Redigerer Vierspurv (avsnitt)

=== Sverige ===
I Sverige har også bestanden gått markert tilbake fra slutten av 90-tallet. Fra 1998 til 2012/2013 viser resultatene fra standardrutene til Svensk Fågeltaxering en årlig nedgang på hhv. 6,7/5,3 %<ref name="Svenske takseringer" /><ref name="Svenske takseringer 2014"/>, hvilket tilsvarer en nedgang på hhv. 62/56 %. De frie punktrutene går lenger tilbake i tid (1975-) og indikerer en større nedgang, men de er ikke representative for landet som helhet og har tidvis svært lav dekningsgrad<ref name="Svenske takseringer" />. Det er siden begynnelsen av 1990-tallet også registrert en kraftig nedgang i fangst[[indeks]] på vierspurv under høsttrekket ved Østersjøen<ref>Lindberg, N. & Edenius, L. 2007. Stora Fjäderäggs fågelstasjon 2006. - s. 156-157 I: Benz, P.-G. & Wirdheim, A. (red.). Fågelåret 2006. Sveriges Ornitologiska Förening, Stockholm.</ref>. 

Standardrutene gir et noe misvisende bilde av nedgangen i bestanden. Vierspurven fordeler seg i landskapet på en måte som gjør arten lite egnet til slike generelle bestandssimuleringer. I tillegg er det  nok en del tilfeldigheter som spiller inn. Vierspurvindeksen,  som er basert på data fra standardrutene, har svingt en del fra år til år, noe som tyder på at det er stor usikkerhet i dataene. Den høye indeksen de fire siste årene skyldes nok delvis det høye antallet takseringsruter i de nordøstlige delene av landet, hvor vierspurvbestanden er tettest, og delvis tilfeldigheter. De få registreringene som er gjort av vierspurv på standardrutene de siste 17 årene er hovedsakelig fra kjerneområdene i Nord-Sverige. 

Nedgangen siden årtusenskiftet, som har vært størst i sør og vest, er i svært liten grad med i datagrunnlaget for standardrutene. Fra 1998 til 2007 viste de svenske dataene ingen signifikant nedgang,<ref name="Svenske takseringer 2008"/> til tross for at nedgangen i den norske og finske bestanden var henholdsvis minst 80 %<ref name="Hansen 2011" /> og minst 30 %<ref name="Finske takseringer 2012" /> i samme periode. Det har ført til at den reelle nedgangen i den svenske vierspurvbestanden antas å være større enn det som rapporteres av Lindström & Green (2014, 2015)<ref name="Svenske takseringer 2014" /><ref name="Svenske takseringer 2015"/> og i Green ''et al.'' (2016, 2017).<ref name="Svenske takseringer 2016"/><ref name="Svenske takseringer 2017"/>