Redigerer Urnes stavkirke (avsnitt)

== Interiør ==
[[Fil:Urnes stavkyrkje interiør.jpeg|thumb|Interiør [[Axel Lindahl]] ]]

Interiøret i kirken bærer preg av en rekke ombygginger, men mye av middelalderens interiør er fremdeles intakt.

=== Middelalder ===
[[Fil:Urnes stavkirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T284 01 0162.jpg|mini|Kalvariegruppen fotografert utenfor kirken i 1937.{{foto|[[Truls Teigen]] / [[Riksantikvaren]]}}]]
16 søyler med [[Kapitél (arkitektur)|terningkapiteler]] skiller midtrommet fra sideskipene, seks på hver langside og to på hver av tverrveggene. Mellom søylene er [[arkade]]buer plassert, disse sørger også for avstiving av bærekonstruksjonen. Kapitelene er utskåret med fabeldyr som [[kentaur]]er og [[griff]]er, ryttere, fugler, forskjellige dyr (til og med en [[dromedar|kamel]]), Samson og løven, bladranker etc. Mest kjent er løven eller kentauren som Fortidsminneforeningen bruker som symbol.

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]].<ref>{{Kilde www |url=http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FCantebury&page=2&sortby=name&order=asc |tittel=kunsthistorie.com: Galleri på kunsthistorie Canterbury |besøksdato=2005-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070316220305/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FCantebury&page=2&sortby=name&order=asc |arkivdato=2007-03-16 |url-status=død }}</ref> Problemet i norsk sammenheng er at få romanske steinkirker med sikker datering er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref>''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet blant mange forskere om at motivene på terningkapitelene stammer fra steinarkitekturen. Se også ''Hohler, 1999'' s. 71.</ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]], som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være hentet fra miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12. århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12. århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref>

Over koråpningen henger et [[krusifiks]] flankert av [[jomfru Maria]] og [[Johannes Døperen|Johannes]], en ''kalvariegruppe''. Denne er en av de fineste som er bevart fra romansk tid. Krusifikset har likhetstrekk med krusifikset i Mære kirke.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002890|tittel=Mære 1021-2021|etternavn=Ekroll|fornavn=Øystein|forlag=Embla akademisk|isbn=9788293689164|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=2021}}</ref> I koret står en bispestol som kan ha vært brukt ved skriftemål.

På alteret står det en lysestake av jern som dateres til 1100-tallet.<ref name="Eide (2021)"/> Lysestaken er formet som et vikingskip og har ni lyspigger for feste av  stearinlys.<ref name="Eide (2021)"/> Skipet ha høye stevner i begge ender.<ref name="Eide (2021)"/> Øverst i begge stevnene er det festet ei stang som bærer en [[skipsfløy]],<ref name="Eide (2021)"/> en type [[hærmerke]] som typisk var forgylt på viktige skip i full skala. Skipsfløyene på lysskipet i Urnes ender i tuppene opp i oppreisende dragehoder med lange, bakovervendte ører.<ref name="Eide (2021)"/> Fløyene er svært like den originale fullskala [[Norderhovfløyen]], som gjerne dateres til perioden 1250–1350.<ref name="Eide (2021)">{{Kilde www|forfatter=Eide, Ingrid Birch|tittel=Gilded Weathervanes: From Ship Stems to Church Spires|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-91254|verk=Master thesis Art History and Visual Studies|utgiver=University of Oslo|dato=juni 2021|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

I kirken finnes det metallkroker og små hull som ifølge Ingrid Lunnan Nødseth trolig har vært brukt til å henge opp store tøystykker som kunne tilpasses kirkeåret.<ref name=":4" />

=== Etter reformasjonen ===
Det som preger synsintrykket, er skråstiverne som ble nødvendige etter ombygginger på 1600-tallet. En rekke bygningsdeler ble satt inn, og på grunn av dette var det nødvendig å bygge om deler av middelalderinteriøret.

I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev <ref>Mohn, Agnette: «Rumdekorasjoner på Vestlandet under renessanse og barokk», ''Bergen Historiske Forenings Skrifter'', Bergen, 1938 side 254 og 275–280.</ref> at Urnes-maleren viser «sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning». Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i [[Lom kirke]]. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et [[sonoffer]] for et [[drap]] i 1607.<ref>Arne Kvitrud: ''Luster på 1600-tallet'', Stavanger, 1998.</ref> Den kraftige og fargerike dekoren som koret fikk i 1601 er trolig inspirert av mote i borgerskapets boliger i Bergen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000024032|tittel=Det eldste Christiania|etternavn=Solhjell|fornavn=Svein|forlag=Dreyers forlag|isbn=9788282656917|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2023}}</ref>

[[Døpefat]]et er fra 1640 og var en gave fra Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på [[Kroken (Luster)|Kroken]].<ref>[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/adelsgardane-i-luster/1901/79283/ Kroken, adelsgård i Luster, ''Allkunne'']</ref> [[Kalk (liturgi)|Kalken]] var fra 1648, men er senere gitt til [[Solvorn kirke]]. Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av [[Lambert van Haven]] i Bergen (født 1630, død 1695).<ref>[[Harry Fett]]: ''Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede'', Kristiania, 1911, side 84.</ref> Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser [[Jesus]] på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av [[Rubens]]. Det viser Jesus som bærer korset.<ref>Arne Kvitrud: ''Luster på 1600-tallet'', Stavanger, 1998.</ref>

=== Gjenstander som før var i kirken ===
I [[Bergen Museum]] finnes noen gjenstander fra Urnes stavkirke. Museet oppbevarer et munkehode fra ca. 1200 som enten kan ha stått på lokket til døpefonten, eller som kan ha tilhørt en helgenfigur. Det finnes også en treskulptur fra ca. 1180 som man trodde forestilte [[St. Olav]], men nyere forskning har gitt andre muligheter. En ny teori er at det kan være en fremstilling av Jesusbarnet, og at den kan ha sittet på fanget til en tapt madonnafigur.

Praktstykket fra Urnes er madonnafiguren som er kunsthistorisk datert til 1150–1200.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Veck och blick Att se form i medeltida skulptur|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3029-2012-03-02|url=https://www.idunn.no/kk/2012/03/veck_och_blick_att_se_form_i_medeltida_skulptur|dato=2012|fornavn=Lena|etternavn=Liepe|serie=03|språk=no-NO|bind=95|sider=120–129|issn=1504-3029|besøksdato=2021-06-09}}</ref> Sannsynligvis har den hatt et Jesusbarn sittende på fanget, men dette er nå forsvunnet. Figuren har romanske trekk, og den er mindre levende, mer langstrakt og mer stilisert enn madonnaen fra [[Hove kirke]]. Det antas at den ble skåret i [[Bergen]], selv om den viser påvirkning fra engelsk kirkekunst.