Redigerer Vietnamesisk (avsnitt)

=== Pronomen ===
I vietnamesisk brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske språks [[pronomen]]. Hvilket ord man velger har blant annet å gjøre med alder, rang relativt de talende, og kjønn. Selv [[person (grammatikk)|grammatisk person]] (første, andre eller tredje) kan ha betydning, men de fleste av disse ordene kan brukes i alle tre personer.

Det er også vanlig at man gjentar selve [[substantiv]]et, i stedet for å erstatte det med et pronomen; i europeiske språk unngår man i det lengste å gjenta et substantiv i samme periode, mens man i vietnamesisk har langt høyere terskel for å oppfatte gjentagelse av samme ord som dårlig språkfølelse.

Vietnamesisk bruker tre typer ord som tilsvarer personlige pronomen:

* Slektskapsord brukt som pronomen
* Andre substantiv brukt som pronomen
* Ekte pronomen

==== Slektskapsord som pronomen ====
Slektskapstermer er en veldig vanlig måte å referere til seg selv og andre på. De brukes ikke bare innen slekta, men også utenfor, og da velger man ordet for en slektrelasjon som minner om relasjonen til personen det gjelder. For eksempel er den vanlige frasen for «Jeg elsker deg»

* ''{{Språk|vi|Anh yêu em}}'' («storebror elsker lillesøsken») om det er mannen som sier det, eller
* ''{{Språk|vi|Em yêu anh}}'' («lillesøsken elsker storebror») om det er kvinnen som sier det.

Ettersom slektskapsordene ikke angir grammatisk person kan begge betydningene likevel bety «Du elsker meg», men da må det være den andre personen som snakker, ettersom ''{{Språk|vi|anh}}'' kun betegner menn og ''{{Språk|vi|em}}'' hovedsakelig kvinner.

Om det anses som nødvendig legger man til demonstrativen ''{{Språk|vi|ấy}}'' (som betyr «nevnte») for å vise at man mener tredje person. Altså kan for eksempel ''{{Språk|vi|anh}}'' bety både «jeg», «du» og «han», men betydninga «han» kan man tydeliggjøre ved å si ''{{Språk|vi|anh ấy}}''. De fleste av disse ordene brukes sjelden i første person utenfor slekta.

Alle slektskapstermer (utenom ''{{Språk|vi|họ}}'' gjøres til flertall ved hjelp av forstavelsen ''{{Språk|vi|các}}''. Altså kan «dere» hete for eksempel ''{{Språk|vi|các anh}}'', «de» kan hete for eksempel ''{{Språk|vi|các anh}}'' eller ''{{Språk|vi|các anh ấy}}''. I første person bruker man i stedet forstavelsen ''{{Språk|vi|chúng}}''.

Her følger en (ufullstendig) tabell over slektskapsord og hvordan de brukes utenfor slekta:

{| class="wikitable"
|-
!Ord
!Egentlig betydning
!Bruk utenfor slekta
|-
|''{{Språk|vi|cha}}''
|far
|Prest.<br />Ung til middelaldrende mann.
|-
|''{{Språk|vi|anh}}''
|storebror
|Mannen i et kjærlighetspar.
|-
|''{{Språk|vi|chị}}''
|storesøster
|Ung til middelaldrende kvinne.<br />Barn og ungdommer.
|-
|''{{Språk|vi|em}}''
|lillesøsken
|Elever. Kvinnen i et kjærlighetspar. Unge kvinner kan bruke ''{{Språk|vi|em}}'' i første person.
|-
|''{{Språk|vi|con}}''
|barn
|Sine egne barn.
|-
|''{{Språk|vi|cháu}}''
|barnebarn, søskenbarn
|Andres barn.
|-
|''{{Språk|vi|ông}}''
|bestefar
|Middelaldrende til gammel mann, eller mann av høy rang.
|-
|''{{Språk|vi|bà}}''
|bestemor
|Middelaldrende til eldre kvinne, eller kvinne av høy rang.<br />Ung kvinne (formelt).
|-
|''{{Språk|vi|cô}}''
|faster
|Skolefrøken.
|-
|''{{Språk|vi|chú}}''
|fars lillebror
|Mann, litt yngre eller i lavere rang enn en selv (formelt).
|-
|''{{Språk|vi|bác}}''
|fars storebror
|Mann eller kvinne, mye høyere rang enn en selv.
|-
|''{{Språk|vi|cậu}}''
|mors bror
|Mann i ens egen alder (vennskapelig).
|-
|''{{Språk|vi|cụ}}''
|oldefar og oldemor
|Meget gamle mennesker.
|-
|''{{Språk|vi|họ}}''
|slekt
|Tredje person flertall for mennesker.
|}

==== Øvrige substantiver brukt som pronomen ====
I prinsippet kan alle ord som betegner personer brukes på pronomenlignende måte, for eksempel egennavn og titler. Spesielt kan man legge merke til
* ''{{Språk|vi|bạn}}'' (venn). Brukes foruten mellom venner også i tv-programmer («kjære tittere») og lignende.
* ''{{Språk|vi|quí vị}}'' (høystærede «person-i-høy-stilling»). Til kunder, intervjuobjekter og lignende.
* ''{{Språk|vi|quí khách}}'' (høystærede gjest). Til kunder.

==== Ekte pronomen ====
En håndfull ord forekommer kun som personlige pronomen. Disse ordene angir en bestemt grammatisk person, til forskjell fra vietnamesiskens øvrige pronomenlignende ord. De danner flertall ved hjelp av forstavelsen ''{{Språk|vi|chúng}}''; altså heter for eksempel «dere» ''{{Språk|vi|chúng mày}}''. ''{{Språk|vi|Chúng tôi}}'' betegner «eksklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til ikke inngår; ''{{Språk|vi|chúng ta}}'' betegner «inklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til inngår.

{| class="wikitable"
|-
!Term
!Betydning
!Kommentar
|-
|''{{Språk|vi|tôi}}''
|jeg
|Nøytralt ord som passer i de fleste situasjoner.
|-
|''{{Språk|vi|ta}}''
|vi
|Brukes iblant som markør for tredje person i stedet for ''{{Språk|vi|ấy}}''.
|-
|''{{Språk|vi|tao}}''
|jeg
|Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt når man vil være utrivelig.
|-
|''{{Språk|vi|mày}}''
|du
|Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt når man vil være utrivelig.
|-
|''{{Språk|vi|nó}}''
|han, hun, den, det
|Brukes om ting, dyr, barn og andre personer med lavere rang enn en selv.
|}