Redigerer Urgermansk (avsnitt)

=== Generelle morfologiske trekk ===
Urgermansk hadde seks [[kasus]], tre [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]], tre [[Grammatisk tall|tall]], tre [[Grammatisk modus|modi]] ([[indikativ]], [[konjunktiv]] (tilsvarer [[optativ]] i urindoeuropeisk), [[imperativ]]), og to grammatiske "stemmer" ([[Verb|aktiv og passiv]]). Dette er rimelig likt som [[latin]], [[gresk]] og [[Middelindoariske språk|middelindoarisk]] omkring 200 e. Kr. 

[[Substantiv]] og [[adjektiv]] ble bøyd i (minst) seks kasus: [[vokativ]], [[nominativ]], [[akkusativ]], [[dativ]], [[instrumentalis]] og [[genitiv]]. [[Lokativ]] hadde falt sammen med dativ, og [[ablativ]] kan ha falt sammen med enten genitiv, dativ eller instrumentalis. Det finnes allikevel rester av tidligere lokativ og ablativ i noen få [[Pronomen|pronominale]] og [[Adverbial|adverbiale]] former. Pronomen ble bøyd på samme måte, men uten en egen vokativ form. Instrumentalis og vokativ kan bare rekonstrueres i entall. Instrumentalis overlever kun i [[vestgermanske språk]], og vokativ kun i [[Gotisk (språk)|gotisk]].

Verb og pronomen hadde tre tall: entall, [[dualis]] og flertall. Dualis i pronomen overlevde inn i alle de eldste språkene, mens dualis i verb kun fantes i gotisk, og de (antatte) nominale og adjektiviske dualisformene gikk tapt før de eldste overleverte kildene.