Redigerer Troja (avsnitt)

== Ilios og Wilusa ==
Hendelsene beskrevet i Homers ''Iliaden'', selv dersom de er basert på historiske hendelser som skjedde 450 år før de ble nedskrevet, vil aldri kunne identifiseres helt med historiske eller arkeologiske fakta, selv om der var en by i bronsealderen på stedet som nå kalles Troja og selv om byen ble ødelagt av brann eller krig omtrent på den tiden trojanerkrigen skal ha skjedd.

Ingen tekst eller bruksgjenstand har blitt funnet på selve stedet som tydelig identifiserer bronsealderstedet. Dette skyldes antagelig byggingen av det hellenistiske Ilium (Troja IX) som ødela deler av det som mest sannsynlig inneholdt byarkivet. Et eneste segl fra en [[luvisk]] [[skriftrull]] har blitt funnet i et av husene. Dette beviser nærværet av skriftlig korrespondanse i byen, men ingen tekster finnes. Vår voksende forståelse av geografien i hettittimperiet gjør det svært sannsynlig at stedet korresponderer med byen ''Wilusa''. Men selv om dette aksepteres, er det selvfølgelig ikke bevis for det homeriske ''(W)ilion''.

Navnet ''Wilion'' eller ''Troja'' dukker ikke opp i greske nedtegnelser fra [[mykensk kultur|mykenske]] steder. Det mykenske Hellas i det 13. århundre f.Kr. hadde kolonisert det greske fastlandet og [[Kreta]] og var bare i ferd med å gjøre turer inn i Anatolia og etablere et brohode i [[Milet]] (''Millawanda''). Historiske ''Wilusa'' var en av ''Arzawa''-landene, i en løs allianse med hettittene, og skrevne referanser til byen er derfor forventet i hettittisk korrespondanse fremfor i arkivene i de mykenske palassene.

=== ''Iliadens'' status ===
Homers epos er ingen historisk korrekt beretning. [[Hevn]] står sentralt, og om Hektor var en kjærlig ektemann, var planen hans like fullt å hogge hodet av [[Patroklos]] (fordi han tok ham for å være Akilles) og sette det på stake.<ref>[https://www.cambridge.org/core/journals/classical-quarterly/article/abs/corpse-mutilation-in-the-iliad/FBA6F4F14EED34A92E2688A9D20A7EBA Maaike van der Plas: ''Corpse mutilation in the Iliad]</ref> Da Akilles omsider sluttet med sin [[likskjending]] av Hektors levninger, [[kremasjon|kremerte]] han like godt tolv trojanske fanger på Hektors likbål. Ikke en gang beskrivelsene fra [[slagmark]]en er korrekte: Øyeeplene faller ikke ut av hodet fordi folk får hodet hogd av; heller ikke «spruter» margen ut om noen får et hogg i [[torso]]. Guddommelig inngripen passerer heller ikke faktasjekk, som der Phoenix rømte hjemmefra og ble Akilles' lærer fordi hans mor hadde presset ham til å ha [[samleie]] med sin fars [[frille]]. I én versjon blindet faren ham, men en [[kentaur]] ([[Kheiron]]) ga Phoenix synet tilbake.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0548.tlg001.perseus-eng1:3.13.8 Om Phoenix, ''perseus]</ref>

=== ''Illaden'' som sagn ===
Det kan være en kjerne av historiske hendelser i fortellingene, men fravær av uavhengige arkeologiske beviser gjør at det umulig å skille fakta fra myter. Heller utgjør Homers fortellinger en syntese av mange gamle greske fortellinger om ulike beleiringer og felttog, blandet sammen i det greske minnet om «[[de mørke århundrer i Hellas|den mørke tiden]]» som fulgte etter dorernes invasjon og den mykenske sivilisasjonens kollaps. 

=== ''Iliaden'' som historie ===
Et annet syn er at Homer inngår i en ubrutt tradisjon av episk poesi som strakte seg 500 år tilbake til mykensk tid. Etter dette synet kan kjernen i fortellingen skildre et historisk felttog som fant sted rett før den mykenske sivilisasjon gikk under. Sagn og eventyr ble føyd til med tiden, men det er meningsfullt å se på arkeologiske og skriftlige funn som stammer fra ''Iliadens'' tid. Dette forklarer den geografiske kunnskapen om Troja, som riktignok kunne skaffes på Homers tid ved å besøke stedet, og på andre umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oversikten over skipene. Lingvistisk er noen få av versene svært gamle, siden de bare passer inn dersom de flyttes tilbake til [[mykensk språk|mykensk gresk]]. Det er en poetisk tradisjon som overlevde «de mørke århundrene». Selv om Homer var joner, røper ''Iliaden'' geografisk kunnskap om de mykenske grekerne og detaljer om fastlandet, men strekker seg ikke til de joniske øyer eller Anatolia. ''Iliaden'' kan gjengi overleveringer forfatteren kjente, uten at han la til sin egen geografiske kunnskap.