Redigerer Tysk (avsnitt)

== Grammatikk ==

=== Substantiver, deres artikler og kasus ===
Substantivene i tysk skrives alltid med stor forbokstav: ''Ich habe eine '''F'''reundin.'' («Jeg har ei venninne.»). Videre deles substantivene i tre [[genus|kjønn]]: [[maskulinum]], [[femininum]] og [[neutrum]]. De substantivene som slutter med '''-ung''', '''-schaft''', '''-heit''' eller '''-keit''' er hunkjønnsord, mens endinger som '''-chen''' eller '''-lein''' er intetkjønn. Hankjønn derimot har etter sigende bare én fast endelse; '''-ismus''' (isme). Når det gjelder yrkeslivet, er det fastlagt å vite om det er en kvinnelig eller en mannlig yrkesutøver.
For eksempel '''der Arzt''' (mannlig lege), '''die Ärztin''' (kvinnelig lege). (Omlyd oppstår oftest når det er en ''a'' i substantivet)

I tillegg har man fire [[kasus]]: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[dativ]] og [[genitiv]].

I hovedregelen bruker man kasus for å vise hvilken funksjon et setningsledd har i en setning. For eksempel: «''Ich habe '''einen''' Hund.''» (Jeg har ''en'' hund) der ''ich'' er subjektet og står følgelig i nominativ. ''Einen Hund'' er derimot direkte objekt i setningen, og står dermed i akkusativ. I setningen «''Ich gebe '''einem''' Hund das Fleisch.''» (Jeg gir ''en'' hund kjøttet) er ''ich'' subjektet i setningen og står dermed i nominativ. ''Einem Hund'' er indirekte objekt og står derfor i dativ mens ''das Fleisch'' er direkte objekt og står i akkusativ.

I tysk er det substantivene, pronomenene, adjektivene og artiklene (determinativene) som bøyes i kasus. Da en del kasusendelser gjennom språkhistorien er gått tapt, fungerer determinativet/artikkelen i moderne tysk som egentlig kasusmarkør. Det vil si at det er artikkelen som i hovedsak forandrer seg for å markere sin kasus. I «''ein Hund''» (''en hund''), markerer artikkelen '''ein''' (en) at substantivet ''Hund'' (hund) er i nominativ, mens '''einen''' viser at substantivet («''Hund''») er i akkusativ i «''Ich habe einen Hund''».

Dessuten etterfølges ulike [[preposisjon]]er av ulike kasus. En endring i preposisjon kan da medføre en annen kasusbruk. Det vil si: til tross for at det egentlig er et indirekte objekt, og følgelig i utgangspunktet settes i dativ, er det noen preposisjoner som styrer akkusativ. Dermed kan det indirekte objektet ende opp med å stå i akkusativ, som i eksempelvis «''Ich habe ein Geschenk für dich''». I denne setningen er ''ein Geschenk'' direkte objekt, og står i akkusativ, men det gjør det indirekte objektet (''dich'') også. Dette er fordi at etter preposisjonen ''für'', brukes akkusativformen til tross for at det er snakk om indirekte objekt. I den første setningen nedenfor, står det indirekte objektet i dativ etter hovedregelen fordi man bruker dativsformen etter preposisjonen ''mit''. I den andre setningen står derimot det indirekte objektet i akkusativ fordi man bruker akkusativsformen etter preposisjonen ''gegen''.

: «''Ich kämpfe mit mein'''em''' (dativ) Bruder''» («Jeg slåss '''MED''' min bror»)
: «''Ich protestiere gegen dies'''e''' (akkusativ) Behauptung''» («Jeg protesterer '''MOT''' denne påstanden»).

==== Nominativ ====
Nominativ brukes for subjektet i setningen, samt for subjektspredikativen.<br />
eks. «''Ich bin Norweger.''» («Jeg er en nordmann.»)

Ingen preposisjoner styrer nominativ.

==== Akkusativ ====
Akkusativ brukes for det direkte objektet, eller setningsobjektet.<br />
eks. «''Ich kenne ein'''en''' Norweger.''» («Jeg kjenner en nordmann.»)

