Redigerer Tyskland (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
{{utdypende|Tysklands historie (1945–1990)|Tysklands historie (etter 1990)}}
{{utdypende|DDR|Den tyske demokratiske republikks historie}}
{{utdypende|Den kalde krigs kamp om Tyskland}}

[[Fil:West and East Germans at the Brandenburg Gate in 1989.jpg|thumb|[[Berlinmuren]] og [[Brandenburger Tor]] i forbindelse med murens fall i 1989. Berlinmuren var blitt reist i 1961 for å hindre østtyskere å [[republikkflukt|flykte til vest]], og ble et symbol på [[den kalde krigen]].]]
Tyskland lå i ruiner etter krigens slutt, samtidig som ti millioner tyske soldater og sivile var blitt drept. Samtidig mistet landet [[De tidligere tyske østområdene|store landområder i øst]], med det resultat at 15 millioner tyskere ble fordrevet. De resterende tyske områdene ble delt i fire allierte okkupasjonssoner. 

Den nye tyske grunnloven, kalt [[Grundgesetz]] ble vedtatt av [[Det parlamentariske råd]] og kunngjort 23. mai 1949. Den nye staten kalt Forbundsrepublikken Tyskland, omfattet de franske, amerikanske og britiske okkupasjonssonene, i dagligtale gjerne kalt [[Vest-Tyskland]]. Landets handlingsrom var fortsatt sterkt begrenset av [[okkupasjonsstatuttet]], vedtatt av de allierte. Landets første kansler [[Konrad Adenauer]], arbeidet for lemping av vilkårene i statuttet, og den første oppmykningen kom allerede med [[Petersbergavtalen]] i november 1949.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-gruenderjahre/weg-nach-westen/alliierte-hohe-kommission.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Alliierte Hohe Kommission|besøksdato=2018-05-27|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> I oktober samme år fulgte [[Sowjetische Besatzungszone|den sovjetiske sonen etter]], og ble basisen for [[Den tyske demokratiske republikk]] (DDR, Øst-Tyskland). Den tidligere tyske hovedstaden Berlin ble delt, mens [[Øst-Berlin]] ble gjort til hovedstad i DDR ble [[Vest-Berlin]] liggende som en [[eksklave]] langt fra resten av Forbundsrepublikken. Ny hovedstad i vest ble [[Bonn]].{{tr}} Okkupasjonsmaktene godtok ikke at Berlin fullt ut ble gjort til en del av Vest-Tyskland. Mens lover vedtatt av Forbundsdagen i Bonn automatisk ble bindende for delstatene, måtte Berlins parlament gjøre egne vedtak for at disse lovene skulle bli gjeldende i Berlin. Bonn ble i Vest-Tyskland bare ansett som en provisorisk hovedstad inntil Berlin igjen kunne bli landets hovedstad. Da [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]] i 1969 avholdt sitt møte i Vest-Berlin i stedet for i Bonn protesterte DDR og Sovjetunionen.<ref>Mahnke, H. H. (Ed.). (2015). ''Dokumente zur Berlin-Frage 1967–1986'' (Vol. 52). Walter de Gruyter GmbH & Co KG.</ref><ref>Plischke, E. (2012). ''Government and politics of contemporary Berlin.'' Springer Science & Business Media.</ref><ref>Andrianopoulos, A. G. (1988). ''Western Europe in Kissinger's global strategy.'' Springer.</ref> Myndighetene i Bonn forsøkte flere ganger på 1950-tallet å plassere føderale institusjoner i Vest-Berlin, blant annet ble Forbundsforsamlingens møte (valg av forbundspresident) avholdt i Berlin fra 1954.<ref>Merkl, P. H. (2010). ''German unification in the European context.'' Penn State Press.</ref>

Vest-Tyskland ble en demokratisk, vestorientert stat med sterke bånd til [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. Landet fikk en [[blandingsøkonomi]], og så sterk økonomisk vekst i etterkrigstiden at denne veksten fikk et eget navn, nemlig ''[[Wirtschaftswunder]]''. I 1955 ble okkupasjonsstatuttet opphevet og Forbundsrepublikken Tyskland gjenvant dermed det vesentlige av sin selvstendighet.<ref name=":1" /> Landet ble med i [[NATO]], og i 1957 var det en av grunnleggerne av det som senere ble [[Den europeiske union]].

Øst-Tyskland ble i praksis en sovjetisk satellittstat, der sovjet-russerne gjennom [[Warszawapakten]] hadde full politisk og militær kontroll over landet og de andre østeuropeiske kommuniststatene. På papiret var DDR en demokratisk stat, men i praksis ble alle avgjørelser tatt i lukkede rom i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|det sosialistiske enhetspartiet]]. Samtidig hadde regimet gjennom det hemmelige politiet [[Stasi]] full kontroll over landets innbyggere. Et problem i DDR var «[[republikkflukt]]», altså at velutdannede innbyggere flyktet til vest. I 1961 satte regimet opp [[Berlinmuren]] for å få slutt på problemet.

Forholdet mellom de to tyske statene ble noe bedret i 1970-årene gjennom [[Willy Brandt]]s ''[[Ostpolitik]]''. Utover i 1980-årene begynte problemene å tårne seg opp i Øst-Tyskland, og da [[Ungarn]] sommeren 1989 valgte å åpne grensene mot vest dro østtyskere i store mengder over grensen. Massedemonstrasjoner fulgte i flere byer i DDR, og den 9. november valgte regimet å åpne grensene. Store menneskemengder begav seg over den forhatte Berlinmuren, og i løpet av kort tid kollapset DDR-regimet. Den 3. oktober 1990 ble [[Tysklands gjenforening|Tyskland igjen samlet]], da de østtyske områdene ble tatt opp i Forbundsrepublikken.

I 1991 ble Berlin gjort til hovedstad i det forente Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/en/history/the-new-berlin/|tittel=The new Berlin|besøksdato=2019-12-09|dato=2018-12-06|språk=en|verk=www.berlin.de|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612142457/https://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/en/history/the-new-berlin/|url-status=yes}}</ref>{{efn|Det finnes ulike årstall for når Berlin ble hovedstad. Berlin ble hovedstad i et gjenforent Tyskland ved Gjenforeningsavtalen i 1990. Og i 1991 ble det formelt besluttet å flytte statsadministrasjonen til Berlin.}} De nye forbundsstatene i øst slet imidlertid med store problemer etter gjenforeningen, med blant annet massearbeidsledighet, industridød og en bølge av fremmedhat. 

[[Helmut Kohl]] ([[CDU]]) ble den første felles forbundskansleren i Tyskland. I 1998 overtok imidlertid sosialdemokraten [[Gerhard Schröder]] makten, før høyresiden igjen tok over med [[Angela Merkel]] fra 2005. Tyskland har etter gjenforeningen også begynt å spille en mer aktiv rolle i internasjonal politikk, blant annet med militær deltagelse i [[Kosovokrigen]] og i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]].

Per 2019 hadde USA 35 000 soldater og 17 000 amerikanske sivilt ansatte på sine militærbaser i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/us-threatens-to-withdraw-troops-from-germany/a-49959555|tittel=US threatens to withdraw troops from Germany {{!}} DW {{!}} 09.08.2019|besøksdato=2019-08-11|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref>