Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

=== Dammer og demninger ===
{{Main|Demning}}

[[File:Sysendammen med steinfyllingsdammen.jpg|thumb|Steinfyllingsdam fra 1980 i forbindelse med [[Sima kraftverk]] i Eidfjord, Hardanger. {{Byline|[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}]]
[[File:Évacuateur de crues R-B.jpg|thumb|[[Flomløp]]et ved [[Robert-Bourassa-demningen]] i Canada]]
 
Det er mer enn 45&nbsp;000<ref name="Tehri Hydro-Electric Project">[http://tomblog.de/tieflader/projekte/handout_hydro_india.pdf Tehri Hydro-Electric Project] {{Wayback|url=http://tomblog.de/tieflader/projekte/handout_hydro_india.pdf |date=20130731210355 }} –  Thomas Langkamp, Universität Hamburg, 3.mars 2008.</ref> – 50&nbsp;000 [[demning]]er av mer enn 15 meters høyde i verden,<ref>Black, Maggie og Jannet King: ''The Atlas of Water'', Earthscan 2009, side 36.</ref> og antallet vannkraftverk kan antas å være omtrent det samme, selv om ikke alle demninger er del av et vannkraftverk. Om lag annenhver elv i verden er oppdemmet.<ref name="Tehri Hydro-Electric Project" />

==== Inntaksdammer, reguleringsdammer og flerårsmagasiner ====
En opplagt grunn til å bygge en dam i forbindelse med et kraftverk er å fange opp vannet og føre det inn i tunnelen eller røret til selve kraftstasjonen. En annen grunn er å demme opp et vann eller en elv for å øke fallhøyden. Den dammen, eller i noen tilfeller flere, der tilløpstunnelen til kraftverket starter kalles som nevnt inntaksdammen. I tilfeller der en virkelig går inn for å regulere vassdraget for å gi jevn energiproduksjon over året er det tale om en eller flere ''reguleringsdammer''. Som nevnt er det ikke nødvendig å få jevn energiproduksjon over året. Dette gjelder i alle fall i Norge fordi samfunnets behov tilsier liten produksjon om sommeren og stor om vinteren. I andre land med annet klima og et kraftsystem som ikke er basert så å si bare på vannkraft kan andre forhold gjelde.

Om dette er regulert i et marked fører det til lav etterspørsel og lave kraftpriser når tilbudet er stort og behovet lite. Da gjelder det å samle opp vårflommen og høstflommen slik at dette vannet kan utnyttes i den kalde årstiden når elektrisitetsforbruket er størst. Om vinteren faller det dessuten lite nedbør som snø, dermed er denne magasineringen helt vesentlig for et magasin som ligger høyt til fjells. Store magasiner høyt til fjells har flere fordeler, en er at naturen gjerne er karrig og inngrepet gir færre naturskader. En annen ting er fallhøyden. Et magasin som ligger i 1000 meters høyde gir 100 ganger mer energi enn om den samme vannmengden ble utnyttet i et magasin med 10 meters fallhøyde.

Vannkraft er mer uberegnelig enn andre typer energikilder, fordi årsvariasjonene er så store, samtidig som energibehovet om vinteren også kan skifte. Dermed får en behov for såkalte flerårsmagasiner. Disse kan samle vann i flere år før de er fulle og ved stort behov kan de starte produksjonen når andre kraftverk kanskje ikke har mye vann. I Norge er [[Blåsjø]] som ligger delvis i Aust-Agder og i Rogaland, den største reguleringsdammen målt i overflateareal. [[Storglomvatnet]] i Nordland er den største målt i reguleringsvolum. Disse og flere andre magasiner er bygget for å gi såkalt tørrårssikring, altså sikre kraftforsyningen når de fleste andre kraftverk har for lite vann til å kunne dekke behovet.

Behovet for reguleringsdammer for å magasinere vann til bruk om vinteren er typisk for de deler av verden som har [[temperert klima]], som Skandinavia, store deler av Russland og Canada. Det som gjør Norge unikt i denne sammenhengen er det store innslaget av elektrisitet i energibruken, dessuten at elektrisitet brukes til oppvarming. Land i andre [[klimasone]]r kan ha helt andre behov og dermed kriterier for å dimensjonere og optimalisere sine dammer og kraftverk. Typisk vil områder med varme somre og vintre der temperaturen ikke gir oppvarmingsbehov ha størst elektrisitetsforbruk om sommeren, dette fordi luftkondisjoneringsanleggene går for fullt.

==== Høyeste og laveste regulerte vannstand ====
[[File:HRV Fitvatnet.JPG|thumb|Merke som viser høyeste regulerte vannstand (HRV) i [[Tafjord 7 kraftverk|Fitvatnet i Norddal kommune]] i Møre og Romsdal. Selve bolten under bronseplaten markerer nøyaktig HRV.]]

''Høyeste regulerte vannstand'', forkortet ''HRV'' og ''laveste regulerte vannstand'', forkortet ''LRV'', er gitt av konsesjonen til reguleringsdammen. Denne er gitt av myndighetene som enten er NVE eller [[Olje- og energidepartementet]], og får ikke overskrides. HRV og LRV oppgis i meter over havet, på samme måte som benevnelsen [[moh]]. HRV er markert fysisk ved dammen som en bolt med et opplysningsskilt ved siden av. Dammens overløp har sammen høyde som HRV, og i praksis tillates vannstanden å komme høyere enn HRV ved flom. Høyeste vannstand som kan forekomme kalles ''høyeste vannstand'', forkortet HV. Det effektive vannmagasinet eller ''reguleringsvolumet'' ligger mellom LRV og HRV.

I forbindelse med dette snakker en om et ''hevingsmagasin'' når vannstanden blir regulert høyere enn det som var naturlig før inngrepet. En ''senkedam'' har en når det er mulig å få vannstanden lavere enn det som tidligere var naturlig vannstand. I forbindelse med en senkedam trenger det derfor ikke å være noen demning.

==== Forskjellige typer av dammer ====
''Gravitasjonsdammer'' motstår vanntrykket med sin egenvekt. Disse dammene lages av betong og er massive. Med sin tyngde og betongens feste mot grunnen (fjellet) oppstår motkraft mot vanntrykket.

''Platedammen'' består av en eller flere store armerte betongplater som blir støttet av vertikale pilarer. Betongplaten er stilt på skrå mot vannmassene, noe som gjør at vanntrykket danner en kraftkomponent vertikalt ned mot grunnen. Typisk brukes platedammer der høyden av demningen er opptil 30 meter, men høyere er også benyttet.<ref>[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 107.]]</ref>

I ''lamelldammen'' er fordeler med gravitasjonsdammen og platedammen kombinert. Den består av betongplater, altså lameller, som står tett i tett etter hverandre og vinkelrett mot vannsiden. Lamellene er asymmetriske på den måten at det er åpent rom mellom dem på luftsiden, og på vannsiden er de tett inntil hverandre.

''Hvelvdammer'' eller ''buedammer'' brukes der demningen lages i en smal kløft eller dal. Den har som navnet sier bueform i lengderetning, og bygger på samme prinsipp som et buehvelv, nemlig at kreftene forplantes ut mot sidene. Kreftene tas opp av fjellet rundt demningen.

''Steinfyllingsdammen'' er som navnet sier bygget av stein og er en gravitasjonsdam. Den har sterkt skrånende vegger både mot vannsiden og luftsiden. Ofte brukes sprengt stein fra kraftanleggets vanntunneler. I midten er det en kjerne for å gi tetting, som kan være laget av [[morene]]grus, sand eller [[asfalt]].