Preposisjoner der akkusativ etterfølger:
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse;"
! bgcolor="#FFDEAD" | Tysk
! bgcolor="#FFDEAD" | Norsk
! bgcolor="#FFDEAD" | Eksempel tysk
! bgcolor="#FFDEAD" | Eksempel oversatt
|-
|-
|durch
|gjennom
|Die Blaskapelle marschierte ''durch die'' Stadt.
|Korpset marsjerte ''gjennom'' byen.
|-
|-
|für
|for/til
|Der Vater sorgte ''für seine'' Kinder.<br />
Dieses Buch ist ''für dich''.
|Faren sørget ''for sine'' barn.<br />
Denne boka er ''til deg''
|-
|gegen
|mot
|Ich spiele Schach ''gegen'' meinen Bruder
|Jeg spiller sjakk ''mot'' min bror
|-
|ohne
|uten
|Sie schaffte es ''ohne seine'' Hilfe.
|Hun greide det ''uten hans'' hjelp.
|-
|um
|om/omkring/rundt(/med)
|Die Erde dreht sich ''um die'' Sonne<br />
Das Geschäft liegt gleich ''um die'' Ecke.<br />
|Jorda dreier seg ''om'' Sola<br />
Forretningen ligger like ''rundt'' hjørnet.
|}

Etter preposisjonene ''an'', ''auf'', ''hinter'', ''in'', ''neben'', ''über'', ''unter'', ''vor'', ''zwischen'' kan '''både''' akkusativ og dativ etterfølge. Hvis det er ''handling'', eller ''bevegelse'' skal det være akkusativ. Dersom det er stedet det handler om, er det dativ. (Se eksempel under:)

«''Das Buch steht auf '''dem''' Tisch''» - dativ: «boka står (op)på bordet» → det snakkes om HVOR bøkene står, altså STED. Bøkene er ikke i noen bevegelse av noe slag; de står på bordet.

«''Ich stelle das Buch auf '''den''' Tisch''» - akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet» → det snakkes om at noen utfører en HANDLING. Bøkene er i bevegelse; de settes på bordet.

==== Dativ ====
Dativ brukes typisk på det indirekte objektet.<br />
{| class="wikitable"
|-
!''Subjekt''
!''verbal''
!''indirekte objekt''
!''direkte objekt''
|-
|Ich
|gebe
|ein'''em''' Norweger
|das Buch.
|-
|''Jeg''
|''gir''
|''en nordmann''
|''boka''
|}
Preposisjoner der dativ etterfølger: ''aus'', ''bei'', ''mit'', ''nach'', ''seit'', ''von'', ''zu''.

Etter preposisjonene ''an'', ''auf'', ''hinter'', ''in'', ''neben'', ''über'', ''unter'', ''vor'', ''zwischen'' kan '''både''' akkusativ og dativ etterfølge. Hvis det er ''handling'', eller ''bevegelse'' skal det være akkusativ. Dersom det er stedet det handler om, er det dativ. (Se eksempel under:)

«''Das Buch steht auf '''dem''' Tisch''» - dativ: «boka står (op)på bordet» → det snakkes om HVOR bøkene står, altså STED.

«''Ich stelle das Buch auf '''den''' Tisch''» - akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet» → det snakkes om at noen utfører en HANDLING.

==== Genitiv ====
I moderne tysk dagligtale blir genitiv-formen gjerne erstattet av dativ sammen med vanlige preposisjoner. Derimot legger den skriftlige tradisjonen svært stor vekt på en korrekt bruk av genitiv.

Genitiv brukes mest til å betegne eiendomsforhold:<br />
eks. «''Ich bin der Schwager ein'''es''' Norweger'''s'''.''» («Jeg er en nordmann'''s''' svoger»).

I tillegg finnes det noen preposisjoner som etterfølges av genitiv: ''auf Grund'' eller også ''aufgrund'':<br />
«''Auf Grund '''des Wetters''' hat das Flugzeug Verspätung.''» («På grunn av været er flyet forsinket.»)
: 

==== Determinativ ====
Determinativ er ord som står til et substantiv, og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet.<br />
For eksempel i norsk ''hus'''et''' '''mitt''''', '''''ei''' dame'', '''''et''' barn'', '''''den''' mann'''en'''''.

===== Ubestemt determinativ =====
Ubestemt determinativ er der man i norsk vil si «et hus», «ei bok» og «en mann». ''Ein Mann'' på tysk, tilsvarer ''en mann'' på norsk. Ordene som er brukt i tabellen er ''«Mann»'' («mann»), ''«Frau»'' («dame/frue/kvinne») og ''«Kind»'' («barn/unge»).

