Redigerer USA (avsnitt)

=== Uavhengighet og ekspansjon mot vest ===
{{Utdypende|USAs historie (1776–1789)|USAs historie (1789–1849)}}
[[Fil:Thomas Jefferson rev.jpg|thumb|upright|[[Thomas Jefferson]] var hovedmannen bak [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], og var [[USAs president]] fra 1801 til 1809.]]
Storbritannias seier i [[den franske og indianske krig]] 1754–1763 gjorde at britene overtok nye landområder i Nord-Amerika langt utover [[De tretten koloniene|De opprinnelige tretten koloniene]]. De nye områdene ble direkte underlagt den britiske kronen, men for å prøve å få tilbake de store krigskostnadene forsøkte britene å øke skattene i de allerede eksisterende koloniene. I [[Boston]] ble det reist krav om «ingen skattlegging uten representasjon», og motstanden mot det britiske styret økte.<ref name="geographica-384" /> Uroen i de tretten koloniene førte til [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (eller «revolusjonskrigen») 1775–1781. Koloniene gikk sammen i [[Den kontinentale kongress]] og etablerte [[Den kontinentale armé|en hær under]] [[George Washington]]s ledelse, og i 1776 erklærte de tretten koloniene seg som uavhengige. Datoen for [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], 4. juli 1776, har senere blitt USAs nasjonaldag. I 1777 samlet delstatene seg i et løst forbund gjennom de såkalte [[Konføderasjonsartiklene]].

Etter [[Beleiringen av Yorktown|nederlaget ved Yorktown]] gav Storbritannia opp krigen og anerkjente USAs uavhengighet. Den nye konføderasjonen fikk samtidig kontroll over alt land øst for Mississippi. I 1787 kom en grunnlovsforsamling sammen i [[Philadelphia]], og samme høst ble [[USAs grunnlov]] undertegnet. Den nye grunnloven førte med seg en langt sterkere sentralmakt enn i den opprinnelige konføderasjonen, og i 1789 ble George Washington den nye republikkens [[Liste over USAs presidenter|første president]]. Samtidig møttes [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] for første gang. De første grunnlovstilleggene, kalt ''[[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]'', ble [[Ratifisering|ratifisert]] i 1791 og garanterte innbyggerne blant annet [[religionsfrihet]], [[ytringsfrihet]] og [[rettssikkerhet]].

I løpet av 1800-tallet ekspanderte den unge nasjonen vestover, og perioden ble preget av [[Indianerkrigene|stadige indianerkriger]]. [[Louisiana-kjøpet]] under president [[Thomas Jefferson]] i 1803 nær doblet USAs størrelse, og i 1819 måtte Spania avstå Florida. I 1845 annekterte De forente stater [[Republikken Texas]], og året etter ble [[Oregonterritoriet]] amerikansk etter en avtale med britene. USAs seier i [[den meksikansk-amerikanske krigen]] endte med at [[Mexico]] måtte avstå [[California]] og det som ble det sørvestlige USA. [[Gullrushet i California]] 1848–1849 i kombinasjon med jernbaneutbygging bidro til en storstilt folkeforflytning vestover, noe som ledet til nye konflikter med indianerne. Sentral i konflikten var nybyggernes nedslakting av store mengder [[Amerikansk bison|bison]], noe som ødela prærieindianernes livsgrunnlag.