studier har vist at den indiske sommermonsunen kan operere i to stabile tilstander: Foruten den regntunge sommermonsunen, kan en stabil tilstand preget av lite nedbør over [[India]] også inntreffe. Disse studiene antyder at enhver forstyrrelse av [[Jordens strålingsbalanse|strålingsbudsjettet i atmosfæren]] har en tendens til å svekke trykkgradienten som driver monsunene, som igjen gir mulighet til å drive brå overganger mellom disse to regimene.{{sfn|Stocker|2014|p=1119}}

Mange studier basert på koblede hav- og atmosfæremodeller har vist at menneskeskapte klimagasser kan påvirke den indiske monsunen. Det som er påvist er at sommermonsunen ledsages av sterkere nedbør, men samtidig viser noen studier en svekkelse av sirkulasjonen. Klimapådriv på grunn av [[aerosol]]er ser også ut til å spille inn i modellene, ved å gi sterkere nedbør før monsunen, men kan også svekke monsunen og gi et nytt regime med tørrere sommermonsun. Klimapanelets femte hovedrapport konkluderer med at selv om aerosoler i atmosfæren øker regionalt, så vil dette motvirkes av økende atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon. At en plutselig overgang til tørr sommermonsun skal kunne skje før 2100 vurderes derfor som usannsynlig.{{sfn|Stocker|2014|p=1119}}