Redigerer Viggo Kristiansen (avsnitt)

===Bjørn Olav Jahrs bok i 2017===
I 2017 ga journalist [[Bjørn Olav Jahr]] ut boken ''Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet'' der han argumenterte for at det ikke fantes bevis mot Kristiansen og at Andersen var skyldig alene. Jahr mente at mobildata var det avgjørende for å bevise Kristiansens uskyld; kontakten med basestasjonen viste at mobiltelefonen hans ikke var i Baneheia på den avgjørende tiden. Jahr mente at det da bare var Andersens forklaring som gjensto. Ifølge Jahr viste etterforskningen at det trolig bare var én gjerningsmann blant annet fordi de to jentene var drept på identisk måte. Jahr skrev i boken at Andersens forklaring var usannsynlig og ikke troverdig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/forfatter-hevder-viggo-kristiansen-er-uskyldig_-_-det-finnes-ingen-bevis-mot-ham-1.13725862|tittel=Forfatter hevder Viggo Kristiansen er uskyldig: – Det finnes ingen bevis mot ham|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-09|fornavn=Kristine|etternavn=Hirsti|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Jahr mente politiet tok for lett på mobildata basert på en udokumentert hypotese om at basestasjonen nær Kristiansens bolig kunne slå inn på telefoner i Baneheia. Ifølge Jahr var DNA-prøvene for usikre som bevis: Et laboratorium i Spania konkluderte med at de biologiske sporene kunne skrive seg fra én eller to gjerningsmenn og sporet som eventuelt kunne være fra Kristiansen også kunne være fra halvparten av norske menn. Ifølge Jahr ble et vitne som beskrev tre person ikke kalt inn. Jahr mente at politiet stilte ledende spørsmål slik at Andersen justerte sin forklaring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/_viggo-kristiansen-er-et-offer-for-manglende-rettssikkerhet_-1.13726068|tittel=«Viggo Kristiansen er et offer for manglende rettssikkerhet»|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-09|fornavn=Runa Victoria|etternavn=Engen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Vinduet|Vinduets]] anmelder mente det var problematisk at de som avviste Jahrs innvendinger baserte det på rettssystemets egne vurderinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/portal/2017/12/18/den-vanskelige-sannheten/|tittel=Den vanskelige sannheten|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Frode Helmich|etternavn=Pedersen|etternavn2=Anmelder|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> 

VGs anmelder mente Jahrs bok hadde klare svakheter, blant annet hvordan det var mulig at Andersen med en IQ på 84 kunne være smart nok til å opptre som beskrevet av Jahr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/v44yp|tittel=Bokanmeldelse: Bjørn Olav Jahr: «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet»: Varsel om justismord|besøksdato=2022-10-23|forfattere=Sindre Hovdenakk|dato=10. oktober 2017|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Hege Ulstein]] i ''Dagsavisen'' mente at opplysningene i Jahrs bok ga grunnlag for å gjenoppta saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/rett-og-vrang/|tittel=Rett og vrang|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-13|fornavn=Hege|etternavn=Ulstein|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Journalist [[Svein Tore Bergestuen]] uttalte etter Jahrs bok at pressen var for snille i dekningen av Baneheia-saken.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/vg-svein-tore-bergestuen-kriminaljournalistikk/journalister-var-for-snille-i-dekninga-av-baneheia/274403|tittel=«Journalister var for snille i dekninga av Baneheia»|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-12-18|fornavn=Kristine|etternavn=Lindebø|verk=journalisten.no}}</ref> [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minervas]] anmelder mente at saken burde gjenopptas på bakgrunn av opplysningene i boken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/baneheia-bjorn-olav-jahr-jan-helge-andersen/baneheia-saken-bor-gjenopptas/174018|tittel=(+) Baneheia-saken bør gjenopptas|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-11-28|fornavn=Vilde Aurora|etternavn=Eriksen|språk=nb-no|verk=www.minervanett.no}}</ref>

Andersens familie anmeldte saken fordi Jahr hadde brukt hemmelige dokumenter som grunnlag for boken, noen av dokumentene kom fra advokat Sjødin.<ref>https://www.nrk.no/sorlandet/anmelder-lekkasje-av-politidokumenter-til-baneheia-bok-1.13731440</ref> Sjødin sto i fare for å miste advokatbevilling fordi han hadde gitt fra seg dokumenter. Jahrs bok inneholder opplysninger om Kristiansens og Andersens oppvekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/kan-miste-retten-til-a-vaere-advokat-1.13732040|tittel=Kan miste retten til å være advokat|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-13|fornavn=Hans Erik|etternavn=Weiby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Jahr ga i 2021 ut oppfølgeren ''Prosessen mot Viggo Kristiansen'' (Pitch forlag), en bok som fikk gode omtaler, blant annet av [[Sven Egil Omdal]] i ''Stavanger Aftenblad/Fædrelandsvennen''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L597vx/to-barnedrap-og-ett-justismord|tittel=To barnedrap og ett justismord?|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/bjorn-olav-jahr-om-baneheia-dekningen-uff-a-meg-det-er-trist/492438|tittel=– Jeg vet at andre folk i bransjen har ristet på hodet over mitt engasjement i Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2021-12-20|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|fornavn2=Marte Vike|etternavn2=Arnesen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/kommentar/2021/11/26/baneheia-saken-er-den-storste-rettsskandalen-i-nyere-tid-skriver-frode-helmich-pedersen/|tittel=Baneheia-saken er den største rettsskandalen i nyere tid, skriver Frode Helmich Pedersen.|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Frode Helmich|etternavn=Pedersen|etternavn2=Anmelder|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>