Redigerer Videregående opplæring (avsnitt)

===Lov om videregående opplæring i 1974 (Reform 74)===
I 1974 kom ''Lov om videregående opplæring'', som samlet alle de videregående skoler under en felles lov.<ref>Folkehøyskolene fortsatte sin frie stilling, med eget lovverk. ''Lov om folkehøyskoler'' av 1949 ble revidert i 1984 og deretter i 2002</ref> Loven trådte i kraft fra 1. jan. 1976 og førte til reformer i den videregående opplæringen. Loven bygget på idéen om at den videregående skolen skulle bli en felles og allsidig skole for alle elever. Både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger ble nå en del av en felles skole, og skolene skiftet etter hvert navn til videregående skoler.  Begrepene gymnas, yrkesskole, landbruksskole osv. gikk ut av bruk.

Loven innførte en ny styringsordning ved den enkelte skole, med mere medbestemmelse for elever og ansatte. Det ble opprettet ''elevråd'', ''lærerråd'' og råd for andre ansatte ved hver skole. Alle rådsorgan var representert i ''skoleutvalget'', som også hadde representanter oppnevnt av ''fylkesskolestyret''. Skoleutvalget ble et reelt beslutningsorgan under fylkesskolestyret. På nasjonalt plan ble ''Rådet for videregående opplæring'' (RVO) opprettet, som et rådgivende organ for departementet i alle slags saker som gjaldt videregående opplæring (rådet ble nedlagt i 1992).

Nytt med loven var også bestemmelser om den sosial-pedagogiske og pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten (§ 11), og det opprettet rådgiverstillinger ved skolene. Loven har også bestemmelser om funksjonshemmedes behov for utdanning (§ 4). Videre ga loven fylkeskommunene ansvar for undervisning i sosiale og medisinske institusjoner (§ 4), i hovedsak sykehus og fengsler.

1980-årene ble en utbyggingsperiode for den videregående skoler i landet. Det var den kombinerte skolen, med flere studieretninger, som ble malen. Det skjedde også en utvidelse av studietilbudet ved skolene, med nye fag som sosial- og helsefag og idrett.

Fra ''Skolekomitéen'' ble nedsatt i 1965 til iverksettelsen av ''Lov om videregående opplæring'' i 1976 hadde det vært en kontinuerlig reform- og forsøksprosess, og en viss reformtrøtthet gjorde seg gjeldende. De neste tiårene var derfor preget av gjennomføring og konsolidering.  Fylkeskommunene fortsatte å bygge ut kapasiteten i tråd med behovene og samfunnsutviklingen. Økt arbeidsledighet og endrede forhold i arbeidslivet førte til et behov for en modernisering av lærlingordningen. I 1980 kom ''Lov om fagopplæring i arbeidslivet'' (i krafttredelse 1. januar 1981), som avløste lærlingloven av 1950. Loven hadde til hensikt å styrke opplæringen i arbeidslivet og markere at fagbrevet var målet for all fagopplæring både i skole og arbeidsliv. Nye fag ble ført inn under loven som «lærefag», og loven ble gjeldende for alle landets kommuner. Fylkeskommunene fikk styrket sin administrative rolle ved opprettelse av yrkesopplæringsnemnder med tilhørende sekretariater i alle fylker. På nasjonalt plan ble Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) opprettet.