{|class="wikitable"
|-
!Kasus
!maskulinum
!femininum
!nøytrum
|-
|Nominativ
|'''ein''' Mann
|'''eine''' Frau
|'''ein''' Kind
|-
|Akkusativ
|'''einen''' Mann
|'''eine''' Frau
|'''ein''' Kind
|-
|Dativ
|'''einem''' Mann
|'''einer''' Frau
|'''einem''' Kind
|-
|Genitiv
|'''eines''' Mann'''es'''
|'''einer''' Frau
|'''eines''' Kind'''es'''
|-
|}

===== Bestemt determinativ =====
Der man i norsk sier «hus'''et'''», «bok'''a'''» og «mann'''en'''», uttrykkes på tysk ved å sette artikkelen i bestemt determinativ. ''«Der Mann»'' tilsvarer ''«mannen»'' på norsk. Ordene som er brukt i tabellen er ''«Mann»'' («mann»), ''«Frau»'' («dame/kvinne/frue»), ''«Kind»'' («barn/unge») og ''«Leute»'' («folk/mennesker»).

{|class="wikitable"
|-
!Kasus
!maskulinum
!femininum
!nøytrum
!pluralis
|-
|Nominativ
|'''der''' Mann
|'''die''' Frau
|'''das''' Kind
|'''die''' Leute
|-
|Akkusativ
|'''den''' Mann
|'''die''' Frau
|'''das''' Kind
|'''die''' Leute
|-
|Dativ
|'''dem''' Mann
|'''der''' Frau
|'''dem''' Kind
|'''den''' Leut'''en'''
|-
|Genitiv
|'''des''' Mann'''es'''
|'''der''' Frau
|'''des''' Kind'''es'''
|'''der''' Leute
|-
|}

=== Pronomen ===

==== Personlige pronomen ====
{| class="wikitable"
|+ Personlige pronomen
! colspan="6" align="center" | Entall
! colspan="3" align="center" | Flertall
! Høflig tiltale
|-
! Kasus
! 1. person
! 2. person
! colspan="3" | 3. person
! 1. person
! 2. person
! 3. person
! (entall og flertall)
|-
!(Norsk subjektpronomen)
!jeg
!du
!han
!hun
!det
!vi
!dere
!de
!De
|-
| Nominativ
| ich
| du
| er
| sie
| es
| wir
| ihr
| sie
| Sie
|-
| Akkusativ
| mich
| dich
| ihn
| sie
| es
| uns
| euch
| sie
| Sie
|-
| Dativ
| mir
| dir
| ihm
| ihr
| ihm
| uns
| euch
| ihnen
| Ihnen
|-
| Genitiv
| meiner (mein-)
| deiner (dein-)
| seiner (sein-)
| ihrer (ihr-)
| seiner (sein-)
| unser (unser-)
| euer (eur-)
| ihrer (ihr-)
| Ihrer (Ihr-)
|}

==== Eiendomspronomen ====
Eiendomspronomen dannes ved å legge til [[suffiks]]et/endelsen av eiendomspronomen med genitivpronomenet i tabellen under personlige pronomen (over)

{|class="wikitable"
!colspan="5"|Eksempel: mein- (min, mi, mitt, mine)
|-
!
!Maskulin (hankjønn, min)
!Feminin (hunkjønn, mi)
!Neutrum (intetkjønn, mitt)
!Pluralis (flertall, mine)
|-
![[Nominativ]]
|mein
|mein'''e'''
|mein
|mein'''e'''
|-
![[Akkusativ]]
|mein'''en'''
|mein'''e'''
|mein
|mein'''e'''
|-
![[Dativ]]
|mein'''em'''
|mein'''er'''
|mein'''em'''
|mein'''en'''
|-
![[Genitiv]]
|mein'''es'''
|mein'''er'''
|mein'''es'''
|mein'''er'''
|}
'''NB: det blir de samme endelsene for dein-, sein-, ihr- osv.''' <br />
For eksempel «''Mit dein'''em''' Bruder''» (med din bror) <br />
eller «''Mit sein'''em''' Bruder''» (med sin bror)

==== Relativpronomen ====
{| class="wikitable"
!
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
!'''Nominativ'''
|der
|die
|das
|die
|-
!'''Akkusativ'''
|den
|die
|das
|die
|-
!'''Dativ'''
|dem
|der
|dem
|denen
|}

Relativpronomen kan aldri utelates på tysk:<br />
«''Her er ballen (som) jeg fant''» blir til «''Hier ist der '''Ball''', '''den''' ich fand''»

Preposisjonen som normalt står sist i en leddsetning på norsk, står '''først''', altså foran relativpronomenet på tysk:<br />
«''Byen (som) jeg bor '''i''', er liten.''» blir til «''Die '''Stadt, in der''' ich wohne, ist klein.''»

NB: '''''alles''', '''das''', '''etwas''', '''nichts''', '''vieles''' → '''was'''''<br />
«''Das ist '''alles''', '''was''' ich sagen kann.''»

Relativpronomenet forekommer også av og til i genitiv:
{| class="wikitable"
!
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
!Genitiv
|dessen
|deren
|dessen
|deren
|}

«''Ich kenne den '''Mann''', '''dessen''' Frau gestorben ist.''» («''Jeg kjenner mannen, hvis kone er død.''») <br />
«''Ich kenne die '''Frau, deren''' Mann gestorben ist.''» («''Jeg kjenner kona, hvis mann er død''»)

=== Verb ===
Som på norsk, skilles det på tysk mellom [[finitt verb|finitte]] og [[infinitt verb|infinitte]] verbformer.

De finitte verbformene bøyes i:
* tid/[[tempus]] (presens og preteritum)
* [[Grammatisk modus|modus]] ([[indikativ]], [[konjunktiv]] og [[imperativ]])
* person (1.-,2.- og 3. person)
* tall ([[singularis|entall]] og [[pluralis|flertall]]

Mens de infinitte verbformene er:
* infinitiv
* presens partisipp
* perfektum partisipp

Det finnes, som på norsk, et stort antall verb med sterk bøying. De ikke har endelse i preteritum 1. og 3. person entall. Oftest er det en vokalveksel i verbstammen også. To eksempler med norske paralleller er:

- «''Ich singe''» («jeg synger»), «''ich sang''» («jeg sang»), «''ich habe gesungen''» («jeg har sunget»).<br />
- «''Ich fahre''» («jeg farer, reiser, kjører»), «''ich fuhr''» («jeg for, reiste, kjørte»), «''ich bin gefahren''» («jeg er foren, jeg har reist, jeg har kjørt»).

Tysk skiller også mellom indikativ og konjunktiv i aktiv bruk.<br />
Konjunktiv I betegner nøytral gjengivelse («''er sei krank''» = «han sies å være syk»). <br />
Konjunktiv II betegner hypotese («''wenn ich krank wäre''» = «hadde jeg vært syk» (men jeg er ikke det)).

==== Dativ-Verb ====
Noen tyske verb krever at det direkte objektet som verbet følges av, skal stå i dativ og ikke i akkusativ. På samme måte som preposisjoner kan styre dativ, så styrer dativ-verbene også dativ. Disse er:
{| class="wikitable"
!Tysk verb:
!Oversettelse:
|-
|begegnen
|møte
|-
|danken
|takke
|-
|folgen
|følge(etter)
|-
|gefallen
|like
|-
|gehören
|høre til
|-
|gelingen
|lykkes
|-
|glauben
|tro
|-
|helfen
|hjelpe
|}

Eks:<br />
«Das Buch ''gehört'' '''mir'''» («Boka tilhører meg») <br />
«Wir ''helfen'' dein'''em''' Bruder» («Vi hjelper broren din»)

=== Konjunksjoner ===

==== Sideordnede konjunksjoner ====
{|
|style="background:beige; color:black" |und = og
|-
|style="background:beige; color:black" |oder = eller
|-
|style="background:beige; color:black" |aber = men
|-
|style="background:beige; color:black" |denn = for
|}

«Es regnet,<br />
'''und''' ich bleibe zu Hause»

«Er geht baden,
'''aber''' ich bin krank geworden»

==== Subkonjunksjoner ====
{|
|style="background:orange; color:black" |als = da / enn
|-
|style="background:orange; color:black" |bevor, ehe = før
|-
|style="background:orange; color:black" |bis = til
|-
|style="background:orange; color:black" |dass = at
|-
|style="background:orange; color:black" |damit = for at
|-
|style="background:orange; color:black" |indem = idet
|-
|style="background:orange; color:black" |nachdem = etter at
|-
|style="background:orange; color:black" |ob = om
|-
|style="background:orange; color:black" |obwohl = selv om
|-
|style="background:orange; color:black" |während = mens
|-
|style="background:orange; color:black" |inzwischen = imens / imidlertid
|-
|style="background:orange; color:black" |weil = fordi
|-
|style="background:orange; color:black" |wenn = hvis, når
|}

Underordnende konjunksjoner innleder leddsetninger,
og da står verbet (det personbøyde) til slutt,
uansett om leddsetningen kommer først eller sist.

«'''Wenn''' du Lust ''hast'', gehen wir ins Kino.»

«Ich weiß, '''dass''' er krank gewesen ''ist''.»

