Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

=== 1800-tallet ===
Tidlig europeisk sosialisme utviklet seg på 1800-tallet i takt med at begrepet arbeiderklasse ble formet. Den ble påvirket av en rekke filosofer og tenkere, inkludert [[Mikhail Bakunin]], [[Louis Blanc]], [[Louis Auguste Blanqui]], [[Henri de Saint-Simon]], [[Friedrich Engels]], [[Charles Fourier]], [[Ferdinand Lassalle]], [[Karl Marx]], [[Robert Owen]] og [[Pierre-Joseph Proudhon]]. Den moderne ytre venstresiden vokste fram som et svar på kapitalisme og industrialisering under den industrielle revolusjon, og ideene til marxister og anarkister etablerte seg som dominerende innen venstresiden sammen med reformistisk sosialisme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|tittel=The Radical Left Party Family in Western Europe|utgivelsesår=2016|side=30}}</ref> En gruppe tidlige teknologikritikere var luddittene, som under den britiske industrialiseringen ødela maskiner i frykt for at de ville erstatte arbeidskraft.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zúquete, José Pedro|tittel=The Palgrave Handbook of Left-Wing Extremism|utgivelsesår=2023|side=258}}</ref>

Begrepet «sosialisme» ble tatt i bruk tidlig på 1800-tallet for å beskrive egalitære ideer om omfordeling, slik de ble formulert av blant andre François-Noël Babeuf og John Thelwall. Inspirert av den franske revolusjon tok Babeuf til orde for et diktatur på folkets vegne som skulle eliminere de ansvarlige for ulikhet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Cambridge History of Socialism|utgivelsesår=2022|sider=4–5}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brown, Archie|tittel=The Rise and Fall of Communism|utgivelsesår=2013|side=365}}</ref> Sosialismen fikk økt anerkjennelse som filosofisk retning i 1830-årene, blant annet gjennom publikasjonene til Robert Owen, som selv identifiserte seg som sosialist.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Cambridge History of Socialism|utgivelsesår=2022|sider=5–6}}</ref> Owen, sammen med [[Henri de Saint-Simon|Saint-Simon]], Fourier og Étienne Cabet, grunnla den utopiske sosialismen, og disse ideene ble forsøkt realisert i flere kommunesamfunn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Cambridge History of Socialism|utgivelsesår=2022|side=8}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Newman, Michael|tittel=Socialism: A Very Short Introduction|utgivelsesår=2005|sider=7–11}}</ref> Cabet utviklet sin roman ''Reisen til Icaria'' som et svar på Thomas Mores ''Utopia'', og han krediteres med å ha brukt begrepet kommunisme først – selv om betydningen var annerledes enn det som senere ble kjent som kommunistisk ideologi.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brown, Archie|tittel=The Rise and Fall of Communism|utgivelsesår=2013|side=366}}</ref>

Tidlige anarkister på 1800-tallet inkluderte [[Pierre-Joseph Proudhon]] og [[Mikhail Bakunin]]. De støttet mange utopiske ideer, men la sterk vekt på revolusjon og fullstendig avskaffelse av staten for å oppnå et fritt samfunn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Newman, Michael|tittel=Socialism: A Very Short Introduction|utgivelsesår=2005|side=15}}</ref> Bakunin mente at bøndene, ikke arbeiderklassen, burde lede revolusjonen, og populariserte vold som virkemiddel innen den anarkistiske bevegelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Newman, Michael|tittel=Socialism: A Very Short Introduction|utgivelsesår=2005|side=17}}</ref> Anarkismen spredte seg raskt til Amerika etter sitt gjennombrudd i Europa.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Cambridge History of Socialism|utgivelsesår=2022|sider=19–20}}</ref>

Karl Marx og Friedrich Engels introduserte marxismen på 1840 tallet og fremmet revolusjonær sosialisme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Cambridge History of Socialism|utgivelsesår=2022|sider=9–10}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brown, Archie|tittel=The Rise and Fall of Communism|utgivelsesår=2013|side=366}}</ref> Etter hvert som statsbyråkratier ble utbygget i siste halvdel av århundret og arbeidernes rettigheter ble anerkjent i mange stater, ble sosialistbevegelsen delt i synet på staten. Noen var skeptiske til økt statlig innflytelse, mens andre så på staten som et viktig verktøy for å sikre arbeidernes rettigheter. Førstnevnte søkte seg mot anarkismen, mens sistnevnte utviklet sosialdemokratiet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Cambridge History of Socialism|utgivelsesår=2022|sider=14–18}}</ref>

Til tross for at de fleste på 1800-tallet fortsatt levde av subsistensjordbruk eller småhandel, vokste ytre venstre fram særlig blant industriarbeidere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|tittel=The Radical Left Party Family in Western Europe|utgivelsesår=2016|sider=46–47}}</ref> Arbeiderbevegelser spilte en sentral rolle i revolusjonene i 1848.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|tittel=The Radical Left Party Family in Western Europe|utgivelsesår=2016|side=30}}</ref>

I [[Russland]] oppstod gruppen Land og frihet (Земля и воля) på 1860-tallet, og forsøkte å lede bondeopprør mot tsarregimet. Gruppen splittet seg i 1879 i den populistiske retningen Svart omfordeling og den anarkistiske bevegelsen Narodnaja Volja. Sistnevnte tok i bruk politisk vold, kjent som «propaganda gjennom handling», for å utløse revolusjon. Etter attentatet på [[Aleksander II av Russland|tsar Aleksander II]] i 1881 ble gruppene oppløst, men metodene til Narodnaja Volja ble videreført av senere bevegelser og regnes som forløpere til moderne terrorisme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Davies, Peter & Zdjelar, Ivan|tittel=The Palgrave Handbook of Left-Wing Extremism|utgivelsesår=2023|side=24}}</ref>

[[Den første internasjonale]] ble etablert i 1864 og varte til 1872. [[Pariskommunen]] ble opprettet i 1871.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|tittel=The Radical Left Party Family in Western Europe|utgivelsesår=2016|side=30}}</ref> På 1880 tallet ble en rekke nasjonale [[Fagforening|fagforeninger]] grunnlagt, og disse samlet seg i [[Den andre internasjonalen|Den andre internasjonale]] i 1889. Denne organisasjonen var formelt tilknyttet sosialdemokratiet, men hadde sterk påvirkning fra marxismen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|tittel=The Radical Left Party Family in Western Europe|utgivelsesår=2016|side=30}}</ref>

[[Mikhail Bakunin]] spilte en sentral rolle i utviklingen av anarkistisk teori, og gikk inn for voldsbruk framfor politisk debatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca, Ignacio|tittel=The Palgrave Handbook of Left-Wing Extremism|utgivelsesår=2023|side=107}}</ref> [[Errico Malatesta]] introduserte begrepet «[[propaganda]] gjennom handling» i 1876, da han oppfordret til bruk av vold i Italia for å vinne arbeiderklassens støtte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca, Ignacio|tittel=The Palgrave Handbook of Left-Wing Extremism|utgivelsesår=2023|side=107}}</ref>