Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

==== Samferdsel og turisme ====
[[Fil:Åpningstoget Saltdal-Fauske Di3 3.616.jpg|mini|[[Nordlandsbanen]]s forlengelse videre nordover fra Saltfjellet var blant flere viktige oppgaver for styresmaktene i 1950- og 1960-årene. Her åpningstoget til Fauske i 1958. {{byline|Adolf Skjegstad}}]]

Samferdselen i Nord-Norge ble beskrevet som lite utbygget, i tillegg var bosetningsmønstret svært lite egnet for moderne samferdselsmidler. En regnet med at {{nowrap|90 %}} av befolkningen bodde ved kysten og i fjordene. I tillegg var over {{nowrap|44 %}} av innbyggerne bosatt på øyer. Et estimat fra 1950 viste at {{nowrap|23 %}} av Nord-Norges befolkning, eller {{nowrap|90 000}} mennesker, var helt uten vei, jernbane eller hurtigruteanløp. Stortingsmeldingen fastslo at det ville være umulig å bygge ut et kommunikasjonsnett som rakk ut til alle. Det gjaldt ikke bare vei og jernbane eller lokalruter, men også telekommunikasjon og lignede kollektive goder. Planen omtalte utbygging av kommunikasjonene som en vesentlig og stor oppgave som staten måtte ta på seg.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=81–82}}

Det overordnede kommunikasjonsproblemet ble beskrevet slik: «Bosettningsproblemet kan sees fra en annen og minst like viktig synsvinkel. Den nåværende bosetning utgjør i visse områder en alvorlig hindring for en heving av arbeidskraftens produktivitet.» Det ble slått fast at en industribedrift ikke bare trengte råstoffer og energi, men kommunikasjonene måtte være gode, og ikke minst måtte arbeidskraften være tilstede. Videre at «[En] industrireisning og utbygging av næringslivet for øvrig i Nord-Norge – som overalt ellers – medfører flytinger i bosetningen og en sterkere konsentrasjon av den. Ved utbygging av kommunikasjonene vil en måtte ta hensyn til utviklingen av slike nye bedriftssentra. Utbyggingen av kommunikasjonene vil i seg selv kunne fremme en slik utvikling.»{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=81–82}}

Utbyggingsprogrammet nevnte kort at Nord-Norge hadde en natur, befolkning og næringsliv som lå godt til rette for utvikling av turistnæringen. Utbygging av kommunikasjonene ville styrke turismen, dessuten trengtes det en økning av hotellkapasiteten på flere steder, men at også statens gjestgiverier og fjellstuer trengte utvidelse.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=81–82}}