Det er komma etter hovedsetning foran leddsetning på tysk.
Dette er forskjellig fra norske kommaregler.

=== Tallord ===
{|class="wikitable"
!colspan="4"|Tallord
|-
!
!Grunntall
!Artikkel
!Ordenstall
|-
|0
|null
|
|
|-
|1
|eins/ein
|rowspan="37"|der/die/das
|ers''te''
|-
|2
|zwei
|zwei''te''
|-
|3
|drei
|drit''te''
|-
|4
|vier
|vier''te''
|-
|5
|fünf
|fünf''te''
|-
|6
|sechs
|sechs''te''
|-
|7
|sieben
|sieb(en)''te''
|-
|8
|acht
|acht''e''
|-
|9
|neun
|neun''te''
|-
|10
|zehn
|zehn''te''
|-
|11
|elf
|elf''te''
|-
|12
|zwölf
|zwölf''te''
|-
|13
|dreizehn
|dreizehn''te''
|-
|14
|vierzehn
|vierzehn''te''
|-
|15
|fünfzehn
|fünfzehn''te''
|-
|16
|sechzehn
|sechzehn''te''
|-
|17
|siebzehn
|siebzehn''te''
|-
|18
|achtzehn
|achtzehn''te''
|-
|19
|neunzehn
|neunzehn''te''
|-
|20
|zwanzig
|zwanzig'''ste'''
|-
|21
|einundzwanzig
|einundzwanzig''ste''
|-
|22
|zweiundzwanzig
|zweiundzwanzig''ste''
|-
|23
|dreiundzwanzig
|dreiundzwanzig''ste''
|-
|30
|dreißig
|dreißig''ste''
|-
|40
|vierzig
|vierzig''ste''
|-
|50
|fünfzig
|füngzig''ste''
|-
|60
|sechzig
|sechzig''ste''
|-
|70
|siebzig
|siebzig''ste''
|-
|80
|achtzig
|achtzig''ste''
|-
|90
|neunzig
|neunzig''ste''
|-
|100
|(ein) hundert
|hundert''ste''
|-
|101
|hundert(und)ein(s)
|hundert(und)'''erste'''
|-
|132
|hundertzweiunddreißig
|hundertzweiunddreißig''ste''
|-
|200
|zweihundert
|zweihundert''ste''
|-
|563
|fünfhundertdreiundsechzig
|fünfhundertdreiundsechzig''ste''
|-
|1000
|(ein)tausend
|tausend''ste''
|-
|1.000.000
|eine Million
|million''ste''
|}

=== Setningsbygning ===
Tysk er et [[SOV-språk]] og et [[V2-språk]]. I en [[hovedsetning]] står det [[finitt verb|finitte verbet]] på andreplass i setninga (som i norsk), mens eventuelt [[infinitt verb|infinitte verb]] står til slutt i setninga. Hvis et annet ledd enn subjektet står først, kommer subjektet etter det finitte verbet og før [[adverbial]] eller [[objekt (grammatikk)|objekt]]

* «''Ich kaufe ein Buch.» ~ «Ich habe ein Buch gekauft.»''
* «''In der Stadt habe ich oft Bücher gekauft.»''


I leddsetninger står [[subjunksjon]]en (for eksempel «''dass''» («at»)) i første posisjonen før subjektet, og det finitte verbet kommer til slutt:

* «''Ich sage, dass ich ein Buch kaufe.» ~ «Ich frage, ob du ein Buch gekauft hast.''»
* «''Ich weiß, dass er in der Stadt oft Bücher gekauft hat.''»


* -«Jeg kan '''snakke''' tysk»
blir til
* -«''Ich kann Deutsch '''sprechen.»'''''


* -«Jeg har ikke '''spist''' i dag»
blir til
* –"''Ich habe heute nicht '''gegessen'''.''"


Substantivets posisjon påvirker ikke betydningen:

* «'''''Ein Mann''' beißt '''einen Hund'''''»
og
* «'''''Einen Hund''' beißt '''ein Mann'''''»
har samme betydning. Normalt kommer allikevel subjektet før objektet, og å bytte om på dette innebærer ei fremheving av objektet.


I dagligspråket er dette fenomenet ikke så utpreget som i godt skriftlig tysk. For eksempel kan man høre:

* «''Klaus ist erst heute morgen zurückgekommen vom großen Fest in der Sporthalle''»,
mens man på skriftlig tysk insisterer på
* «''Klaus ist erst heute morgen vom großen Fest in der Sporthalle zurückgekommen''».