Redigerer Ulv (avsnitt)

== Konflikter ==

I løpet av siste 200 år er det ikke registrert angrep fra viltlevende ulver mot mennesker i Norge.  

I en norsk forsøksserie prøvde man å la personer passere 50 meter forbi radiomerkede ulver.  I de fleste tilfellene trakk ulven seg unna, gjennomsnittlig ved 132 meters avstand. I enkelte tilfeller ble ulven liggende.  Testpersonene greide ikke å hverken se eller høre ulvene.<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/har-forsket-pa-moter-mellom-ulv-og-menneske-1.16245273 «Hva vil ulven gjøre? Flykte, gjemme seg eller angripe?»], NRK, 25. januar 2023</ref>

Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark.

=== Utmarksbeite ===
I Norge slippes årlig cirka 1,9 millioner sau (av i alt cirka 2,4 millioner) på [[utmark]]sbeite i sommerhalvåret.<ref>[http://www.nsg.no/forsiden/tap-av-sau-paa-utmarksbeite-article6556-364.html Arne Flatebø. 2013-10-29. ''Kronikk: Tap av sau på utmarksbeite''. Norsk Sau og Geit.] {{Wayback|url=http://www.nsg.no/forsiden/tap-av-sau-paa-utmarksbeite-article6556-364.html |date=20140814182419 }} Besøkt 2014-08-14</ref> Vegetasjonen der er en billig ressurs som folk har utnyttet i årtusener, og de færreste saueeiere har nok innmarksareal til å fø besetningen gjennom vinteren. Bruk av utmarksbeite har derfor for mange vært en forutsetning for å drive med sau.{{Tr|POV?}}

=== Politikk ===
[[fil:Wargjagt i Westergötland. Fritz von Dardel, 1847 - Nordiska Museet - NMA.0036477.jpg|thumb|Ulvejakt i Västergötland i 1847. {{Byline|Fritz von Dardel}}]]
Ulven har i de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Flere og flere land vedtar vernetiltak for å sikre dette rovpattedyrets framtid.

Gjeldende norsk ulvepolitikk ble vedtatt juni [[2011]] i det såkalte rovviltforliket<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65090''Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone'', Meld. St. 21 (2015–2016), Innst. 330 S (2015–2016)]. Stortinget.no</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50863 ''Representantforslag om endringer i forvaltningen av rovvilt'', Dokument 8:163 S (2010–2011)]. Stortinget.no</ref>. Her forlenges et stortingsvedtak fra 2004<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=27939 ''Rovvilt i norsk natur'', St.meld. nr. 15 (2003–2004), Innst. S. nr. 174 (2003–2004)]. Stortinget.no</ref>, som går ut på at ulven gis et leveområde øst for [[Glomma]] opp til [[Rendalen]], og [[Østfold]], [[Oslo]] og storparten av [[Akershus]]. Området kalles Forvaltningsområde for ynglende ulv, og omtales også ofte som ulvesonen. Innenfor dette området skal ulv ha prioritet, mens det ikke skal tillates etableringer av revir utenfor dette området. Som en konsekvens av rovviltforliket ble det våren 2012 nedsatt et utvalg som skal evaluere ulvesonen<ref>[http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=26490&amid=3585330 ''Utvalget har startet arbeidet med evaluering av ulvesonen''. Artikkel på nettsiden fylkesmann.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Besøkt 9. juli 2012</ref>. Lisensjakt på ulv, som blant annet ble gjennomført i januar [[2012]]<ref>[http://www.nationen.no/2012/01/21/rovdyr/ulv/lisensjakt/7202101/ ''Ulv skutt i Åmot i Hedmark''. Artikkel i Nationen] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/2012/01/21/rovdyr/ulv/lisensjakt/7202101/ |date=20120313233553 }}. Besøkt 9. juli 2012</ref>, er et resultat av denne politikken.

=== Forskning ===
Moderne forskning hevder at motivet bak folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt. De mest negative holdningene til ulv finner man blant [[jeger]]e og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom [[fordom]]mer, [[sagn]] og [[eventyr]], og mistolkninger av ulvens [[biologi]].<ref>Boitani L (2000) Action plan for the conservation of the wolves (''Canis lupus'') in Europe. Convention on the conservation of European wildlife and natural habitats (Bern convention). Nature and environment, No. 113, Council of Europe Publishing.</ref> Ulv har vendt tilbake til store deler av Europa, under beskyttelse fra ulike myndigheter. Allikevel er [[konservering]] av arten et problem, fordi [[krypskytteri]] er svært utbredt.<ref>Caniglia R, Fabbri E, Greco C, Galaverni M & Randi E (2010) Forensic DNA against wildlife poaching: Identification of a serial wolf killing in Italy. Forensic Science International: Genetics 4: 334–338.</ref><ref>Randi E (2011) Genetics and conservation of wolves Canis lupus in Europe. Mammal Review 41: 99–111.</ref><ref>[http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2011.1275 Liberg O, Chapron G, Wabakken P, Pedersen HC, Hobbs NT & Sand H (2012) Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe. Proceedings of the Royal Society B 279: 910–915.] Besøkt 2015-01-25</ref>